Frem til rundt 1950 ble personer med kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) anbefalt å unngå aktiviteter som fremprovoserte tung pust. De skulle være i ro og innånde frisk luft.
Men pusten gikk ikke lettere.
Noen år senere var kuren utholdenhetstrening, uten at det hjalp stort. Treningen krevde for mye av pusten til å gi gode fysiske forbedringer.
Så kom styrketrening, som i hvert fall mange kunne klare.
Nå mener Knut Sindre Mølmen på seksjon for helse- og treningsfysiologi på Høgskolen i Innlandet å ha funnet en mulig enda mer gjennomførbar løsning.
Mange har kols uten å vite det
Kols er et økende folkehelseproblem, både i Norge og ellers i verden. Sykdommen er av de vanligste årsakene til sykehusinnleggelser og død.
Særlig eldre som røyker eller har røyket jevnlig rammes.
Sykdommen har alvorlige konsekvenser, fra høyt sykefravær og tidlig pensjonering til kraftig svekket mobilitet og tidlig død. Svært mange har kols uten å vite det.
Hver 15. til 20. person i Norge – 150 000 – har kols. 10 000 av disse legges inn på sykehus hvert år. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er kols den sykdommen som øker raskest i verden, og innen 2030 vil kols være den tredje viktigste dødsårsaken internasjonalt.
Å bremse utviklingen av kols og ikke minst å beholde muskelstyrken er avgjørende for helsen og livskvaliteten.
Kols-rammede økte mest
Knut Sindre Mølmen fullførte nettopp sin doktorgrad ved Norges idrettshøgskole, om «D-vitamin, KOLS og styrketrening hos eldre». For folk med kols viser altså styrketrening seg spesielt nyttig.
– Styrketrening er enormt viktig for eldre, og ikke minst for kronisk lungesyke, men man må gjøre det riktig, forteller Mølmen.
Det betyr:
– Tren tøft og gjerne med bare ett bein av gangen hvis lungefunksjonen er veldig redusert. I tillegg er det viktig å få kyndig veiledning fra start.
I Mølmens studie ble drøyt 90 eldre personer rekruttert til en 30 uker lang studie; i 13 av disse ukene trente de styrke. Omtrent en tredjedel av deltakerne hadde kols, resten ikke.
Ingen av deltakerne hadde drevet systematisk med styrketrening tidligere.
Styrketreningen ble gjennomført med lette vekter på ett bein og tunge vekter på det andre, slik at det var lett å sammenlikne resultatene. Og de ble testet flittig.
– Sammenliknet med friske, var de svakere før oppstart på treningen, men de forbedret seg like mye eller mer enn de friske på alle testene vi gjennomførte, oppsummerer han.
Bryter med gammelt syn
Deltakerne ble målt både på antall kilo forbedring i muskelstyrke, altså hvor mye mer de klarte å løfte til slutt, og på prosentvis fremgang.
Fremgangen i antall kilo var lik mellom de friske og de kols-rammede, men de kols-rammede hadde faktisk den største prosentvise fremgangen, trolig delvis forklart av at utgangspunktet deres jo var dårligst.
– Dette bryter med den gamle forestillingen om at kols-rammede har mindre helsemessig gevinst av styrketrening enn det friske personer har, forteller Mølmen.
– Forestillingen bygger på at kols-rammede har høyere nivå av betennelse og lavere oksygennivå i kroppen enn friske, noe som gir dem redusert effekt av treningen.
Med ett bein
«Ettbeinstrening» - dette var mest sannsynlig en viktig nøkkel for å gjøre Mølmens treningsopplegg så vellykket. I tidligere forsøk har deltakere gjort styrkeøvelser på vanlig måte, med begge beina eller begge armene samtidig.
– Vi gjorde heller øvelsene med ett bein ad gangen. For kroppen er dette mindre energikrevende: De får trent muskulaturen mer optimalt uten å være begrenset av sin reduserte lungefunksjon, forklarer Mølmen.
– Resultatet var at pusten ikke satte noen stopper for dem. I hver øvelse gjorde de så mange repetisjoner de klarte, men da var det muskulaturen og ikke lungene som stoppet dem.
For å få god effekt av styrketrening er det godt kjent at man må gjennomføre øvelsene tungt nok, så man tar hardt i og ikke kan klare særlig mange flere repetisjoner i hver serie når man gir seg.
Men – effekten av å trene på denne måten er i hovedsak noe man har studert på unge, friske personer. Om eldre bør trene slik, eller om de også kan ha god effekt av lettere vekter, er lite undersøkt.
Mølmens deltakere gjennomførte styrketrening med både lette og tunge vekter. Begge treningsmotstandene viste seg å være effektive. Likevel argumenterer han for å gjennomføre styrketrening med tunge vekter.
– Selv om det kanskje kan virke bakvendt, er det lettere å gjennomføre tunge øvelser. Tenk deg at du trener med så lette vekter at du kan klare 30 repetisjoner, og så begynner det å gjøre vondt ved 18-20. Da krever det mye å fullføre!
Dessuten viste det seg at tunge vekter var mer effektivt enn lette vekter når det gjaldt å vedlikeholde skjelettstyrken.
– Bruk PT
For å gjennomføre treningen best mulig og unngå skader, mener han det er viktig å få god veiledning.
– Om man ikke kan øvelsene godt fra før, bør man ha en kyndig veileder, en personlig trener eller helse- og treningsterapeut, som kan hjelpe en i gang. Gjort på riktig måte vil styrketrening være livsforlengende!
I tillegg mener han man bør være obs på matinntaket for å få god effekt av styrketrening.
– Man må få i seg nok energi slik at man ikke går ned i vekt, da er det bedre å ha noen kilo ekstra. Og en vesentlig andel av energiinntaket bør bestå av proteiner.
– Dette betyr at både trening og rehabilitering av eldre bør legges om, med mer vekt på styrketrening?
– Ja, selv om det allerede skjer mye riktig på denne fronten, er nok dette enda viktigere enn mange er klar over. Nå vet vi også mer om hvorfor styrketrening er så gunstig.
Nyttig for flere
Disse funnene er ikke bare nyttige og effektive for rehabilitering av folk med nedsatt lungefunksjon, men mest sannsynlig gjelder det samme for personer med nedsatt hjertefunksjon, altså personer som lider av hjertesvikt, mener Mølmen.
Selv om trening ikke kan bedre lungefunksjonen i seg selv nevneverdig, viser studien at styrketrening er effektivt via andre mekanismer for å forbedre funksjonsevnen hos kols-rammede.
Bedret muskelstyrke og mer energiøkonomiske muskler gjør det enklere for kols-rammede å gjennomføre hverdagslige aktiviteter.
«Gammeldagse» treningsformer som gåing, bassengtrening eller ergometersykling krever også så mye av lungene at det i praksis er svært vanskelig å gjøre dem hardt nok til å få god treningseffekt av dem.
I tillegg er intensiv utholdenhetstrening svært ubehagelig å gjennomføre for kols-rammede.