Samler storfebønders erfaring med utmarksbeiting

Utmarksbeite er en viktig ressurs for norsk matproduksjon, men står ofte i konflikt med andre interesser. Nå får 5000 norske bønder et spørreskjema fra forskere på Høgskolen i Innlandet.

Bilder av kuer på en vei

UTMARK: Storfe på utmark kan være et koselig syn, men det er ikke uten utfordringer. Det skal forskere nå finne ut av

De som vet mest om utfordringene med storfe på utmarksbeite er bøndene selv, og nå kan de altså dele sine erfaringer.

Høgskolen i Innlandets avdeling for landbruksfag er midt oppe i forskningsprosjektet «Beiting i rovdyrskogen».

Den som leder arbeidet er førsteamanuensis Cecilie Dyngeland og hun oppfordrer storfebøndene til å svare.

– Hvert bidrag inn i erfarings- og kunnskapsbanken rundt storfe i utmark teller! Mer kunnskap gjør at storfebønder kan forbedre driften, og landbruksforvaltningen får et bedre grunnlag til veiledning, forteller hun.

Spørreundersøkelsen er utarbeidet i samarbeid med Innlandet Bondelag, medlemsorganisasjonen TYR og Statsforvalteren i Innlandet. 

Utfordringer i utmark

Portrettbilde av Cecilie Dyngeland
SVAR! Cecilie Dyngeland står i spissen for undersøkelsen hun håper flest mulig storfebønder vil svare på.

På utmarksbeite spiser sau og storfe fôrverdier tilsvarende en milliard kroner hvert år.

Utmarksbeiting bidrar til landets matsikkerhet og kan bidra til økt dyrevelferd, biodiversitet og lokal økonomi.

Men det finnes også mange utfordringer forbundet med storfe på utmarksbeite.

Tråkkskader i ungskog, uønsket besøk i hyttefelt, konflikter rundt beiteretten, og tap eller stress på grunn av rovdyr blir ofte nevnt i media.

Det er også færre gårder hvert år som bruker utmarka.

Utvikling av ny teknologi, som det virtuelle gjerdesystemet Nofence gjør det enklere å slippe dyrene i utmarka igjen. Dette er et eksempel på de mange mulighetene som finnes.

Økt norsk matproduksjon

Forskningsprosjektet ser på hvordan storfe på utmarksbeite kan bidra til økt matproduksjon, artsmangfold, skogrydding og dyrevelferd ved minst mulig tap og skader for andre interesser.

Elisabeth Gjems, leder i Innlandet Bondelag, utdyper hvorfor Norges Bondelag støtter prosjektet.

– Prosjektet skal gi kunnskap som også vi i Bondelaget kan bruke i vårt arbeid for å fremme tiltak som legger til rette for fortsatt utmarksbeite.

De som får spørreundersøkelsen er samtlige bønder som i senere år har brukt utmarka til storfe i Viken, Innlandet eller Trøndelag. Omkring 50% av alt storfe på utmarksbeite er i disse fylkene, i tillegg til flere rovdyrbestander og et intensivt skogbruk.

Medlemsorganisasjonen for norske storfekjøttprodusenter, TYR, ser også fram til denne erfaringssamlingen.

– Bruk av beite er viktig for legitimiteten til en bærekraftig norsk storfeproduksjon. Vi forventer at prosjektet gir kjøttfeprodusentene nyttige råd for beiting i utmark, sier Per-Sigve Lien i TYR.

For mer informasjon, vennligst kontakt:

Cecilie Dyngeland, forsker Høgskolen i Innlandet, cecilie.dyngeland@inn.no, tel: 918 80 040

Per-Sigve Lien, daglig leder TYR, per.sigve.lien@tyr.no, tel: 907 72 858

Elisabeth Gjems, leder Bondelaget Innlandet, elisabeth@ottershagen.no, tel: 979 76 033

Emneord: storfe, utmark, konflikter, spørreundersøkelse Av Ole Martin Ringlund
Publisert 1. nov. 2021 12:33 - Sist endret 1. nov. 2021 12:35