Kai Arne Hansen er førsteamanuensis innen musikkvitenskap og kjønnsstudier ved Institutt for kunstfag og kulturstudier på Høgskolen i Innlandet.
Nå er han tatt opp som en av 11 nye forskere fra hele landet i Akademiet for yngre forskere.
Totalt er det 40 medlemmer, som ifølge akademiets kriterier skal ha betydelig og selvstendig vitenskapelig eller kunstnerisk utviklingsarbeid å vise til samt ha markert seg aktivt og faglig innenfor eget fagfelt; være interessert i og ha mulighet til aktivt å delta i akademiets virke og ikke fyller mer enn 38 år i opptaksåret.
– Forskningen min er spisset inn mot populærmusikk, kjønn og identitet, og omfatter også de sosiale og kulturelle betydningene av teknologiske og medierelaterte samfunnsutviklinger, samt musikks rolle i barns oppvekst og sosialisering, sier Hansen til akademiets nettsider.
Maskulinitet og #metoo
Hansen har bakgrunn som musiker og musikkinteressert. Som forsker har han kombinert musikkvitenskapelige metoder med perspektiver fra fagfelt som kjønnsstudier, sosiologi og mediestudier.
De siste årene har han vært særlig opptatt av popartisters representasjoner av maskulinitet, samt hvordan rådende idéer knyttet til musikk, maskulinitet og kjønn kommer til uttrykk i offentligheten. I november kommer monografien Pop Masculinities: The Politics of Gender in Twenty-First Century Popular Music (Oxford University Press, 2021).
–Boka forsøker å belyse hvordan forventninger, holdninger og praksiser knyttet til maskulinitet har endret seg (eller bestått) i kjølvannet av Me Too-bevegelsens framvekst, sier Hansen.
Vil jobbe for likestilling
Akademiet for yngre forskere er finansiert av Det Norske Videnskaps-Akademi og Kunnskapsdepartementet og skal være tverrfaglig sammensatt, ha bred geografisk representasjon og jevn kjønnsfordeling. Det er del av en større «ungakademibevegelse» som har vokst fram det siste tiåret og har søsterorganisasjoner i hele verden.
Medlemmene i akademiet møtes på minst to samlinger i året på ulike steder i Norge.
Hansen sier til akademiets nettsider at han vil jobbe for økt likestilling, mangfold og inkludering ved norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Han er også opptatt av mer forutsigbare karriereveier og problemstillinger som midlertidighet, ferdighetstrening og hvordan institusjoner kan tilrettelegge for at yngre forskere kvalifiserer seg til vitenskapelige toppstillinger.
