Hudfargen som begrensning?

Hva er det å være norsk? Hva skal til for å bli oppfattet som norsk? Og er det så viktig?

Mange har vært opptatt av dette, og mange er opptatt av dette. At kjente folk tar opp temaet gir god drahjelp for å holde temaet aktuelt.

Som rapduoen Karpe – en av Norges mest populære grupper gjennom tidene - som nylig solgte ut ti smekkfulle Spektrum.

"Så jeg var broa mellom svart og hvit og
Alt imellom var som gråsonen på kartet mitt men
Vi kom oss gjennom og på veien fant vi trappen hit opp
Jeg nådde toppen så meg rundt og fant ut det va'kke helt hjem
Så hvor er hjem nå"

(Karpe / Påfugl)

I en nylig publisert artikkel i amerikanske Journal of Critical Mixed Race Studies tar professor Mari Rysst på Høgskolen i Innlandet opp disse utfordringene.

Rysst sitt fagfelt er barn og unge, særlig innvandrerbarn- og ungdom. De siste årene har hun blitt mer og mer interessert i den oppfatningen av at vi i Norge er fargeblinde, og at vi tror vi er så flinke til ikke å skille på hudfarge og opprinnelse.

– Vi er ikke fargeblinde selv om vi sier vi er det. Fordi du har et utseende som ikke er helt hvitt så vil du, sånn som det er i dag, slite med å bli akseptert som norsk hvis det er målet ditt, forteller Mari Rysst.

Artikkelen til høgskoleprofessoren har navnet "Stuck in their skin? Challenges of ethnic identity construction among children and youth of mixed race heritage in Norway”.

Ekstra utfordringer

Rysst ble bedt av tidsskriftet om å skrive en artikkel ut fra det hun hadde gjort av feltarbeid på en skole på Oslo øst. I tillegg brukte hun historiene som ble fortalt i boka «Third culture kids» av Aon Raza Naqvi fra 2019.

Boka forteller om hvordan innvandrerungdom og unge voksne opplever å vokse opp i Norge, og hvordan det er å vokse opp mellom kulturer.

29 forskjellige mennesker deler sine historier. Til sammen skaper de et portrett av et flerkulturelt Norge.

Rysst har i artikkelen sin spesielt sett på barn og unge som har foreldre der den ene er norsk og den andre ikke er fra Norge.

– De med mixed race-foreldre kan slite litt ekstra med å finne sin identitet sammenlignet med de som har to innvandrerforeldre. Grunnen er at de også føler seg knyttet til en etnisk norsk, eller hvit identitet, mens de samtidig aldri blir oppfattet som det, sier Rysst.

Uttrykket mixed race er et akseptert og etablert begrep i forskning på engelsk, der begrepet «race» også brukes. De norske ordene «rase» og «blandingsrase» er det mye mer problematisk å bruke, og helst skal man unngå å bruke dem.

Men det kan være en endring på gang her også.

Thomas Hylland Eriksen skrev en kronikk i Morgenbladet i 2019 med tittelen «Vi må snakke om rase». Der sier han at vi ikke klarer å bekjempe rasisme uten å snakke om rase.

Mari Rysst har forsøkt gjennom disse fortellingene å få fram hvordan de unge selv opplever om de føler seg norske. 

 – Det kan være problematisk for de som vokser opp i Norge med en fot i to kulturer – altså en norsk og en ikke-norsk. De blir oppdratt til begge deler, de vet ikke helt hvor de står og føler selv de blir møtt av andre på en annen måte enn det de føler seg selv.

You are a strong fucking banger

But not everyone will understand your wrapping

Too beige for brown, too black for white

(Sandeep Singh – fra diktet «Dear my mixed race kid)

Hvor kommer du egentlig fra?

Norge er en ung nasjon når det gjelder å håndtere dette med ulike utseender og ulike kulturelle bakgrunner. Det finnes mye litteratur på dette i USA der de har jobbet med temaet mye lenger enn oss.

Rysst mener det bør forskes mer på mixed race-temaer her til lands, og ikke minst bør det bli satt på den politiske agendaen i enda større grad enn i dag.

For det trengs skal vi tro de hun har snakket med i artikkelen. 

– Dette spørsmålet; men hvor kommer du egentlig fra? er et spørsmål som veldig mange blir spurt når de allerede har svart at de kommer fra et sted i Norge. Et spørsmål de får fordi de ser annerledes ut, sier Mari Rysst.

Disse unge som er født og oppvokst i Norge blir altså kategorisert som utlendinger av dem som ikke kjenner dem på grunn av hudfargen sin. 

– På hvilken måte opplever de du har snakket med at dette er slitsomt?

– Det blikket du får fra fremmede som ikke kjenner deg er annerledes enn slik du kjenner deg selv, og du får det hele tiden midt i fleisen. Jeg er visst ikke norsk eller slik jeg trodde jeg var, forteller Rysst.

Har trua på endring

Mange av dem som deler historiene sine i boka «Third culture kids» er kjente personer. Blant dem finner vi Chirag fra Karpe.

De to Karpe-kara Magdi og Chirag har alltid vært bevisst bakgrunnen sin og hvordan det flerkulturelle Norge fungerer.

Begge er oppvokst i Oslo. Magdis far er fra Egypt, mens mora er fra Stryn i Sogn og Fjordane. Chirag har to indiske foreldre.

Mari Rysst var selv på en av konsertene til Karpe i Oslo Spektrum og mener de har stor innflytelse.

– Karpe er jo et fantastisk eksempel og forbilder på den måten at de setter ord på ting som de har opplevd, og som veldig mange andre med lignende bakgrunn kjenner seg igjen i, sier Rysst.

Hun mener Karpe sine tekster og verdenen deres er veldig bra når det gjelder å fronte en framtid der vi ikke skal tenke så mye på dette lenger. Rysst selv har trua.

– Jeg er optimist og håper dette kommer til å endre seg. Er det så viktig å være norsk eller ikke-norsk? spør hun, og mener de unge med utenlandsk bakgrunn må lyttes mer til.

– Hva kan det du har kommet frem til brukes til?

– Jeg mener det kan brukes til å jobbe videre med akseptering av folk som ser annerledes ut. Hverdagsrasismen sitter fortsatt veldig sterkt mange steder, og den må vi bare fortsette å jobbe mot. I den grad vi vil jobbe med likhet og likeverd har i landet, må vi ta inn dette, avslutter professor Mari Rysst.

Kontaktinformasjon:

Mari Rysst

Professor og BUK-leder

E-post

mari.rysst@inn.no

Telefon

+47 61 28 80 65