Animasjoner viser hvordan elg, jerv og ulv beveger seg i landskapet

Ved hjelp av GPS-sendere følger forskere bevegelsene til elger, jerver og ulver. De ser også hvilke bytter ulven tar.   

Skjermdump av animasjon

Animasjonene visualiserer hvordan elg, jerv og ulv beveger seg og hvordan de samhandler med hverandre. Se videoer lenger ned i artikkelen (foto: skjermdump).

Prosjektet GRENSEVILT fokuserer på forvaltning av vilt i grenseområdene mellom Norge og Sverige i Innlandet, Dalarna og Värmland. Prosjektet er et samarbeid mellom Sveriges Lantbruksuniversitet og Høgskolen i Innlandet.

De siste tiårene har størrelsen på elgbestanden variert i regionen. Ulvebestanden ble etablert her på 1980-tallet og jerven har kommet tilbake de siste tiårene. Skogbruk og jakt har lenge hatt stor økonomisk verdi.

Men rovdyrenes retur fører til konflikter med kulturarven, blant annet konkurranse om jaktbart vilt. Lokalt medfører en tett elgbestand til kostnader for skogbruket på grunn av beiteskader.

I løpet av de siste fire årene har prosjektet bygget opp et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag for forvaltningen. Den belyser grenserelaterte problemstillinger om samspillet mellom kulturarv (jakt og skogbruk) og naturarv (elg, jerv og ulv).

Nettverk og kommunikasjon har stått sentralt under prosjektet. En del av kommunikasjonen er animasjoner basert på GPS-utstyrte dyr som illustrerer hvordan elg, ulv og ulv beveger seg og hvordan de samhandler med hverandre.

Elgen på tur

I to animasjoner kan du se hvordan den GPS-utstyrte elgen vandrer mellom ulike vinter- og sommerområder. Disse vandringene kan føre til at det mulige jaktuttaket og intensiteten av beiteskader fordeles ulikt mellom ulike forvaltningsenheter. Her kan du se hvordan de merkede elgene har migrert i 2018 og 2019.

Møter mellom elg og ulv

GRENSEVILT har også illustrert møter mellom den GPS-utstyrte elgen og GPS-utstyrte ulver i tre tilstøtende ulveterritorier. Du kan se det her.

Ulven og dens byttedyr

Elgen er ulvens hovedbytte, men både hjort og villsvin etablerer seg for tiden i ulvens utbredelsesområde. Her ser du hvordan ulven beveger seg og hvilke byttedyr den dreper i en studieperiode om vinteren. Dette er den første studien i Skandinavia hvor man har sett at ulven drepte fire forskjellige arter av klauvdyr.

Jerven er et åtseldyr som kan ha nytte av tilstedeværelsen av ulv ved å konsumere restene av byttet som ulven etterlater seg. Her ser du hvordan ulv og jerv beveger seg i forhold til hverandre i et eksempel hvor de to artene har overlappende hjemmeområder.

Jervens mat

I tillegg til å snylte på ulvenes byttedyr og slakterester fra elgjakten, dreper jerven også sitt eget bytte. Her er et eksempel hvor en hunn konsumerte blant annet mår og skogsfugl i løpet av noen sommeruker.

Jobber videre

I slutten av januar neste år kommer sluttrapportene fra GRENSEVILT-prosjektet.

Forskerne jobber også videre med grenseoverskridende problemstillinger i nært samarbeid med forvaltningen både på norsk og svensk side innenfor det toårige prosjektet GRENSEVILT 2. Dette inkluderer å bygge en felles kartportal på tvers av grensen, forskning på hvordan utbygging av påvirker atferd hos elg, jerv og ulv og en studie av jegeres holdninger til vindkraft.

GRENSEVILT er finansiert av det regionale EU-fondet Interreg Sverige-Norge.

Kontakt: 

Barbara Zimmermann 

Professor, Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi, HINN

E-post barbara.zimmermann@inn.no

Telefonnummer +47 62 43 08 70

Publisert 2. des. 2021 21:40 - Sist endret 10. mars 2022 14:57