Morten Walløe Tvedt

• Tvedt, Morten Walløe (2026). Kongelig resolusjon angående Røldal-Suldal kraftverk: Er kravene til begrunnelse overholdt? Fagbladet samfunn og økonomi. ISSN 1893-3009. 1(2026), s. 64–75. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kongelig resolusjon angående Røldal-Suldal kraftverk ga Lyse Kraft DA en evigvarende rett til kraftverkene og fallrettighetene.

• Tvedt, Morten Walløe (2025). Proposed changes in the standard material transfer agreement— Making it work as a contract, and future pitfalls. The Journal of World Intellectual Property. ISSN 1422-2213. 28(3), s. 1–19. doi: 10.1111/jwip.70008. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract In November 2025, the Governing Body of the Plant Treaty aims at agreeing to the measure to enhance the functionality of the Multilateral System for Plant Genetic Resources. Exchange of plant genetic resources is essential for progress in plant breeding. The negotiation of amendments to the current Standard Material Transfer Agreement (SMTA) of the International Treaty on Plant Genetic Resources for Food and Agriculture (ITPGRFA) stranded at its Governing Body 8 in Rome 2019, and the negotiation process was restarted by resolution 3/2022. Succeeding with the revision of the SMTA will be one of the politically important goals for the next Governing Body meeting. When the stake is political and high, there is a chance of compromising on the core details to make the system work as a tool of law. For the SMTA to oblige users of PGRFA to share benefits back to the global common through the Fund under the ITPGRFA, it is essential for the ITPGRFA to achieve its objectives. This article analyses the proposed changes in the SMTA as by July 2025 to assess whether it is likely to oblige users to contribute with user payments. It evaluates the “Subscription System” and the “Single Access System” respectively from contract law perspective to discuss the chance for increasing payments to the system. The methodology is to apply contract drafting literature to the proposals on the table and propose clarifications for a new SMTA. Only by being binding on the users, the SMTA can be expected to provide for user payments in the future.

• Tvedt, Morten Walløe (2022). Lessons from writing binding and enforceable ABS contracts : a contract solution to digital sequence data in ABS, Global transformations in the use of biodiversity for research and development : post nagoya protocol implementation amid unresolved and arising issues. Springer. ISSN 9783030887117. s. 621–635. doi: 10.1007/978-3-030-88711-7_22. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter gives a summary of long developed theoretical and practical analysis of how functional contracts regulating biological resources in research and development can be drafted. The overall perspective is how to use contract language with precision to capture what is happening in biotechnological research. A core challenge is how to draft the subject matter of the contract to capture the value of biological samples. The aim is to contribute to well-working non-monetary benefit-sharing, which is often referred to as the most important part of ‘access and benefit-sharing’. It outlines basic guidance on how to draft a contract that has been neglected in drafting ABS contract. Applying these ‘golden rules’ of contract drafting will increase precision and thereby the chance of achieving the objectives of the contract. Also the text outlines proposals for a contract-approach to the challenge of digital sequence data.

• Tvedt, Morten Walløe (2021). A contract‐law analyses of the SMTA of the Plant Treaty : can it work as a binding contract? The Journal of World Intellectual Property. ISSN 1422-2213. 24(1-2), s. 83–99. doi: 10.1111/jwip.12180. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Standard Material Transfer Agreement (SMTA) of the Plant Treaty is the primary legal tool for making monetary benefit sharing work. International public law, including the International Treaty on Plant Genetic Resources for Food and Agriculture (ITPGRFA), is binding on states and have no legally binding effect on private companies. Access and benefit‐sharing, both under the ITPGRFA and the convention on biological diversity (CBD), aim at altering the actions of private users and companies. This article analyses the SMTA from a contract‐law perspective raising the question whether the SMTA can work as a binding contract? For a contract to work it must establish legally binding and enforceable obligations on a user of plant genetic resources. The method is to analyse the current SMTA from a contract legal language perspective. It will investigate, ways of coining the obligations in the wording, unclear trigger‐points, lack of remedies against breach of contract and limited enforcement mechanisms can explain lack of user payment. It will draw on contract‐law research to outline possible ways forward to an improved SMTA. The main aim is to contribute to a future improvement of a second generation SMTA.

• Humphries, Fran; Gottlieb, Hiroko Muraki; Laird, Sarah; Wynberg, Rachel; Lawson, Charles & Rourke, Michelle [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2020). A tiered approach to the marine genetic resource governance framework under the proposed UNCLOS agreement for biodiversity beyond national jurisdiction (BBNJ). Marine Policy. ISSN 0308-597X. 122(December), s. 1–14. doi: 10.1016/j.marpol.2020.103910. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Developing a governance framework for Marine Genetic Resources (MGRs) is a crucial element of the proposed treaty on the conservation and sustainable use of marine biodiversity in areas beyond national jurisdiction (BBNJ). Negotiating countries’ positions on MGRs, including questions on the sharing of benefits from their use, range from no regulation to elaborate infrastructure for access and benefit sharing (ABS) of all MGRs. This article proposes a Tiered Approach to MGR governance that finds a middle ground between negotiating countries’ positions on ABS and aims to foster scientific research on samples and data, protect traditional and local knowledge, promote consistency with existing ABS frameworks within national jurisdiction and address conservation gaps including the absence of a biosafety framework. This practical activities approach to MGR governance provides an alternative to the ‘one size fits all’ approach to ABS currently under negotiation with range of governance options more suited to ABNJ’s unique environmental and geo-political conditions. These include an ABNJ Activity Notification and Monitoring System, a Facilitated Information and Sample Sharing Hub, an ABNJ Benefit Sharing System and an End-user Due Diligence approach to monitoring and benefit sharing. This article concludes that MGR governance should implement the United Nations Convention on the Law of the Sea’s vision for an ‘equitable and efficient’ utilisation of resources and protection of the marine environment, offering a range of tools and approaches that complement ABS, but that are more diverse and flexible than the ABS concept alone

• Tvedt, Morten Walløe (2020). Marine Genetic Resources: a Practical Legal Approach to Stimulate Research, Conservation and Benefit Sharing. I Banet, Catherine (Red.), The Law of the Seabed: Access, Uses, and Protection of Seabed Resources.. Brill | Nijhoff. ISSN 9789004391567. s. 238–254. doi: 10.1163/9789004391567_013. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In September 2018, the negotiation of a new international legally binding instrument (ILBI) for the Area Beyond National Jurisdiction (ABNJ) took the first really concrete steps under the United Nations Convention on the Law of the Sea (UNCLOS). The ultimate objective of this chapter is to identify the legal elements required for a functional model of a binding access and benefit sharing system that also promotes global research and development based on marine genetic resources. This chapter contributes to the debate by identifying the legal solutions to the system being proposed. After having looked at the practical system, this chapter reviews the legal tools that are already available without amending the UNCLOS, and, based on a review of the bioprospecting activities envisaged, review the set of key obligations related to registering of samples and depository in a repository. The chapter ends with a discussion of the necessary institutional framework, before summarizing the solution proposed.

• Myking, Tor; Tvedt, Morten Walløe & Karlsson, Bo (2017). Protection of forest genetic resources by intellectual property rights – exploring possibilities and conceivable conflicts. Scandinavian Journal of Forest Research. ISSN 0282-7581. 32(7), s. 598–606. doi: 10.1080/02827581.2017.1293151. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The world’s need for industrial wood is expected to greatly increase in coming decades. Somatic embryogenesis (SE) is a way in which an almost unlimited number of genetically identical plants (clones) can be produced from a single mother plant/seed, and it offers an effective way to convey the genetic gain obtained in breeding to the planting stock. As cultures or methods of SE, for example in Norway spruce (Picea abies), may become the subject of intellectual property rights (IPRs), a legal conflict may arise between the right holder and the rights of the general public covered by the Every man’s rights to freely sample, for example, forest genetic resources (FGRs). Various IPR systems may be relevant for the protection of SE material in forestry, but they possibly differ in how well sufficient genetic variation can be encompassed by protection claims. We therefore specifically advocate awareness of genetic variation in future SE-related IPR claims in forestry, and argue that process patents are most applicable. In face of the bioeconomy, it is mandatory to be aware of the possible conflicts between IPRs and rights of the public to FGRs, and the genetic variation of future IPR-protected SE material in forestry.

• Tvedt, Morten Walløe & Forsberg, Ellen-Marie (2017). The room for ethical considerations in patent law applied to biotechnology. The Journal of World Intellectual Property. ISSN 1422-2213. 20(5-6), s. 160–177. doi: 10.1111/jwip.12087. Fulltekst i vitenarkiv
• Tvedt, Morten Walløe (2017). Legal and Ethnoecological Components of Bioprospecting. I Paterson, Russel & Lima, Nelson (Red.), Bioprospecting: Success, Potential and Constraints. Springer. ISSN 9783319479354. s. 15–28. doi: 10.1007/978-3-319-47935-4_2. Fulltekst i vitenarkiv
• Rosendal, Kristin; Myhr, Anne Ingeborg & Tvedt, Morten Walløe (2016). Access and Benefit Sharing Legislation for Marine Bioprospecting: Lessons From Australia for the Role of Marbank in Norway. The Journal of World Intellectual Property. ISSN 1422-2213. doi: 10.1111/jwip.12058. Fulltekst i vitenarkiv
• Tvedt, Morten Walløe; Eijsink, Vincentius Gerardus Henricus; Steen, Ida Helene; Strand, Roger & Rosendal, Guri Kristin (2016). The missing link in ABS: The relationship between resource and product. Environmental Policy and Law. ISSN 0378-777X. 46(3-4), s. 227–237. Fulltekst i vitenarkiv
• Rosendal, Guri Kristin; Myhr, Anne Ingeborg & Tvedt, Morten Walløe (2016). Access and Benefit Sharing legislation for marine bioprospecting: Lessons from Australia for the role of Marbank in Norway. The Journal of World Intellectual Property. ISSN 1422-2213. 19(3-4), s. 86–98. doi: 10.1111/jwip.12058. Fulltekst i vitenarkiv
• Rosendal, Guri Kristin & Tvedt, Morten Walløe (2015). Biological diversity. I Pattberg, Philipp & Zelli, Fariborz (Red.), Encyclopedia of Global Environmental Governance and Politics. Edward Elgar Publishing. ISSN 9781782545781. s. 322–328. Fulltekst i vitenarkiv
• Tvedt, Morten Walløe (2015). Norwegian experiences With ABS. I Coolsaet, Brendan; Batur, Fulva; Broggiato, Arianna; Pitseys, John & Dedeurwaerdere, Tom (Red.), Implementing the Nagoya Protocol. Brill | Nijhoff. ISSN 9789004293205. s. 175–193. doi: 10.1163/9789004293212_009. Fulltekst i vitenarkiv
• Tvedt, Morten Walløe (2015). Changes in the Plant Treaty - How Can Benefit Sharing Happen and the Link to Intellectual Property Rights - Assessing the Mutually Supportiveness. Law, Environment and Development Journal. 11(1), s. 21–34. Fulltekst i vitenarkiv
• Tvedt, Morten Walløe (2015). Access to Plant Genetic Resources - Legal Questions for Material on its Way into the Multilateral System of the Plant Treaty. Law, Environment and Development Journal. 11(1), s. 35–50. Fulltekst i vitenarkiv
• Bavikatte, Kabir & Tvedt, Morten Walløe (2015). Beyond the Thumbrule Approach: Regulatory Innovations for Bioprospecting in India. Law, Environment and Development Journal. 11(1), s. 1–20. Fulltekst i vitenarkiv
• Vidas, Davor; Fauchald, Ole Kristian; Jensen, Øystein Hønsi & Tvedt, Morten Walløe (2015). International law for the Anthropocene? Shifting perspectives in regulation of the oceans, environment and genetic resources. Anthropocene. 9, s. 1–13. doi: 10.1016/j.ancene.2015.06.003. Fulltekst i vitenarkiv
• Tvedt, Morten Walløe & Schei, Peter Johan (2014). The term ‘genetic resources’: flexible and dynamic while providing legal certainty? I Oberthür, Sebastian & Rosendal, Guri Kristin (Red.), Global Governance of Genetic Resources: Access and Benefit Sharing after the Nagoya Protocol. Routledge. ISSN 9780415656252. Fulltekst i vitenarkiv
• Tvedt, Morten Walløe (2014). Beyond Nagoya: Towards a Legally Functional System of Access and Benefit-sharing. I Oberthür, Sebastian & Rosendal, Guri Kristin (Red.), Global Governance of Genetic Resources: Access and Benefit Sharing after the Nagoya Protocol. Routledge. ISSN 9780415656252. Fulltekst i vitenarkiv
• Rosendal, Guri Kristin; Olesen, Ingrid & Tvedt, Morten Walløe (2014). Balancing ABS and IPR governance in the aquaculture sector. I Oberthür, Sebastian & Rosendal, Guri Kristin (Red.), Global Governance of Genetic Resources: Access and Benefit Sharing after the Nagoya Protocol. Routledge. ISSN 9780415656252. s. 196–212. Fulltekst i vitenarkiv
• Jørem, Ane & Tvedt, Morten Walløe (2014). Bioprospecting in the High Seas: Existing Rights and Obligations in View of a New Legal Regime for Marine Areas beyond National Jurisdiction. The International Journal of Marine and Coastal Law. ISSN 0927-3522. 29(2), s. 321–343. doi: 10.1163/15718085-12341319. Fulltekst i vitenarkiv
• Rosendal, Guri Kristin; Olesen, Ingrid & Tvedt, Morten Walløe (2013). Evolving legal regimes, market structures and biology affecting access to and protection of aquaculture genetic resources. Aquaculture. ISSN 0044-8486. 402, s. 97–105. doi: 10.1016/j.aquaculture.2013.03.026. Fulltekst i vitenarkiv
• Tvedt, Morten Walløe (2013). Disentangling Rights to Genetic Resources Illustrated by Aquaculture and Forest Sector. Law, Environment and Development Journal. 9(3), s. 3–20. Fulltekst i vitenarkiv
• Tvedt, Morten Walløe (2013). Patent Protection for Inventions Related to Farmed Fish in Norway and the EPO. I Culver, Keith & O'Doherty, Kieran (Red.), Fishing and Farming Iconic Species. Cod and Salmon and Social Issues in Genomic Science. Captus Press Inc.. ISSN 9781553222989. s. 160–182. Fulltekst i vitenarkiv
• Tvedt, Morten Walløe & Jørem, Ane (2013). Bioprospecting in the High Seas: Regulatory Options for Benefit Sharing. The Journal of World Intellectual Property. ISSN 1422-2213. 16(3-4), s. 150–167. doi: 10.1002/jwip.12010. Fulltekst i vitenarkiv
• Tvedt, Morten Walløe (2013). Common Pools in Aquaculture – Exploring Patent Law, ABS and Sui Generis Options. I Kamau, Evanson Chege & Winter, Gerd (Red.), Common Pools of Genetic Resources: Equity and Innovation in International Biodiversity Law. Routledge. ISSN 9780415537674. Fulltekst i vitenarkiv
• Tvedt, Morten Walløe (2012). Kan tilgang til og godefordeling ved bruk av genetiske ressurser bidra til biologisk mangfold? Pro Natura : Festskrift til Hans Christian Bugge på 70-årsdagen 2012. Universitetsforlaget. ISSN 9788215019536. s. 518–530. Fulltekst i vitenarkiv
• Tvedt, Morten Walløe & Fauchald, Ole Kristian (2011). Implementing the Nagoya Protocol on ABS: A Hypothetical Case Study on Enforcing Benefit Sharing in Norway. The Journal of World Intellectual Property. ISSN 1422-2213. 14(5), s. 383–402. doi: 10.1111/j.1747-1796.2011.00424.x. Fulltekst i vitenarkiv
• Tvedt, Morten Walløe (2011). Patent law and bioprospecting in Antarctica. Polar Record. ISSN 0032-2474. 47(240), s. 46–55. doi: 10.1017/S0032247410000045. Fulltekst i vitenarkiv
• Tvedt, Morten Walløe (2010). One Worldwide Patent System: what's in it for developing countries? Third World Quarterly. ISSN 0143-6597. 31(2), s. 277–293. doi: 10.1080/01436591003711991. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Tvedt, Morten Walløe (2025). Å skrive jus til eksamen. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202759148. 264 s. doi: https:/utdanning.cappelendamm.no/_a-skrive-jus-til-eksamen-morten-walloe-tvedt-9788202759148. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  For å gjøre en god eksamen må du ha både form og innhold på plass. Innholdet lærer du ved å studere enkeltfagene. Formen finner du ved å trene på å skrive. Denne boken gir deg veiledning i å fremstille gode juridiske resonnementer skriftlig. Siden boken kom i 2000 har Å skrive jus til eksamen blitt en klassiker og et must for alle som vil lære å skrive god jus. Boken legger stor vekt på å synliggjøre sammenhengen mellom rettskildelæren og hvordan du kan bygge opp gode juridiske resonnementer. I denne utgaven av boken kommer denne sammenhengen tydeligere frem ved at boken har fått et nytt kapittel om juridisk metode. For at du skal få maksimalt utbytte av boken, må du bruke den aktivt i kombinasjon med egen skrivetrening. Boken passer for ferske og videre­komne studenter ved alle juridiske læresteder. Den er skreddersydd for deg som er helt ny på jusen og for deg som bare skal ta noen få juskurs, men ønsker å bli god i juridiske metode og skriving. I denne femte utgaven av Å skrive jus til eksamen er boken bygget ut med et nytt kapittel om juridisk metode. Metodekapittelet er skrevet for å gi deg som er ny jusstudent eller tar etterutdanningskurs en introduksjon til hvordan jurister går frem når de bruker rettskildene.

• Tvedt, Morten Walløe (2024). Norsk statsrett i en europeisk og internasjonal rettsorden. Gyldendal Akademisk. ISBN 9788205415430. 496 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Kamau, Evanson Chege (2022). Global transformations in the use of biodiversity for research and development : post nagoya protocol implementation amid unresolved and arising issues. Springer. ISBN 9783030887117. 680 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Enough laws have been enacted since the adoption of the Nagoya Protocol on access and benefit-sharing to permit a study which is capable of accurately portraying the status quo of national implementation of the Protocol and the ensuing practice, emerging challenges and how countries are coping with them. This book, one of the first to present such a study, uniquely combines an examination of the new laws and practice and how they comply with the Nagoya Protocol; of issues not yet resolved by the Protocol and which solutions are being explored; and of how research and development is responding to the new situation. In addition, it proposes solutions to selected questions on ABS based on real-world and hypothetical cases, which could instigate litigation. Written by a team of expert academics and practitioners in the field, this book makes a valuable contribution to academic and policy debates and to academic literature on international environmental law, international biodiversity law, international property law, climate law and the law of indigenous populations. It also offers a reference guide for practicing lawyers in the area of ABS.

• Tvedt, Morten Walløe (2022). Lærebok i forvaltningsrett. Gyldendal Akademisk. ISBN 9788205492585. 592 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Young, Tomme Rosanne & Tvedt, Morten Walløe (2017). Drafting Successful Access and Benefit-sharing Contracts. De Gruyter Brill. ISBN 9789004356566. 420 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Tvedt, Morten Walløe (2026). Erik Solheim angriper rettsstaten. Det er ingenting morsomt ved det | Subjekt. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tidligere bistandsminister Solheim (SV) er første person ut i Epstein-høringene. Å angripe høringene og kalle kritikken «humoristisk» vitner om svært dårlig dømmekraft, skriver Morten Walløe Tvedt.

• Tvedt, Morten Walløe (2026). Et angrep på rettsstaten | Klassekampen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den 30. september starter de såkalte Epstein-høringene i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Den første til å møte er tidligere statsråd Eir...

• Tvedt, Morten Walløe (2026). Professor om Erik Solheims Epstein-utspill: – Utidig angrep på rettsstaten. [Journal]. NTB, og en serie media. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Erik Solheim har omtalt Stortingets Epstein-høring neste uke som en «absurd overreaksjon».

• Tvedt, Morten Walløe (2026). Forvaltningsrettkonferansen 2026 - Universitetet i Innlandet. doi: https:/www.inn.no/arrangementer/forvaltningsrettskonferansen/2026/index.html. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Foredraget handlet om en fortolkning av reglene om begrunnelse av enkeltvedtak i den nye forvaltningsloven. Foredraget inneholdt en sammenstilling av forarbeider til denne nye loven. Endelig var temaet å se på forholdet mellom den endrede loven og eldre rettspraksis.

• Tvedt, Morten Walløe (2026). Grunnloven mangler gode nok regler som kan stille de med makt til ansvar | Subjekt. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er på tide å forbedre de rettslige mekanismene for å kunne stille de med makt i Norge til rettslig ansvar, skriver jusprofessor Morten Walløe Tvedt.

• Tvedt, Morten Walløe & Gustafson, Torill Frislid (2026). – Matlary nedvurderer folket | Subjekt. [Internet]. Subjekt.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kan Norge bli medlem av EU uten folkeavstemning? To professorer er dypt uenige om demokratiet, Grunnloven og folkets rolle.

• Tvedt, Morten Walløe (2026). Bør en maktutredning finansieres av makten selv? Selvfølgelig ikke | Subjekt. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Universitetene har akademisk frihet og tid satt av til forskning. La oss etablere et uformelt nettverk for maktutredningsforskning, skriver Morten Walløe Tvedt.

• Tvedt, Morten Walløe & Hove, Joakim (2026). Makten flyttes fra Stortinget. doi: https:/www.youtube.com/watch?v=J-ei5ftSOto. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvordan flytter makten seg i Norge – og hvem sitter egentlig igjen med kontrollen? I denne episoden av Refleksjonsrommet snakker vi om hvordan makt gradvis flyttes fra Stortinget til regjeringen, videre til byråkratiet – og i mange tilfeller også ut av Norge gjennom internasjonale avtaler og regelverk. Vi går inn i spørsmål om EØS, WHO, NAV-skandalen, smittevernloven og sivilbeskyttelsesloven, og ser på hva som skjer når stadig flere viktige beslutninger tas gjennom forskrifter, departementer og direktorat – i stedet for gjennom åpen behandling i Stortinget. Hvorfor er det så viktig om noe vedtas av Kongen i statsråd eller delegeres videre til forvaltningen? Hva skjer med demokratiet når ansvaret blir uklart? Og hvorfor virker det som om Stortinget i stadig mindre grad bruker sin viktigste oppgave: å kontrollere makten?

• Skårdalsmo, Kristian & Tvedt, Morten Walløe (2025). Hun stoppet kriseloven: – Mange uavklarte spørsmål – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet. [Internet]. nrk.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Jusprofessoren som bidro til å stoppe kriseloven, sier det nå er greit å vedta den. Men hun ser fortsatt svakheter og er sterkt kritisk til prosessen.

• nyhus, håvard & Tvedt, Morten Walløe (2025). Framleis sjødeponi i Førdefjorden: – Farleg å ta sigeren på forskot – NRK Vestland. [Internet]. Nrk.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Miljørørsla jublar over «historisk siger», men det er ikkje slutt på å tømme gruveavfall i Førdefjorden med det fyrste.

• Tvedt, Morten Walløe (2025). Debatt: Hvem tar regningen for EU-direktivene? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ap vil at tre EU-direktiver skal gjennomføres i Norge, men hva direktivene konkret vil bety for industrien og innbyggere, får vi høre lite om.

• Tvedt, Morten Walløe (2025). Sivilbeskyttelsesloven mangler fortsatt én helt kritisk sikkerhetsventil | Subjekt. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Endringene av sivilbeskyttelsesloven er kosmetiske. Loven rokker fortsatt ved maktbalansen i norsk rett, skriver Morten Walløe Tvedt.

• Tvedt, Morten Walløe (2025). Stortinget må kunne oppheve beordringene | Klassekampen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mandag 16. juni ble Sivilberedskapsloven vedtatt med noen små endringer. Men loven mangler én viktig setning: «Stortinget kan oppheve enhver bestemmel...

• Tvedt, Morten Walløe (2025). Sivilbeskyttelsesloven, Stortinget | Den svært inngripende loven mangler en enkel setning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tirsdag 10. juni vedtok Stortinget hvilke endringer som skal gjøres i det opprinnelige lovforslaget. Den endelige loven skal vedtas mandag 16. juni. Den svært inngripende loven mangler en enkel setning: «Stortinget kan oppheve enhver bestemmelse gitt i medhold av denne lov.»

• Tvedt, Morten Walløe (2025). Lover kan ikke skrives eller omskrives i lukkede rom. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dag tirsdag 10. juni behandles Sivilbeskyttelsesloven på nytt. Nå er endringene diskutert i Stortinget. Men ennå er ikke forslagene tilgjengelige på stortings hjemmeside. Du husker kanskje den loven som ble vedtatt en gang før påske og deretter stoppet? Etter innsats fra professor Benedikte Moltumyr Høgberg. KSU.NO er et nettmagasin med hjerte for Kristiansund og Nordmøre

• Wee, Wolfgang & Tvedt, Morten Walløe (2025). Kriselover, WHO og Demokratiets Kollaps - Norsk Statsrett. doi: https:/www.youtube.com/watch?v=1UkKZAWn7lA. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne podcasten presenteres boken Norsk Statsrett.

• Hove, Joakim & Tvedt, Morten Walløe (2025). Rettslige endringer som utfordrer demokrati og rettsstat. doi: https:/www.youtube.com/watch?v=eDBwpcHmVoE. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne podcasten handler om sivilbeskyttelsesloven. Loven ble vedtatt i juni 2025.

• Tvedt, Morten Walløe (2025). Lovfesting av vilkårslæren, misbrukslæren, samt domstolskontroll med forvaltningsavgjørelser. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Foredrag om nye bestemmelser i forvaltningsloven.

• Tvedt, Morten Walløe (2025). Delegation af lovgivningskompetence til forvaltningen (forskrifthjemler). Fulltekst i vitenarkiv
• Tvedt, Morten Walløe (2025). The prospects of the WIPO Treaty on GR and aTK to contribute to benefit sharing. doi: https:/www.tickettailor.com/events/schooloflawuniversityofleeds/1642081. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The paper assesses the substantive obligation in the “WIPO TREATY ON INTELLECTUAL PROPERTY, GENETIC RESOURCES AND ASSOCIATED TRADITIONAL KNOWLEDGE” in the light of its objectives according to Article 1: Will the substantive obligations secure/ fulfil the objectives? The analysis will also look at whether the WIPO Treaty is likely to contribute to benefits shared with ILCs or to conservation purposes. The two substantive articles that will be scrutinized in these perspectives are Article 3 and Article 5. These discussions will first compare the objectives with the obligations regarding disclosure. This assessment will compare the objectives with the tools provided for in Article 3.

• Tvedt, Morten Walløe (2025). How can laws regulate non-safty for gene-editing in animals. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper explores non-safty regulation options for gene-editing in animals. It will explore different manners or types of uses that gene editing can be applied to animals. Currently, there is a tendency of applying gene-editing to living organisms. In parallel there are ongoing regulatory works on the preparatory level exploring new or amended manners to regulate these techniques compered existing biosecurity laws. The paper explores three levels of law: International Public Law; European Law and the Norwegian law: First at the international law level, there are at least three areas that are interesting to explore: the Cartegena Protocol and other relevant law-making I the CBD; any norm-building discussions in the FAO that are relevant to safe guarding nature in the case of gene-editing; and trade-rules in the WTO. At the European level this paper will explore the EU-law-making processes. There is a pre-preparatory work commissioned by the government of Norway discussing these techniques. The thesis is that the manner in which non-safty regulations are formulated and applied to edited animal respectively in a laboratory, in open production use, or introduction is nature, will be of importance for the long-term manner protection of air, ocean and land can be assured.

• Myskja, Bjørn Kåre; Winther, Hannah; Blix, Torill Pauline Bakkelund; Myhr, Anne Ingeborg & Tvedt, Morten Walløe (2024). Genredigering, patent og dyrevelferd. Fulltekst i vitenarkiv
• Tvedt, Morten Walløe (2022). «Fullvaksinert» i dag – «uvaksinert» i morgen. Dagens næringsliv. ISSN 0803-9372. s. 38–39. Fulltekst i vitenarkiv
• Holmøyvik, Eirik; Tvedt, Morten Walløe & Sterud, Kristine (2021). Overrasket over at ikke flere har saksøkt staten. [Internet]. nrk.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Tvedt, Morten Walløe (2021). Midlertidig krisejus blir til varige endringer. s. 9–9. Fulltekst i vitenarkiv
• Tvedt, Morten Walløe & Knutsen, Torgeir (2021). Dette er den betente striden om oppskriften på vaksine: – En tiårig kamp mellom rike og fattige land. [Journal]. Aftenposten. Fulltekst i vitenarkiv
• Tvedt, Morten Walløe; Furustøl, Heidi & Hessen, Frida Daae (2021). Hytteeiere i Sverige fortviler: – Vi er ikke et demokrati lenger. [Internet]. tv2.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mandag startet ankesaken mellom Helse- og omsorgsdepartementet, og flere norske hytteeiere med hytte i Sverige.

• Tvedt, Morten Walløe (2021). Demokratiet på prøve : hytteforbudet i Sverige blir en test for regjeringen og domstolene. Nationen. ISSN 0805-3782. Fulltekst i vitenarkiv
• Rosendal, Kristin; Andersen, Elise Regine; Prip, Christian; Tvedt, Morten Walløe; Westengen, Ola & Ramanna-Pathak, Anitha [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2021). Governing crop genetics: How to untie the knot of ownership, control and circulation of suitable seeds. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Day one we present topical legal developments at international and regional levels. The Governing Body of the International Treaty on Plant Genetic Resources for Food and Agriculture is debating changes in the Multilateral System of Access and Benefit-sharing and the EU is moving toward more lenient seed regulations. A case study from India discusses implications for domestic germplasm exchange. Day two we present in-depth country studies of seed-/gene banks from the local to the global levels with examples from Nepal, India, Armenia, and a study of the rescue operation of Syrian seeds by ICARDA and the Svalbard Global Seed Vault.

• Tvedt, Morten Walløe (2021). Midlertidig krisejus blir til varige endringer. s. 36–36. Fulltekst i vitenarkiv
• Furustøl, Heidi; Tvedt, Morten Walløe; Graver, Hans Petter; Halle, Jostein; Høgberg, Benedikte Moltumyr & Gjersøe, Ine Schwebsav Peder (2021). Nekter å gi seg : mangler rundt 400 000 kroner for å ta hyttesak til Høyesterett. [Journal]. VG. Fulltekst i vitenarkiv
• Tvedt, Morten Walløe (2021). Demokratiet er på prøve i Borgarting når saken om karantene for hytteeiere i Sverige starter. Juridika Innsikt. Fulltekst i vitenarkiv
• Tvedt, Morten Walløe (2021). New propagation techniques for forest trees - conceivable conflicts with patenting. Fulltekst i vitenarkiv
• Sørdal, Orna; Tvedt, Morten Walløe; Stensland, Marianne & Breidlid, Christian (2021). Ekteparet har ikke sett barnebarna på to år. [Journal]. Aftenposten. Fulltekst i vitenarkiv
• Tvedt, Morten Walløe & Vermes, Thomas (2021). Den norske laksen er blitt tysk. [Internet]. abc nyheter. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I 40 år samlet de inn gener fra alle norske lakseelver og skapte oppdrettslaksen. Så solgte de materialet til Tyskland. Over hele verden er det kamp om kontrollen over matgener - til korn, gris, ku eller fisk.

• Tiller, Tony Christian; Tvedt, Morten Walløe; Graver, Hans Petter; Bjørlo, Alfred; Haltbrekken, Lars & Leirset, Øyvind [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2021). Her legg dei betong medan staten vurderer om dei skal få lov. [Internet]. nrk.no/vestland. Fulltekst i vitenarkiv
• Rosendal, Kristin; Andersen, Elise Regine; Skedsmo, Pål; Prip, Christian; Tvedt, Morten Walløe & Westengen, Ola (2021). Suitable Seeds. Genbanker og dugelige såfrø. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bakgrunnen for Suitable Seeds-prosjektet er de raske endringene i klimatiske forhold som gjør verdens befolkning stadig mer avhengig av dugelig såfrø for å opprettholde matsikkerheten. Med dugelige såfrø tenker vi på mangfoldet av såfrø som er nødvendig for å utvikle og videreutvikle matplanter som kan tilpasse seg klimautfordringene, sykdom og skadedyr. Norge har gjennom mange tiår vært en pådriver og brobygger i å sikre bevaring av, godefordeling og rettferdig tilgang til såfrø. Frøhvelvet på Svalbard er et godt eksempel på dette. Samtidig blir sterke multinasjonale selskaper stadig mer dominerende innen såfrøindustrien og påvirker rammebetingelsene for såfrøsektoren (bl.a. patentsystemer, planteforedlerrettigheter og såfrølover). Tilgangen til frømaterialet påvirkes av et økende omfang reguleringer som er i stadig endring.

• Tvedt, Morten Walløe & Hovde, Katharina (2021). Jurist: – Kan være ulovlig. [Journal]. Romsdals Budstikke. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fylkeskommunen endrer til alternativ skoledebatt - få dager før oppstart. Ungdomspartiene protesterer mot beslutning - møter opp som planlagt

• Tvedt, Morten Walløe (2020). Tangens inhabilitet blir et problem. www.rbnett.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Tvedt, Morten Walløe & Linderud, Espen (2020). Nicolai Tangen kan bli inhabil ved valg av eksterne forvaltere. [Journal]. dn.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Tvedt, Morten Walløe (2020). Hvem eier dine gener? s. 8–8. Fulltekst i vitenarkiv
• Støre, Jonas Gahr; Tvedt, Morten Walløe; Arnstad, Marit; Graver, Hans Petter & Sørenes, Kjetil Magne (2020). Arbeiderpartiet åpner for å droppe koronaloven. Det kan gi Stortinget mindre makt over krisetiltak, advarer jurist. [Journal]. Aftenposten. Fulltekst i vitenarkiv
• Tvedt, Morten Walløe (2020). Smitteappen bør inn i bedre rettslige rammer. Agenda Magasin. Fulltekst i vitenarkiv
• Tvedt, Morten Walløe; Stanghelle, Harald & Sollund, Sigrid (2020). Ny kriselov skal gi regjeringen fullmakt til å handle raskere. [Radio]. NRK P2 Dagsnytt atten. Fulltekst i vitenarkiv
• Tvedt, Morten Walløe & Waagbø, Arild Johan (2020). Takker juristkolleger for høy beredskap og journalister for åpne dører. [Journal]. Panorama : nettavis for Høgskolen i Molde. Fulltekst i vitenarkiv
• Tvedt, Morten Walløe & Hagen, Rigmor Sjaastad (2020). Rødt hjerte. [Journal]. Romsdals Budstikke. Fulltekst i vitenarkiv
• Tvedt, Morten Walløe (2020). Slik kan koronaloven forbedres. Bergens Tidende. ISSN 0804-8983. Fulltekst i vitenarkiv
• Tvedt, Morten Walløe; Schjatvet, Cecilie; Lippestad, Geir; Rime, Anne Karin; Holmes, Martha C. S. & Høydal, Håkon (2020). 15 jurister i kritikk-opprop mot regjeringens kriselov. [Journal]. VG. Fulltekst i vitenarkiv
• Lysbakken, Audun; Graver, Hans Petter; Tvedt, Morten Walløe; Sørenes, Kjetil Magne & Brønmo, Hanne (2020). Eksperter er i tvil om innreiseforbud og smittesporing fortsatt er lovlig. [Journal]. Aftenposten. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Raymond; Adolfsen, Roger; Eriksen, Gunnar Ketil; Tvedt, Morten Walløe; Bråten, Eskil & Lysberg, Magnus (2020). Omgikk loven ved milliardsalg. [Journal]. Klassekampen. Fulltekst i vitenarkiv
• Tvedt, Morten Walløe (2020). Sjekkliste for feil ved vindkraftkonsesjoner. Fulltekst i vitenarkiv
• Tvedt, Morten Walløe; Holmes, Martha & Røsvik, Eirik (2020). Demokratisk galskap. [Journal]. VG. Fulltekst i vitenarkiv
• Tvedt, Morten Walløe (2020). Hvem eier dine gener? s. 39–39. Fulltekst i vitenarkiv
• Tvedt, Morten Walløe (2020). Nødvendige endringer i koronaloven. Fulltekst i vitenarkiv
• Tvedt, Morten Walløe (2020). Sjekkliste for feil ved vindkraftkonsesjoner. Fulltekst i vitenarkiv
• Tvedt, Morten Walløe (2019). En snikende oljekatastrofe. s. 38–38. Fulltekst i vitenarkiv
• Myking, Tor & Tvedt, Morten Walløe (2017). Nye teknikker innen skogsektoren - nye utfordringer med patentering? Fulltekst i vitenarkiv
• Rosendal, G. Kristin; Tvedt, Morten Walløe & Myhr, Anne Ingeborg (2016). Dra til Australia, Per Sandberg! Fulltekst i vitenarkiv
• Tvedt, Morten Walløe (2016). Er klimasøksmålet politisk? Klassekampen. ISSN 0805-3839. Fulltekst i vitenarkiv
• Myhr, Anne Ingeborg; Rosendal, G. Kristin & Tvedt, Morten Walløe (2015). Hvem eier det som finnes i havet? Fulltekst i vitenarkiv
• Tvedt, Morten Walløe (2013). The access and benefit-sharing administrative order and patents for NorZymeD. Fulltekst i vitenarkiv
• Tvedt, Morten Walløe (2023). Betenkning om rettsutviklingen i Verdens helseorganisasjon (WHO) - en rettslig gjennomgang og analyse av utkast til Pandemitraktat og endringsforslagene i Den internasjonale helseregulering. Morten Walløe Tvedt. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  https://frittvaksinevalg.no/wp-content/uploads/2023/10/Betenkning-om-WHO-prof.-Walloee-Tvedt.pdf

• Andreassen, Tom; Myskja, Bjørn Kåre & Tvedt, Morten Walløe (2022). Patent rights on vital goods: An ethical inquiry into patents in biotechnology. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. ISSN 9788232656448. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Summary The thesis discusses an ongoing debate following the introduction of the Trade-Related Aspects on Intellectual Property Rights (TRIPS), which is part of the foundation of The World Trade Organization. Contested issues regarding intellectual property rights (IP rights) imply discussions about whether these rights in fact put too many restrictions on use of new technology. More particularly, as vital goods like medicines for example are no longer exempt from patent protection, ethical questions may be asked regarding lack of access to essential medicines for patients who cannot afford to pay the inflated patent price. The enforced restrictions on the distribution of patent protected vital goods have provoked the question whether IP rights can be justified in their present forms. For critics, widespread use of patents is held to curb the circulation of ideas and goods and it is even implied that patents might turn out to be unproductive in achieving their overall aim of promoting the innovative production of new and useful products. This unproductive effect is most manifestly found in weak markets where the products are not offered or offered at a price far above what consumers can afford. Concerning developing countries then, attention has been given to negative effects for healthcare in particular, due to the WTO-wide patent system to be implemented progressively also in these member countries. The methodological basis of the project is taken from analytical philosophy. Ideally theory-independent, it provides tools to investigate moral topics and other philosophical subject matters by the clarification of concepts rather than using historical traditions, or reference to value sets. Arguments from critics of the minimum standard established by TRIPS are reviewed and particular attention is paid to difficulties in defending the current system on utilitarian grounds, which is found to be an often-used normative justification of patents. The thesis accepts as reasonable that the current legal IP rights protection arrangement needs to be improved to meet the ethical challenges pointed out by commentators from various normative orientations. The thesis project has resulted in three published articles. Article one accepts the premise that patent protection will in many cases be conducive to critical financial investments in inventive technologies. It recognizes however that there is a tipping point where more protection would outweigh the advantages of the invention through an impeding effect on free research. The example considered in this discussion is human DNA material. Recognizing the ethical criticism of TRIPS, the second article asks how the current system of patent-driven invention can be revised to avoid limitation of access to medicines for patients in globally poor regions. A modification of the current patent regime is proposed. The proposal goes further than merely presenting an arrangement where patent on medicines can be morally justified. As importantly, it points out how patents through a practicable modification of the current system can in fact serve as a tool to promote access to medicines in poor regions throughout the entire patent period. The proposed solution to the access problem has a financial component. The third article therefore addresses the question: Is there a moral imperative to pay the bill to make patented medicines accessible to people in poor regions? The question is answered in the affirmative, but only after a reinterpretation of moral imperatives, seeing them as one element in a pairwise relation with moral claims. The issue of financing access to vital medicine is addressed, accordingly, as a case under the more general problem in ethics of determining whose duty it is to respond to moral claims of geographically distant persons. The thesis concludes with a discussion of philosophical positions on the distinctions between moral claims, universal rights, human rights and legal rights, and their significance for the responsibility of states as well as imperatives for individuals. Sammendrag Avhandlingen tar opp en diskusjon som har pågått siden innføringen av avtalen Handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter (TRIPS), som er del av grunnlaget for Verdens handelsorganisasjon (WTO). En omstridt side ved immaterielle rettigheter er spørsmålet om disse rettighetene (for eksempel patentrettigheter) i realiteten fører til for mange restriksjoner på bruk av ny teknologi. Ettersom livsviktige goder som medisiner ikke lenger er unntatt fra patent-beskyttelse, kan det stilles moralske spørsmål ved manglende tilgang på livsviktige medisiner for pasienter som ikke kan betale skyhøye priser på patenterte produkter. Håndhevede restriksjoner på fordeling av patentbeskyttede livsviktige goder har fremprovosert spørsmålet om hvorvidt immaterielle rettigheter kan forsvares i sin nåværende form. Kritikere hevder at den utstrakte bruken av patenter hemmer spredningen av ideer og varer og at patenter ikke fyller sin tiltenkte funksjon, nemlig å fremskynde innovativ virksomhet for å fremskaffe nye og nyttige produkter. Denne påståtte svikten er mest synlig i markedene i lavkostland hvor produktene ikke finnes eller tilbys til så høy pris at forbrukerne ikke har råd til dem. Oppmerksomheten rettes dermed mot utviklingsland og negative effekter spesielt for helseomsorg der, som et resultat av at det WTO-omfattende patentsystemet som gradvis utvides til å inkludere også disse medlemslandene. Prosjektet anvender metode fra analytisk filosofi. Analytisk filosofi, Ideelt sett teori-uavhengig, tilbyr en metode for å undersøke moralske emner og andre filosofiske temaer gjennom klargjøring av begreper i stedet for å vise til historiske tradisjoner eller verdisystemer. Argumenter til kritikere av minstestandarden som er etablert av TRIPS vurderes. Det blir lagt spesiell vekt på problematiske sider ved et utilitaristisk forsvar av det nåværende systemet, ettersom det viser seg å være et mye brukt normativt forsvar for patenter. Avhandlingen finner det rimelig at den nåværende rettslige ordningen for beskyttelse av immaterielle rettigheter må forbedres for å imøtekomme etiske utfordringer som presenteres av kritikere fra forskjellige normative ståsteder. Avhandlingen har resultert i tre publiserte artikler. Artikkel én aksepterer premisset at patentbeskyttelse i mange tilfeller vil kunne bidra til nødvendige finansielle investeringer i nyskapende teknologi. Den erkjenner likevel også at det finnes et kritisk punkt der mer beskyttelse vil negativt oppveie fordelene med oppfinnelsen fordi den frie forskningen hemmes som resultat. Eksemplet som diskuteres er menneskelig DNA-materiale. Den andre artikkelen tar også utgangspunkt i at mye av kritikken mot TRIPS er sunn og spør hvordan det eksisterende systemet med patent-drevet oppfinnelse kan endres for å unngå at tilgang til medisin begrenses for pasienter i fattige regioner, i det globale bildet. En modifisering av det nåværende patentregimet foreslås. Forslaget begrenser seg ikke til å peke på en ordning som kunne rettferdiggjøre patent på medisin. Like viktig peker det på hvordan patenter faktisk kan brukes som et verktøy til å øke tilgangen på medisiner i fattige regioner gjennom hele patentperioden ved å gjøre en håndterlig endring av det nåværende systemet. Den foreslåtte løsningen på problemet med tilgang har en finansiell kostnad. Derfor tar den tredje artikkelen opp spørsmålet om hvorvidt et finnes et moralsk imperativ til å ta regningen for å gjøre patenterte medisiner tilgjengelig i fattige regioner. Spørsmålet besvares positivt, betinget av en refortolkning av moralske imperativer som ser dem som et element i en parvis relasjon til moralske krav. Spørsmålet om finansiering av tilgang til livsviktige medisiner tas følgelig opp som et emne under det mer overordnede problemet i etikken, nemlig å avgjøre hvem som har ansvar for å imøtekomme moralske krav fra mennesker langt borte. Avhandlingen avslutter med en diskusjon av filosofiske posisjoner vedrørende distinksjoner mellom moralske krav, universelle rettigheter, menneskerettigheter og lovlige rettigheter, samt deres betydning for staters ansvar, i tillegg til individers ansvar.

• Myking, Tor; Tvedt, Morten Walløe; Edvardsen, Øyvind Meland; Hallingbäck, Henrik; Olrik, Ditte Christina & Proschowsky, Gunnar Friis [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2012). Access and rights to forest genetic resources in the Nordic region. Current situation and future perspectives. Nordisk ministerråd. ISSN 9789289323475. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Continued flexible exchange of forest genetic resources (FGR) in the Nordic region is important for sustainable forest management and for climate change adaptation and mitigation. For this reason, a high level political initiative identified a need to clarify the legal status of FGR in the Nordic region. The overall aim of this study was to assess whether it is necessary and possible to take legal steps to ensure that FGR remain available for conservation and sustainable use in and between the Nordic countries. A survey of the present situation revealed that although the Nordic countries have different domestic legislation on access to FGR, it has not caused any hinders for exchange. Thus, in effect the situation is quite similar in the Nordic countries. As for the future, it is unlikely that application of patent law and plant variety protection (UPOV) will restrict exchange of FGR, mainly due to the short protection periods of these regulations relative to the long generation time of main forestry tree species. For short rotation tree species, intellectual property rights (IPR) might prove to be more applicable. Concerning international agreements, it is premature to evaluate the effect of the Nagoya Protocol (2010) on access and benefit sharing for FGR, as well as recent FAO initiatives. Based on the current study, no legal steps or action seem necessary. To promote continuing simple exchange of FGR the Nordic countries are recommended to stay involved in those processes where relevant international agreements are debated and developed, facilitate simple procedures for exchange and establish a mechanism for surveillance of biotechnological methods that might increase the use of private property rights on FGR.

Se alle arbeider i NVA