English version of this page

Språk og samfunn

Forskergruppa Språk og samfunn omfatter forskere ved HINN som er interessert i språkvitenskapelige perspektiver på spørsmål knyttet til utdanning og samfunn.

Tilhørighet:
Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk
Fagområde:
Språk og litteratur
Illustration: Colourbox

(Illustration: Colourbox)

Hva forsker vi på?

Muntlig kommunikasjon, språket som system og mulighet, tekst i kontekst og språklig mangfold er viktige tema i de nye læreplaner i språkfagene som trådte i kraft skoleåret 20/21. Dette er temaer som forskes på av medlemmer i forskergruppa Språk og samfunn, og vi tar slik sikte på å styrke det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget i språkfagene på alle nivåer av norsk utdanningssystem. 

Mer om forskergruppen

Forskergruppas aktivitet med utgangspunkt i språklige perspektiver i skolen, med vekt på språk i utdanning og samfunn, ligger dermed også midt i kjerneområdet for doktorgradsprogrammet i profesjonsrettede lærerutdanningsfag (PROFF).

Forskergruppa har dessuten som målsetting å stimulere til forskningsbasert undervisning, og forskergruppas medlemmer tar sikte på å bedrive forskning på de områdene der den enkelte underviser (f.eks. språklige emner på grunnskoleutdanningen, i lektorutdanningen og på årsstudiet i norsk og engelsk, videreutdanningskurs i andrespråkspedagogikk, språkvitenskapelige og språkdidaktiske emner på masterutdanningene). 

Medlemmene i gruppa deler interesse for klassiske språkvitenskapelige disipliner (fonologi, morfologi, syntaks, semantikk, pragmatikk og sosiolingvistikk), samt for nyere tilnærminger som åpner for mer et holistisk syn på språklige fenomener. 

Medlemmenes forskning er anvendt og tar høyde for innsikter fra moderne flerspråklighetsforskning. Nærmere bestemt omfatter medlemmenes forskning sammenlignende perspektiver på 

  • språkstruktur både diakront (f.eks. norrønt versus moderne norsk) og synkront (f.eks. dialektvariasjon innen moderne norsk og trekk ved språket til flerspråklige individer med ulik språk- og/eller dialektbakgrunn, språklig bevissthet) 
  • språkbruk i ulike kulturelle og sosiale sammenhenger (f.eks. ferdigheter, kommunikasjonsmønstre i ulike kulturelle kontekster, kritisk sosiolingvistiske og narrative analyser av institusjonelle språkpraksiser og akademisk skriving i ulike sjangre og på ulike språk, kompleksitet i innlærerspråk) 
  • språkideologier i ulike geografiske områder og sosiale rom (f.eks. språkholdninger i Norge, narrativer om språk og språklæring, språkpolitikk) 

Publikasjoner

Marte Monsen og Guri Bordal Steien (2022) (red.): Language Learning and Forced Migration.