Derfor bør du vurdere master- og videreutdanning

Starten på et nytt år er en god anledning til å vurdere om master- og videreutdanning kan være riktig for din faglige utvikling.

Studenter som sitter i en forelesningssal. 

Starten på et nytt år er en passende tid for å stake ut en eventuell ny kurs for karrieren, ifølge karriererådgiver Heidi Hansen. Foto: Colourbox. 

– Jeg vil råde deg til å lage en god karriereplan og gi det et perspektiv på et helt liv. Kanskje kan master- og videreutdanning være løsningen, sier karriererådgiver i Karrierehuset, Heidi Hansen.

Starten av et nytt år er ifølge Hansen en periode der karriere gjerne blir et tema. Mange har brukt juleferien til å reflektere om året som har vært og hva man ønsker å gjøre i fremtiden.

Vil gjøre seg mer attraktive

Det som kjennetegner de som starter på master- og videreutdanning er gjerne at de ønsker faglig påfyll og vil gjøre seg mer attraktive i arbeidsmarkedet. Stadig flere stillinger har også krav om master.

– Stabil lønn, et attraktivt yrke og gode fremtidige arbeidsutsikter er faktorer mange er opptatt av. Dette handler også om å kjenne sine personlige egenskaper og kompetanse. Hvilke styrker du har som individ, og ikke minst hvordan du kan bruke disse og gjerne videreutvikle disse, sier Hansen.  

Portrettfoto Heidi Hansen.
Heidi Hansen har tidligere studert karriererådgivning ved HINN. Foto: Karrierehuset. 

Mange vurderer faglig påfyll i form av master- og videreutdanning i møte med fremtidens arbeidsliv. Ifølge Hansen er det våre myke ferdigheter, eller soft skills, som blir avgjørende for at den enkeltes suksess.

– Vi er på vei inn en tid med kunstig intelligens og automatisering som gjør noe med arbeidsmarkedet. I et samfunn i kontinuerlig omstilling og utvikling, samt digitaliseringen av den, er myke ferdigheter og reskills på de som er i jobber som kan bli automatiserte avgjørende for å sikre en vellykket karriere, sier Hansen.

Evnen til å tilpasse seg nye situasjoner

Myke ferdigheter defineres som evnen til å tilpasse seg nye situasjoner og evnen til selvregulering. Spesielt evnen til samarbeid, kommunikasjon, effektivitet og selvledelse er sentrale. Analytisk og kreativ tenkning, motivasjon og selvbevissthet, fleksibilitet og bruk av teknologisk kompetanse er blant top 10 skills 2023, rangert av World Economic Forum.

– Dette vil være viktige ferdigheter i fremtiden som master- og videreutdanninger kan gi deg. I fremtiden er vi helt avhengige av studietilbud som gir de rette master- og videreutdanningene som treffer kompetansekravene og fremtidens kompetansebehov, sier Hansen.

HINN skal være en foregangsinstitusjon

Prorektor utdanning ved Høgskolen i Innlandet, Stine Grønvold, sier HINN skal være en foregangsinstitusjon på fleksible tilbud og faglig påfyll gjennom hele livsløpet.

– Ved HINN kan du lære hele livet, og det vil aldri bli feil å øke eller spisse egen kompetanse. Det å ta master- og videreutdanning gir deg større innsikt i og ferdigheter til å løse komplekse problemstillinger, sier Grønvold.

Portrettfoto Stine Grønvold.
HINN skal være en foregangsinstitusjon på fleksible utdanningstilbud, sier prorektor utdanning, Stine Grønvold. Foto:Høgskolen i Innlandet. 

Begrepet «mastersyke» har de siste årene blitt en form for beskrivelse på antallet med mastergrad og doktorgrad i Norge.

Rapporten Omstillingsbarometeret 2023 fra NHO-foreningen Abelia fra august tilbakeviser frykten for at det utdannes for mange med mastergrad. Den viser at relativt til andre land tar en lavere andel av befolkningen i Norge mastergrad og doktorgrad. Norge har en rankscore på 42, som er under snittet på 50 i 2023.

– Vi liker å tenke at vi er dyktige, men vi er under snittet på høyere utdanning, og bak land som Sveits og Nederland. Menneskene er og vil fortsatt være vår viktigste ressurs. I årene som kommer må vi blant annet levere på bærekraft og grønn omstilling, og vi trenger høyt utdannede personer for å løse de store samfunnsutfordringene på en god måte, sier leder for utdanningspolitikk i Abelia, Anja Johansen.

En godt utdannet nasjon

Hun beskriver Norge som en jevnt over godt utdannet nasjon, men ikke sammenlignet med land det er naturlig at vi sammenligner oss med.

– Vi har et stort næringsliv, helse- og utdanningsvesen som har behov for personer med høyere utdanning. Det er flere kompetansegap som må fylles. Noe kan dekkes ved velferdsteknologi og mer effektive måter å jobbe på, men vi trenger også mennesker med høyere utdanning i faget sitt for å dekke kompetansegap, sier Johansen.

Portrettfoto Anja Johansen.
Anja Johansen er leder for utdanningspolitikk i Abelia. Foto: Ilja C. Hendel, Abelia. 

Hansen råder deg til å ta direkte kontakt med studieveiledere og opptakskontorene ved utdanningsinstitusjonene du vurderer.

– Disse kan gi deg svar på opptakskrav, hva studiene vil gi deg i form av læringsutbytte og hvilke fag i utdanningen som er spesielt relevante mot det du vil jobbe med, sier Hansen.

Hun har selv tatt videreutdanning og 90 studiepoeng på master i karriereveiledning ved Høgskolen i Innlandet.

– Studiet har hjulpet meg masse. Som voksen og en som har jobbet en stund er dette en fin måte å knytte teori opp mot egen praksis, men også en flott møteplass der man møter andre med ulike bakgrunner fra arbeidslivet. Også i voksen alder kan vi bygge nettverk som studenter, sier Hansen.

Av Håkon Boye Bergum
Publisert 8. des. 2023 14:47 - Sist endret 5. jan. 2024 09:51