English version of this page

På studieprogramnivå

Det er viktig at kvalitetsarbeidet forankres i studieprogramutvalget for å sikre medvirkning og dialog. Samtidig skal arbeidet ha en tydelig ledelse med en studieprogramleder. Studieprogramleders rapport operasjonaliserer mål og delmål i kvalitetssystemet og sikrer refleksjon på flere nivå i organisasjonen.

Kort om kvalitetsarbeid på studieprogramnivå

Figuren viser hovedprosessene i i kvalitetsarbeidet på studieprogramnivå:

Hvert studieprogram ledes av en studieprogramleder som leder studieprogramutvalget . Studentene er representert i dette utvalget.
Alle emner skal ha en emneevaluering. Hvert emne på studieprogrammet ledes av en emneansvarlig. Emneansvarlig bruker evalueringen, samt andre erfaringer fra gjennomføringen av emnet til å skrive emneansvarliges rapport. Kvalitetsarbeidet på emnenivå beskrives på egen side.
Studieprogramleder bruker rapportene fra de emneansvarlige, samt nøkkeltall for studieprogrammet til å utforme studieprogramleders rapport. Denne behandles i studieprogramutvalget før den løftes til fakultetsledelsen.

Disse ordningene utgjør en standardmodell som skal følges i kvalitetsarbeidet for det enkelte studieprogram. Modellen er i hovedsak lik for alle studieprogram, men i enkelte program er det nødvendig med tilpasninger for å oppnå formålet for kvalitetsarbeidet:

Studieprogramutvalg

Funksjon

Studieprogramutvalgene er rådgivende organ for studieprogramleder. Utvalget er en pådriver for videreutvikling av studiekvalitet. Studieprogramutvalgene følger opp evalueringer ved å identifisere og systematisere resultater og foreslå tiltak. Utvalgene ledes av studieprogramleder, men møtefrekvensen og hvem som deltar er avhengig av studieprogrammets kompleksitet og organisering. Det sentrale er at utvalgene skal sikre medvirkning og samhandling og den samme formen er ikke tjenlig for alle studieprogram. Universitetet anbefaler 3 hovedmodeller:

I studieprogram med alternative undervisningsformer med forholdsvis få studenter kan studieprogramutvalg gjennomføres som samtaler med eventuelle klassetillitsvalgte og/eller oppdragsgivere. Dette suppleres gjerne med egne kortfattede evalueringer (spørringer, dialog med klassen osv.), gjerne av enkeltsamlinger eller aktiviteter.
Mindre komplekse studieprogram som forholder seg til et fagmiljø og en mindre studentgruppe kan gjennomføre 2-4 studieprogramutvalgsmøter per studieår med deltakelse fra klassetillitsvalgte studenter og emneansvarlige
Større og mer komplekse studieprogram som forholder seg til et større fagmiljø, eventuelt flere fagmiljøer, og en større studentgruppe, fordelt over flere kull kan gjennomføre studieprogramutvalg på ulike måter, med ulik deltakelse gjennom semesteret. En modell kan være å starte med et felles oppstartsmøte med klassetillitsvalgte og emneansvarlige fra hele studieprogrammet. Møtet har gjerne fokus på felles tematikk som læringsmiljø, og oppsummering fra forrige studieår. Det er en fordel at studieledersrapport er tilgjengelig. Så vil studieprogramleder kunne ha 2-3 semestermøter eller kullmøter med klassetillitsvalgte i tillegg til «åpen dør» for klassetillitsvalgte. Med en slik løsning er det viktig med egne fagmøter med de emneansvarlige for å sikre medvirkning fra de ansatte.

Studieprogramutvalgene behandler følgende saker:

Planlegging og oppfølging av studentevalueringer på studieprogrammet og emnet
Oppfølging av større sentrale evalueringer på studieprogramnivå
Revisjon av emnebeskrivelser og studieplan
Sosialt miljø og sosiale tiltak på studiet
Internasjonalisering hjemme og gjennom utveksling
Studieprogramleders årlige kvalitetsrapport til fakultetsledelsen
Gjennomgang av nøkkeltall for studieprogrammet
Avviksmeldinger gjennom Si i fra ordningen. Her er det viktig at disse formidles, kommenteres og behandles korrekt slik at studenter og ansatte kan ha et godt og forsvarlig lærings- og arbeidsmiljø.
Andre saker som studenter og eller andre anser som viktige i arbeidet med studiekvalitet.

Referat fra møtene godkjennes av de tilstedeværende, både studenttillitsvalgte og ansatte. Referatet legges i kvalitetssystemets filarkiv i fakultetets Canvas-rom. Dette filarkivet har egne mapper for det enkelte studieprogram hvor dokumentene arkiveres.

Referatet regnes også som arkivverdig og skal derfor også arkiveres i P360 etter en egen rutine.

Årshjul

Aktuelt innhold på møtene er avhengig av tid på året. Nedenfor følger forslag til årshjul:

Første møte på høsten: Gjennomgang av siste års evalueringsoppsummeringer. Planlegging og oppfølging av emneevalueringer, Planlegging av utvalgets møter gjennom året.
Møte i november/desember: Gjennomgang av Studiestartundersøkelsen, Studieprogramansvarliges rapport,
Møte tidlig i februar: Gjennomgang av Studiebarometeret,
Møte sent på vårsemesteret: Gjennomgang av nøkkeltall for studieprogrammet, revisjon av emnebeskrivelser og studieplan, oppfølging av studieprogramansvarliges rapport.

Maler og ressurser

Studieprogramleder

Ansvarsområde

Studieprogramleder har overordnet ansvar for kvaliteten og kvalitetsarbeidet på hvert enkelt studieprogram. Studieprogramleder leder Studieprogramutvalg, og leder dermed arbeidet med utvikling av studieplaner, følger opp evalueringer på programmet og skriver studieprogramleders rapport.

Oppgaver

I forbindelse med kvalitetsarbeidet har studieprogramleder følgende oppgaver:

Sørge for tilpasset organisering av studieprogramutvalget.
Innkalle til og lede studieprogramutvalg i henhold til valgt organisering
Sørge for at det skrives referat fra studieprogramutvalg og at det godkjente referatet arkiveres og distribueres på fastlagt måte og vedlegges studieprogramleders rapport.
Arbeide for god medvirkning i studieprogramutvalget
Ansvar for valg og opplæring av klassetillitsvalgte. Dette kan delegeres til emneansvarlige/studiekoordinatorer/undervisere som sørger for at det velges tillitsvalgte med vara på alle nivåer på studiet. Valg av klassetillitsvalgte skal avholdes i løpet av to uker etter semesterstart for førsteårsstudenter, og fortrinnsvis på våren for studenter på andre årstrinn.
Påse at evalueringene på studiet er hensiktsmessige og gjennomføres i tråd med dekanens godkjenning
Ansvar for å iverksette forbedringstiltak i studieprogrammet underveis i undervisningsåret (også forbedringstiltak som besluttes på fakultetsnivå).
Ansvar for å legge til rette for og initiere videreutvikling av studietilbudene, herunder ta initiativ til/legge til rette for å utrede nye studier eller revidere eksisterende studier i samarbeid.
En gang i året skrive studieprogramleders rapport
Planlegge og lede fagmøter for videreutvikling av studieprogrammet

INN har utviklet en egen rollebeskrivelse for studieprogramleder hvor også rollens myndighet tematiseres.

Studieprogramleders rapport

Kort om studieprogramleders rapport

Frist: 15. august hvert år (fakultet kan endre denne fristen etter egne behov)
Periode: Rapporten skal gjelde siste studieår
Rapporten bør ferdig utfylt være innenfor 4-6 sider. Det er naturlig at omfanget varierer i henhold til hvilken type studieprogram det dreier seg om (årsstudium, BA, MA).
Rapporten arkiveres i P360 og sendes på godkjenning til prodekan for utdanning på programmets fakultet.
Rapporten skal gjøres tilgjengelig i kvalitetssystemets filarkiv i fakultetets Canvas-rom. Dette filarkivet har egne mapper for det enkelte studieprogram hvor dokumentene arkiveres.

Formelle krav

Studieprogramleders rapport skal dokumentere det kvalitetsarbeidet som gjøres på studieprogramnivå. I universitets og høyskoleloven heter det at kvalitetssystemet skal sikre og videreutvikle utdanningskvaliteten (§3-5 (1)). I universitets- og høyskoleforskriftens §1-8 (4) heter det at en skal ha tilstrekkelig informasjon til å kunne vurdere kvaliteten i alle studietilbud.

Om kvalitetsarbeid og rapportering

Ved INN ønsker vi at studieprogramleders rapport skal være et nyttig verktøy i refleksjonen omkring eget studieprogram. Vi ønsker en lærende prosess basert på tilgjengelige data om studieprogrammet.

Kvalitetsarbeidet ved INN følger en enkel kvalitetssløyfe hvor vi Figur som viser en enkel kvalitetssløyfe hvor vi planlegger, gjennomfører, evaluerer og forbedrer. planlegger, gjennomfører, evaluerer og eventuelt forbedrer før neste gjennomgang (se figur). Rapporten skal derfor vise hvordan utfordringer er fulgt opp med tiltak, og hva en har lært av dette.

Kvalitetsrapporten er strukturert etter universitetets åtte kvalitetsområder med en situasjonsbeskrivelse per område.

Her beskrives den faktisk tilstanden med aktuelle utfordringer og/eller gode erfaringer i tilknytning til kvalitetsområdet. Til hjelp for dette arbeidet har vi utviklet et sett av hjelpespørsmål som er tenkt å bygge opp under en lærende prosess:

Hva er de viktigste utfordringene studieprogrammet møter under dette kvalitetsområdet?
Hva vil dere gjøre for møte disse utfordringene (tiltak)?
Har dere forsøkt å gjøre noe med disse utfordringene tidligere? Hvordan har dette fungert?
Hva vil en eventuelt gjøre for å forbedre tiltaket?
Er det noe studieprogrammet trenger ekstra støtte til for å gjennomføre?
Hva synes dere fungerer bra?
Hva kan dere lære av dette?

Det er ikke slik at alle kvalitetsområder trenger å behandles like utfyllende hvert år. Rapporten skal speile det faktiske kvalitetsarbeidet ved studieprogrammet. Fakultetet ved dekan kan også velge ut noen kvalitetsområder som særlige satsningsområder. Når det er sagt mener vi at en over tid bør vurdere forhold ved alle kvalitetsområder.

På første side i rapporten ønsker vi en oppsummering av kvalitetsarbeidet på tvers av kvalitetsområdene. Dette skal være kortfattet, men vi ønsker at du skal være presis om hva som fungerer bra, utfordringer og behov, evaluere fjorårets tiltak, peke på hovedtiltak for året som kommer og løfte blikket mot langsiktige utviklingsmål. Hvis studieprogrammet har gjennomført en periodisk evaluering av studietilbudet følges tiltakene i tilhørende handlingsplan opp under hovedtiltak eller langsiktige utviklingsmål.

Kunnskapsgrunnlag

Dette er en læringsprosess som er avhengig av tilstrekkelig informasjon slik at en kan vurdere kvaliteten i utdanningstilbudene. Kunnskapsgrunnlaget for rapporten hentes fra:

Emneevalueringer
Studieprogramutvalg
Samtaler med studenter og/eller ansatte i teamet rundt studieprogrammet
Undersøkelser som Studiestartundersøkelsen, Studiebarometeret, kandidatundersøkelser, andre nasjonale undersøkelser og egne undersøkelser.
Nøkkeltall som gjennomstrømming, frafall, strykprosent, alder og lignende.
Egne erfaringer.

INN har et eget teamsrom for studieprogramledere hvor kunnskapsgrunnlaget er tilgjengelig. Her finnes blant annet samlerapporter for nøkkeltall for hvert studieprogram. De samme rapportene er tilgjengelig i STAR-datavarehus (Tableau). Nedenfor finner du mer mer informasjon om innlogging.

Studieprogramleders rapport og de ulike kvalitetsområdene

Hvordan kvalitetsarbeidet ser ut på de ulike kvalitetsområdene er forskjellig. Fremfor alt er utfordringene forskjellige på ulike studieprogram. Vi har samlet noen tips og ideer i en egen håndbok. Her prøver vi å gå litt videre og peke på spørsmål man kan stille seg under de ulike kvalitetsområdene. Vi viser også noen mulige årsakssammenhenger og peker på noen tema man kan arbeide med. En viktig bit er også hvor man kan hente informasjon om ulike forhold. Til slutt viser vi også hvordan forskriftene setter rammene for kvalitetsarbeidet.

Vi nevner ikke emneevalueringene i denne håndboken, men disse er en selvsagt primær kunnskapskilde om studentenes opplevelse på emnenivå, og derfor en viktig kunnskapskilde for studieprogrammet.

Håndbok for kvalitetsarbeid på studieprogramnivå

Aktuelle maler

Tableau

Kvalitetsarbeid som kontinuerlig prosess

Kvalitetsarbeid i utdanningen er en kontinuerlig prosess hvor målsettingen er å fortsette å gjøre det som fungerer, og forbedre det som ikke fungerer så godt.

For å gjøre dette på en systematisk måte forutsetter det at vi er tydelige på hva vi vil bevare eller endre og formulere konkrete tiltak for å møte denne utfordringen. Vi må planlegge godt!

Når det er gjort er vi ikke kommet halvveis. Vi må gjennomføre tiltakene og vi må evaluere hvordan det har gått. Kanskje det er noe vi bør forbedre? Noe som bør gjøres litt annerledes?

Studieprogramansvarliges rapport er en viktig del av denne prosessen

Rapporten fyller en viktig rolle i evalueringen av det vi har gjort (Refleksjon). Den kan også komme med forslag til forbedringer, og vise hvordan noe kan gjøres annerledes. Det gjøres gjennom en refleksjonsprosess via beskrivelse av situasjonen og behov, og som ender med å foreslå tiltak. Sånn sett skal rapporten være en del av den planleggingen vi gjør.

Rapporten har også to andre funksjoner:

Den bør stimulere til samtale i studieprogramutvalget. Samtalen bør lede frem til hvilke tiltak man vil gjennomføre. Når tiltakene er gjennomført bør man diskutere resultatet i utvalget.
Rapporten er også en måte å fortelle resten av organisasjonen hvordan det står til i studieprogrammet, hvilke tiltak som har fungert, hvilke behov man har, og hvilke tiltak man ønsker å igangsette.

På studieprogramnivå

Kort om kvalitetsarbeid på studieprogramnivå