Når digitale tjenester gir mer ansvar til brukerne

Digitale løsninger skal gjøre offentlige tjenester enklere og mer tilgjengelige. Men hva skjer når brukerne samtidig forventes å gjøre mer av arbeidet selv? Dette belyser en ny artikkel fra forskerne bak VIT-prosjektet.

hender som holder en rubik kubus med bilder av digitale ting i arbeidslivet

Digital samskaping i velferdstjenester er en balansegang med positive og negative sider. Bilde: Colourbox

Av Windy Kester Moe
Publisert 20. aug. 2026 10:51 - Sist endret 20. aug. 2026 10:51

Forskningsartikkelen Digital transformations in public welfare services: risks and benefits of digital co-production, skrevet av Maria Røhnebæk, Sigrid Myklebø, Inge Hermanrud og Asbjørn Kårstein, er nylig publisert i tidsskriftet Public Management Review.

Artikkelen utforsker hvordan digitalisering av offentlige tjenester åpner for større grad av ‘samproduksjon’ av tjenestene der brukerne får rollen som medprodusent. Det kan bidra til bedre tjenester, men det kan også oppleves belastende for brukerne og krevende for ansatte. Det gjelder å finne gode balanseganger når ansvar og oppgaver skal deles mellom ansatte og brukere.

—For å få en bedre forståelse av disse balansegangene har vi utviklet et rammeverk som samler innsikt om både de positive og negative sidene ved digital samproduksjon, sier prosjektleder Maria Røhnebæk.

Rammeverket kobler sammen forskning om myndiggjøring (empowerment), administrative byrder, digitalt utenforskap og hvordan digitalisering påvirker ansatte i førstelinjetjenester. Forfatterne argumenterer for at disse forskningsområdene må ses i sammenheng. Til sammen gir dette et mer nyansert bilde av hva som skjer når oppgaver flyttes mellom tjenesteytere og brukere.

fire overlappende sirkler som viser at de fire forskningsfelt burde ses i sammenheng
Figur fra artikkelen: Analytisk rammeverk

Det samme systemet, to sider

Et hovedfunn i artikkelen er at digitale løsninger i offentlige tjenester ofte har dobbel virkning. De kan gi brukere bedre tilgang til informasjon, mer innflytelse og større mulighet til å ta aktive valg. Samtidig kan de føre til at brukerne får nye oppgaver og mer ansvar.

For noen oppleves dette som myndiggjørende. For andre kan det bety mer administrativt arbeid, flere valg som må tas, større informasjonsmengder og økt risiko for å falle utenfor dersom digitale ferdigheter eller ressurser mangler.

Forskerne argumenterer derfor for at digital samproduksjon ikke automatisk fører til verken bedre eller dårligere tjenester. Resultatet avhenger av hvordan løsningene utformes og tilpasses brukernes ulike forutsetninger og livssituasjoner.

Bygger på forskning i VIT-prosjektet for Nav

Studien tar utgangspunkt i pågående digital omstilling i Nav og er knyttet til VIT-prosjektets arbeid med å undersøke hvordan nye digitale løsninger påvirker informasjonstilgang, veiledning og brukermedvirkning.

Forskerne håper at perspektivet kan bidra til mer reflekterte diskusjoner om digitalisering, ikke bare i Nav, men også i andre deler av offentlig sektor.

Røhnebæk: —Digitalisering handler ikke bare om teknologi. Den handler også om hvordan ansvar, oppgaver og muligheter fordeles mellom offentlige tjenester og borgere som bruker dem.

Artikkelen Digital transformations in public welfare services: risks and benefits of digital co-production er open access og kan lastes ned her

Emneord: VIT, myndiggjøring, digitalisering, Nav