Rollespill for dokumentarister

Hvordan kan vi bruke rollespill til å sette fart på prosesser knyttet til kompetanseheving og kunstnerisk utviklingsarbeid for oss som skaper innhold for TV og dokumentar?

Dette er det sentrale spørsmålet i prosjektet "Rollespill i kunstnerisk og pedagogisk utviklingsarbeid innen TV- og dokumentarfilmproduksjon".

I prosjektet utforsker vi hvordan vi kan bruke rollespill til å trene på ferdigheter og øke kreativiteten knyttet til ulike roller, ansvar og oppgaver i TV- og dokumentarfilmproduksjon på best mulig måte.

Rollespill er i seg selv en tradisjonsrik og kjent metode for ferdighetstrening innen profesjonsutdanninger knyttet til blant annet helsefag, samfunnsfag, juss og læreryrket, men metoden er ennå ikke utforsket i særlig grad innen det kreative yrket som kunsten å lage dokumentarfilm er.

I dette prosjektet ønsker vi derfor å utforske hvordan rollespill kan brukes innen vårt felt, for å utvikle både kunstnernes kompetanse og deres kunstneriske produksjoner.

I prosessen lærer vi både av de som har gått før oss, samtidig som vi utvikler og tester ut nye øvelser som er tilpasset vår egen profesjon.

Når man er i løpende produksjon med dokumentariske prosjekter er arbeidspresset ofte stort. Derfor har man sjelden mulighet til å stoppe opp og reflektere og lære av det som skjer underveis mens det skjer, særlig når man er ute på opptak i den uforutsigbare virkeligheten man må navigere i. Dette gjelder både ute i bransjen og under studier hvor man øver på ferdigheter gjennom praktisk produksjon.

Oftest har man heller ikke mulighet til å teste og utforske andre måter å gjøre ting på når man står der med et helt team og medvirkende, og skal prestere fram mot et resultat som skal vises fram.

Når fallhøyden er stor og man har frykt for å feile, vet vi at det virker hemmende både på læring, kreativitet, nytenking og utvikling.

Gjennom rollespill kan vi skape rom for en mer leken tilnærming til faget, enn når man er i produksjon på ekte. Ved å gi deltakerne relevante erfaringer på realistiske situasjoner utført som rollespill i trygge omgivelser, kan vi stimulere til både læring og kreativitet på måter vi tidligere ikke har undersøkt innen vårt felt.

Når vi får muligheten til å kroppsliggjøre forskjellig typer faglig relevant kunnskap gjennom små, praktiske øvelser i trygge omgivelser for de deltakende, håper vi å kunne skape transformative opplevelser som stimulerer til varig læring gjennom refleksjon.

Ved å lage et slags laboratorium for utforsking og utprøving både av kunstnernes idéer og arbeidsmetoder gjennom rollespill, ønsker vi å finne hensiktsmessige suksessfaktorer som kan heve kvaliteten på både undervisning og utviklingsarbeid innen vårt felt.

Prosjektet utforsker også hvordan teknikker som involverer hele kroppen har betydning for idéutvikling og kreative prosesser i det skapende arbeidet med film- og TV-produksjon.

Høsten 2025 ble en forskergruppe på tvers av Norge, Danmark og Tsjekkia etablert. Vi har foreløpig ikke funnet flere som forsker på akkurat denne tilnærmingen til bruk av rollespill i dokumentarutdanning som vi har, og vil gjerne ha kontakt med flere der ute - om dere finner oss, for vi har foreløpig ikke funnet dere. 

Vi hadde vår første fysiske samling i Praha i februar 2026, der vi forsket i fem dager sammen med andre ansatte og studenter i dokumentarregi fra FAMU. Siden har vi hatt en felles workshop-presentasjon på The Second International Conference on Embodied Education som fant sted i København i juni 2026, hvor vi også var med på det historiske stiftelsesmøtet av "The International Society of Embodied Education". Vi skriver på en felles artikkel høsten 2026, og vi har store vyer for framtidige samarbeidsprosjekter på tvers av film- og tv- skolene i våre tre land.

Tereza Reichovà er nå i sluttspurten av sin Phd hvor hun blant annet har utviklet egne Constellation Games for dokumentarfilmregissører.

Et gjennombrudd i utviklingen av rollespilløvelser tilpasset dokumentarister og deres virke, kom da jeg inviterte den danske regissøren og produsenten Jan Bacher Dirchsen inn i mitt prosjekt.

Han har skrevet boken «Et spørgsmål om tillid – at lave TV med mennesker» (2019), og da han skulle forelese hos oss på TV-skolen i Lillehammer for andre gang, var min utfordring til ham: Hvordan kan vi omsette din teori til praksis? Hvordan kan vi lære studentene hva man gjør helt konkret, mens vi er i klasserommet? Kan vi lage noen øvelser der vi oversetter den relevante kunnskapen og de teoretiske refleksjonsoppgavene til praktiske rollespill som tilrettelegger for umiddelbar konkret erfaring om det vi snakker om, uten å måtte vente på å komme ut i produksjon på ekte?

Resultatet var øvelsene «nøkkelscener» og «dilemmaer». Disse øvelsene var for de små klassene med registudenter og handlet om kunstnerisk idéutvikling i manusfasen og utprøving av arbeidsmetodikk i opptakssituasjonen. Siden har vi fortsatt å utvikle nye øvelser sammen, blant annet også for samarbeid mellom regissører og produsenter.

Jan Bacher Dirchsen underviser ved dokumentarlinjen på den danske filmskolen, og som et resultat av vårt samarbeid er han nå i gang med å bruke disse øvelsene med fokus på kroppslig innlæring i undervisningen også der. Les her hva den danske filmskolen skriver om vårt internasjonale samarbeid.

På tvers av dokumentar og dramapedagogikk

I jakten på gode øvelser som kan trene studentene i å forholde seg til en uforutsigbar virkelighet som dokumentarister, fant jeg to svært kompetente dramapedagoger på Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Innlandet. Sammen med universitetslektorene Linn-Terese Bern og Dorthe Gunnhildsdatter Hagen startet vi et delprosjekt under rollespillprosjektet som vi har kalt «improvisasjonskompetanse og kreativitet». Første pilot ble gjennomført med regi-studenter på TV-skolens dokumentarlinje høsten 2025. Resultatene publiseres i en fagfellevurdert artikkel i nivå 1 -tidsskriftet Corpo Grafías i løpet av høsten 2026, etter å ha blitt presentert som en paper på the Fourth AIE International Conference (Art, Research, Education) i november 2025. Prosjektet er i videreutvikling og fortsetter på undervisningsplanen høsten 2026.

På tvers av dokumentar og psykologi

I tillegg til gode erfaringsutvekslinger og diskusjoner med kollegaer innen mitt eget fagfelt, som er TV- og dokumentarfilm, har jeg hatt stort utbytte og glede av å samarbeide med kollegaer ved psykologisk institutt i dette prosjektet.

I min søken etter svar på hvorfor studentenes reaksjoner ble så sterke og begeistringen var så stor når jeg utforsket forskjellige rollespilløvelser i klasserommet, fant jeg psykologspesialist og førsteamanuensis Ulrika Håkansson i nabobygget på campus Lillehammer ved Universitetet i Innlandet.

Hun viste seg å være en skattekiste med kloke, forskningsbaserte og svært relevante svar både når det kom til lærings- og utviklingsprosesser, hva som skjer i følelser, hjerne og kropp i samspill med andre, hvorfor det skjer og hvilken betydning det har for oss mennesker generelt når vi skal leve våre liv på best mulig måte, både alene og sammen.

Sammen arrangerte vi Det spiller faktisk en rolle! under Forskningsdagene høsten 2024, der vi i dialog med hverandre og publikum ville gjenskape noe av undringen og aha-opplevelsene vi selv har hatt i arbeidet med disse spennende prosessene knyttet til Mettes erfaringer med rollespill i undervisningen av dokumentarister og Ulrikas oppklarende betraktninger basert på egen og andres psykologiske forskning.

I publikum satt Ingeborg Flagstad som er dosent og leder for psykologisk institutt ved Universitetet i Innlandet. Hun ble svært tent på prosjektet og ønsket også å bidra inn. Dermed satte vi i gang et samarbeid der vi koblet hennes kompetanse innen blant annet psykodrama på et filmprosjekt ved TV-skolen der dokumentarstudentene skulle samarbeide i team. Vi tilpasset rollespill-øvelsene til dokumentaristenes behov for å utvikle kompetanse innen teamsamarbeid og forståelse av gruppedynamikk. Det ble et vellykket pilotprosjekt for videreutvikling og økten har blitt værende på undervisningsplanen.

Workshops for profesjonelle dokumentarfilmskapere

Det siste året har profesjonelle aktører i dokumentarfilmbransjen også vist interesse for dette prosjektet, og jeg har blant annet blitt invitert til å holde workshop for dokumentar-regissører under et fagseminar arrangert av Østnorsk filmsenter 19.august 2026. Tilbakemeldingene fra deltakerne var svært positive, noe som er et tegn på at metodene ikke bare egner seg i undervisning, men er nyttige verktøy og prosesser også for profesjonelle dokumentarfilmskapere med lengre erfaring.

Kort fortalt om responsen på workshopen sakset fra et innlegg jeg la ut på LinkedIn:

Dette veldig gøy og inspirerende! Selv om flere av regissørene som hadde meldt seg på egentlig var litt skeptiske og usikre på konseptet rollespill da de kom, så ville alle ha mer da vi først var i gang. Det endte med at vi holdt på en hel time ekstra. Takk for invitasjonen til å holde workshop for den regionale filmbransjen Østnorsk Filmsenter / Eastern Norway Filmcenter (Regional Funding) !

(Kort om dilemmaet vi utforsker på bildet: Kan en fotoregissør forlate et middagsbord hjemme hos medvirkende i en dokumentar og hente fram kameraet igjen når en relevant krangel plutselig oppstår - etter at opptaket egentlig er avsluttet? Og hvordan kan man eventuelt gå fram for at dette skal oppleves som greit for de medvirkede? Etter et skikkelig dypdykk og utforsking av en rekke ulike scenarier oppnådde alle ny innsikt som kom fra å ha kjent dynamikken i relasjonene på egen kropp. Den viktigste var kanskje at det ofte ikke handler om hva du gjør, men hvordan du gjør det, og hvilken energi du selv sender ut i situasjonen.)

Utforsking av kunstig intelligens til å anonymisere deltakere

I prosjektet som utforsker rollespill for dokumentarfilmskapere, har jeg etter hvert en betydelig mengde video-opptak fra utforskningen av øvelser i klasseromslaboratoriene. Dette materialet egner seg veldig godt til formidling av resultater gjennom et videografisk essay, fordi jeg i en slik publikasjonsform vil ha muligheten til å vise fram hva som skjer i praksis. Denne praksisen kan ofte være vanskelig å oversette til ord alene, slik man må i en tradisjonell akademisk tekst. Gjennom videoene vil mottakeren i stedet få se med egne øyne hva prosjektet faktisk innebærer. 

Men siden et viktig mål i prosjektet var å skape et trygt rom for deltakerne, så var avtalen at video-opptakene ikke skulle bli publisert uten at de som ønsket det ble anonymisert. En utfordring da er at tradisjonelle anonymiseringsteknikker, som sladd foran ansiktet eller forvrengning av stemme, vil fjerne nettopp den informasjonen som gjør materialet meningsfullt; som ansiktsuttrykk i kommunikasjonen og følelser i stemme og tonefall. Sladd og stemmeforvrenging er også virkemidler som ofte blir brukt for å anonymisere kriminelle eller ofre, og dermed kan de gi assosiasjoner som ikke passer inn i den fortellingen jeg vil formidle fra rollespillprosjektet.

Derfor fikk jeg ideen til å utforske hvordan vi kan bruke kunstig intelligens til å lage en syntetisk maske som bevarer alle følelsesmessige og kommunikative uttrykk i kroppsspråket til deltakerne. Da vil vi kunne få vist fram dynamikken i de komplekse relasjonene som spiller seg ut i laboratoriene, samtidig som vi beskytter identiteten til deltakerne. Det er gjort noen forsøk med denne type teknologi i noen få dokumentarer allerede, men er den trygg å bruke? Fungerer den etter hensikten? Og blir uttrykket autentisk? Bør det være autentisk? Hva gjør bruken av KI med troverdigheten til deltakerne, og til filmen?

En rekke spørsmål meldte seg, og dermed startet jeg prosjektet "Exploring Authentic Anonymity in Documentary Film through AI" i juni 2026. Dette kunstneriske utviklingsprosjektet undersøker om KI-basert audiovisuell transformasjon kan tilby en gjennomførbar og etisk forsvarlig måte å anonymisere virkelige personer i dokumentarfilm på, ved å beskytte deltakernes identitet samtidig som den bevarer den opplevde autentisiteten i deres menneskelige nærvær på skjermen. 

Jeg fikk med meg daglig leder Christian Schüssler i Reimagine AS, et nyskapende og kreativt studio i Oslo som er helt i front når det gjelder utviklingen av kunstig intelligens innen film og interaktiv historiefortelling. I tillegg koblet jeg på forskningsrådgiver Andrew Michael Davidson ved Universitetet i Innlandet, en pionér hos oss innen anvendt kunnskap om kunstig intelligens og de juridiske og etiske implikasjonene denne teknologien medfører i den kreative bransjen. 

Da vi fikk såkornmidler fra det nasjonale MishMash Senter for KI og Kreativitet, laget vi en avgrensning som sirkler rundt følgende forskningsspørsmål: Er KI-basert audiovisuell transformasjon en gjennomførbar og etisk forsvarlig metode for å anonymisere dokumentardeltakere, samtidig som den bevarer mer av deres menneskelige uttrykk enn konvensjonelle anonymiseringsmetoder? På MishMash-senterets åpningskonferanse 14. - 15. september 2026, deltok vi med en konferanseposter, og i løpet av høsten vil vi invitere både studenter, fagansatte og bransjeaktører inn i forskningen. 

Vi har som mål å publisere noe fra dette pilotprosjektet i løpet av våren 2027. Vi ser for oss at vi da vil ha et godt grunnlag for å søke om flere midler til et større prosjekt. Hvis vi lykkes i å finne gode løsninger for KI-anonymisering som er etisk og juridisk forsvarlige, vil vi ikke bare gjøre det mulig for forskere å dele sensitive opptak fra egen forskning, men også bidra med et nyskapende verktøy til dokumentarfilmskapere som trenger å beskytte sine medvirkende i alle sjangre.

Har du vært deltaker i prosjektet eller vil vite mer om hva det innebærer å delta? Her finner du informasjonsskrivet.

• Les mer om mål, hensikt og rammer for prosjektet

Se oversikt over arrangementer og publikasjoner i og i tilknytning til prosjektet Rollespill for dokumentarister.