- Trude Hella Eide snakker om dette temaet under Vettug viten på Hamar kulturhus 29.januar og på Lillehammer bibliotek 30.januar.
Debatten kunne høres over hele landet da Innlandet fylkeskommune vedtok å legge ned flere videregående skoler denne høsten.
Nå er det varslet at det kan bli lagt ned enda flere skoler i fylket, og i flere andre steder i landet skjer det samme.
– Det har vært interessant og tidvis urovekkende å følge prosessen og debatten om skolestruktur i Innlandet. Det som er kommet frem i media er ikke spesielt nytenkende, og vitner ikke om at vi står overfor en utfordring som krever helt nye grep.
Det sier Trude Hella Eide som leder Kompetansesenter for offentlig innovasjon (KOI) ved Universitetet i Innlandet. Sammen med forskerne Aksel Hagen og Kristian Aasbrenn på senteret har de noen alternative forslag til strategiene som ofte velges i det offentlige.
Trenger ikke være enten-eller
Distrikts-Norge ved inngangen til 2025: Folketallet synker, og det blir flere eldre. Begrunnelsene fra fylkesadministrasjon og politikere for skolenedleggelser er forståelige.
Det handler om demografi – elevtallet går ned. Det handler om pedagogikk – skolene blir for små til å fungere som gode læringsmiljøer, og det er krevende å få tak i gode lærere i alle fag. Det handler om økonomi – det er dyrere å drive skole der klassene er små og avstandene store.
– Saken berører først og fremst befolkningen i regionene som mister gode arbeidsplasser og et viktig samlingspunkt i lokalsamfunnet. Vi må derfor utvikle nye og innovative løsninger for bærekraftige offentlige tjenester, som er grunnpilarene i lokalsamfunnene, sier de tre forskerne på Universitetet i Innlandet.
.jpg)
Det er ikke tilfeldig at Innlandet havner først ut i stormen. Fylket har eldst befolkning og noen av de tynnest bosatte områdene i landet. 25 av 45 kommuner i fylket har fem innbyggere eller mindre per kvadratkilometer. Lav befolkningstetthet, befolkningsnedgang over tid, aldring og barnetørke er demografiutfordringer som hører sammen.
Slik er det mange steder ellers i Norge, Norden og Europa for øvrig.
– Svaret på disse utfordringene trenger ikke være å fortsette som før eller avvikle. Mange har lenge snakket om behovet for å samarbeide på tvers av tradisjonelle skiller for å utvikle nye og innovative løsninger, sier Eide, Hagen og Aasbrenn.
Med mot skal landet re-bygges?
Kompetansesenter for offentlig innovasjon hjelper i dag kommuner, fylkeskommuner og statlig sektor i arbeidet deres med tjenesteutvikling og innovasjon.
Aasbrenn, Hagen og Eide mener de kunne bidratt med nye perspektiver i skoledebatten i Innlandet – før avgjørelsen om nedleggelse ble tatt.
– Elevene får valget mellom lange bussreiser eller å bo på hybel fra de er 15–16 år gamle. Det er klart det skaper harme.
– Om vi bruker skolesaken i Innlandet som eksempel: Hva om fylkeskommunens ulike fagmiljøer inviterte kommuneadministrasjon og politikere, lokalt nærings- og organisasjonsliv, elever, lærere og innbyggere til sammen å møte denne så grunnleggende samfunnsutfordringen? spør de tre forskerne.
Både her til lands og i andre land kan vi finne eksempler på alternative måter å organisere tjenester i utkantstrøk på, ifølge de tre.
– Hva med å prøve ut heldigitale skoler? Kan lærerne flytte på seg mens elevene blir værende? Eller hva med varianter av teknologi-aktiverte skoler som kobler sammen skolebasert og hjemmebasert læring? Eller kan en tenke seg en utprøving der videregående skole og ungdomsskole blir samlokaliserte, eller kanskje til og med slått sammen?
Går vi til høyere utdanning vil vi finne mange, godt gjennomprøvde eksempler på løsninger, ifølge de tre.
– Studier er samlingsbaserte, lokale, off-campus-«klasser», fra delvis til fulldigitalisert og så videre. Det finnes med andre ord allerede mange muligheter som bør kunne inspirere til utprøving.
Trude Hella Eide, Aksel Hagen og Kristian Aasbrenn mener Norge trenger at noen har mot til å gå foran.
– Og ikke minst trengs arenaer og kanaler for utveksling av erfaringer mellom sektorer og regioner, og mellom Norge og land som har lignende utfordringer.
Distriktene i sentrum
Demografiutvalget sa allerede i 2020 at tjenesteorganisering i distriktene må utformes innenfor andre rammebetingelser enn de som gjelder i mer urbane områder.
Det er behov for å endre prinsippene for hvordan staten, fylkeskommunen, men også kommunen organiserer sin virksomhet, ifølge utvalget.
Tjenesteutviklingen må også i større grad skje på distriktenes premisser, mener de tre forskerne på Universitetet i Innlandet.
– Videregående skoler er ikke de eneste som merker effektene av den demografiske utviklingen. Barnehager og grendeskoler har lenge kjent på det samme. Varehandelstilbudene, transporttilbudene, postordningene, fritids- og kulturtilbudene og helse- og omsorgstjenestene berøres.
Kort sagt berøres de fleste tjenestetilbudene som benyttes av lokalbefolkningen, mener de tre forskerne.
– Utfordringene skaper behov for innovasjon og forskningsbasert kunnskap som kan være med på å legge til rette for realistisk planlegging og samfunnsutvikling i krympende samfunn, avslutter Eide, Aasbrenn og Hagen.
Kontaktinformasjon:
- E-post
- trude.eide@inn.no
- Telefon
- +47 61 28 74 82
- E-post
- aksel.hagen@inn.no
- Telefon
- +47 61 28 80 60
- E-post
- kristian.aasbrenn@inn.no
- Telefon
- +47 62 43 04 31