Skogens ulike bruksområder
Skogen brukes til mange ulike formål. Den er et hjem for utallige dyre- og plantearter, er en viktig beiteressurs for husdyr og brukes av oss mennesker til trening, jakt, fiske og sanking.
Det pågående forskningsprosjekt TaigaClimate er ledet av Universitetet i Innlandet og lager modeller for hvordan de ulike interessene knyttet til skogbruk, dyreliv, rekreasjon og biologisk mangfold kan ivaretas i et endret klima. Blant annet har de gjennomført en stor spørreundersøkelse om folks forhold til skogen.
Kontaktperson:
- E-post
- hanne.sjolie@inn.no
- Telefon
- +47 62 43 08 69
Elgjakt og elgbestand
Gjennom temperaturmålere, hjertesensorer og GPS-halsbånd henter forskere ved Universitetet i Innlandet inn mye informasjon om elgens liv.
Blant annet har målingene vist at elgen tilpasser seg at det er mindre føde tilgjengelig om vinteren, og sparer krefter ved å senke hjerterytmen og kroppstemperaturen kraftig. Energiforbruket gikk ned med 60 prosent fra den høyeste verdien om sommeren til den laveste verdien om vinteren.
Mange jegere bruker hund i jakta. Forskerne har målt stressnivået i elgen når den får en hund i hælene. Det viste blant annet at kroppstemperaturen gikk opp og hjerterytmen økte. Annen forskning har vist at stress etter langvarig jakt kan gå utover kvaliteten på kjøttet.
Jegere har i flere år rapportert om små kalver og forskere ved INN har nå fått fakta på bordet. De har kartlagt kalvevekter i alle kommuner i gamle Hedmark. Forskerne fant at elgkalvenes vekt i snitt har gått ned med ni prosent i perioden 1991-2022. Små kalver er mer utsatt for å sulte i hjel i løpet av sin første vinter og er mer utsatt for å bli tatt av rovdyr.
Kontaktperson:
- E-post
- alina.evans@inn.no
- Telefon
- +47 62 43 08 85
Ulik viltforvaltning i grenseområdene
Innlandet deler en lang grense med Sverige. Viltet forholder seg ikke til denne grensen, men det er lite samarbeid om forvaltningen i Norge og Sverige. De to landene har forskjellige mål i forvaltningen av skog og vilt. Prosjektet Grensevilt har utviklet en veileder for forvaltningssamarbeid.
Kontaktperson:
- E-post
- barbara.zimmermann@inn.no
- Telefon
- +47 62 43 08 70
Truende parasitt
En aktuell problemstilling for elgjegere er spredningen av parasitten kalt "Hundens dvergbendelmark". Den er påvist i flere felte elger de siste årene, og kan smitte til mennesker. Prosjekt ElgMark II skal kartlegge utbredelsen av parasitten og øke oppmerksomheten blant jegere.
Kontaktperson:
- E-post
- andrea.miller@inn.no
- Telefon
- +47 62 43 05 19
Blyammunisjon som helsetrussel
En annen helserisiko knyttet til jakt og viltkjøtt er bruk av blyammunisjon. Professor og veterinær Jon Arnemo har i en årrekke forsket på og advart mot helsefaren ved rester av bly i viltkjøtt. Han har også forsket på bruk av ammunisjon uten bly, og konkludert med at disse er like effektive som blykuler.
Kontaktperson:
- E-post
- jon.arnemo@inn.no
- Telefon
- +47 62 43 08 20
Forskerne har også funnet svært høye nivåer av bly i blodet på brunbjørner i Skandinavia. Blyholdig ammunisjon som er spredd i naturen gjennom mange år, er en av hovedårsakene.
Kontaktperson:
- E-post
- boris.fuchs@inn.no
- Telefon
- +47 62 43 08 16
Vindkraft og vilt
Vindkraft er et omdiskutert tema. Forskere ved INN kartlegger hvordan store vindkraftanlegg påvirker dyrelivet, blant annet ved å følge bevegelsene til GPS-registrerte dyr. Et pilotprosjekt viste en mulig negativ effekt på elg av anleggsarbeidet.
Norske og svenske jegeres holdninger til vindkraftverk har også vært undersøkt. De norske elgjegerne var mer skeptiske enn de svenske, og mange mener jaktopplevelsen blir redusert i områder med vindkraftverk.
Kontaktperson:
- E-post
- barbara.zimmermann@inn.no
- Telefon
- +47 62 43 08 70
Et pågående prosjekt skal gjennom ti år kartlegge korttids- og langtidseffektene vindturbinene i i Kjølberget i Våler kan ha på skogsfugler. Mens det er mye kunnskap om hva som skjer med fugl ved kysten og på fjellet, har vi til nå visst relativt lite om skogsfugl.
Kontaktperson:
- E-post
- torfinn.jahren@inn.no
- Telefon
- +47 62 43 08 47
Klimaendringer og harer
Skogsharen skifter fra hvit farge om vinteren til brun farge om sommeren. Slik går de mest mulig i ett med omgivelsene.
Nå er det dokumentert at haren ikke klarer å tilpasse seg like fort som klimaet endrer seg. Harene har oftere hvit pels etter at snøen har smeltet, noe som gjør dem mer utsatt for byttedyr.
Kontaktperson:
- E-post
- simen.pedersen@inn.no
- Telefon
- +47 62 43 08 43
Rovdyr og jegere
Rovdyrbestandene har økt over store deler av Europa. Det kan være i konflikt med jaktinteressene. Det treårige prosjektet «Coco: Cocreating coexistence» er ledet av Universitetet i Innlandet ved professor John Linnell.
Mange tusen brukere av utmarka – både jegere, bønder og andre – skal bli hørt. Forskerne er i gang med å intervjue folk i 12 europeiske land, fra Spania i sør, til Trøndelag i nord, og fra Frankrike i vest til Romania i øst. Målet er at dette skal føre til politiske anbefalinger og praktiske verktøy for hvordan rovdyr, beitedyr og mennesker kan leve bedre sammen.
Kontaktperson:
- E-post
- john.linnell@inn.no
Rovdyr tar elg
Rovdyrbestanden er en del av forklaringen på at det er blitt mindre elg, viser en nylig publisert rapport fra INN og Sveriges lantbruksuniversitet (SLU). Forskerne fant at bjørn og ulv i rovdyrtette områder avliver i snitt 11 prosent av elgbestanden hvert år. Til sammenligning tas 17,5 prosent ut med jakt.
Kontaktperson:
- E-post
- barbara.zimmermann@inn.no
- Telefon
- +47 62 43 08 70
Og: Elgjegere som farter rundt i rovdyrtette områder, kan kanskje stille seg spørsmålet hvor farlig bjørnen egentlig er og hvordan ulven oppfører seg med mennesker tett på? Det kan også forskere fra INN gi svar på.
For øvrige spørsmål om forskning ved Universitetet i Innlandet, kontakt:
- E-post
- ole.ringlund@inn.no
- Telefon
- +47 62 43 02 71
- E-post
- erlend.moe@inn.no
- Telefon
- +47 61 28 80 28