Familieråd er en modell som brukes i barnevernet det det legges stor vekt på brukermedvirkning fra slekt og nettverk.
Modellen bygger på et ideal om å utjevne maktforholdet mellom familiene som deltat, og barnevernet selv.
– Jeg har utfordret dette idealet. Det har jeg gjort ved å studere det som skjer i familieråd ved hjelp av en annen forståelse av makt enn det vi vanligvis legger i begrepet, skriver Lene Nygaard Solli til inn.no.
Vanligvis tenker vi på som makt som undertrykking eller kontroll. Det er en maktform som er godt synlig.
– Det som ikke er like synlig er handlinger som er milde, støttende og appellerende. Nettopp fordi vi ikke forbinder slike handlinger med makt, kan de være veldig effektive, forteller Lene.
Forskningen til Nygaard Solli bidrar til å utfordre troen på at man fjerner makt fra relasjonen ved å legge til rette for brukermedvirkning.
– Når brukerne får mer frihet, må de ansatte finne nye måter å få til endring på. Makten tar nye, kreative og subtile former, ifølge stipendiaten på Universitetet i Innlandet.
Det er etter hvert noen få forskere som har sett på denne maktformen innen helse, skole og sosialtjenesten.
Nygaard Solli mener at siden man kan anta at dette er en maktform som er mer utberedt i dagens samfunn enn den «synlige makten», er det et stort behov for å belyse denne formen for makt i fagfeltet, og i den offentlige samtalen om makt.
Lene Nygaard Solli har gjennomført doktorgraden sin på ph.d.-programmet Barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling (BUK).
Tittelen på avhandlingen er «Familieråd som mildt maktuttrykk. En Foucault-inspirert studie av samhandling mellom familier og ansatte i barnevernet.»
Hovedfunn i doktorgradsarbeidet:
- Når man åpner for et alternativt perspektiv på makt hvor man ikke ser etter begrensning eller kontroll, men etter hva som blir skapt, kommer det frem at de ansatte i barnevernet og familierådskoordinatorene lykkes med å skape samarbeid, tillit og involvering av slekt og nettverk til tross for at det var noe motstand mot dette fra deltakerne.
- De ansattes evne til å være vennlige og sensitive overfor deltakernes behov er virkningsfull for å lykkes. Det samme kan sies om språkbruken deres som bidro til å nedtone alvor og makt, og dermed gjøre familierådene mindre skremmende.
- Familierådmodellens prosedyrer, med blant annet bruk av «privat tid» og familierådskoordinator, kan tolkes på samme måte. På en effektiv måte bidrar det til å skape en opplevelse av at familierådene er familienes prosjekt.
- De ansatte lykkes med å skape en intervensjon i barnets utvidede slekt og nettverk, en privat sfære som barnevernet ikke har så lett tilgang til, uten at det som skjer oppfattes som styring utenifra.
- Selv om handlingene fremstår som ønskelige når det gjelder å oppnå samarbeid og involvering av slekt og nettverk, er handlingene vanskelig å gjenkjenne som makt. Det gir grunn til å problematisere handlingene, og stille dem åpent til diskusjon.
- Dersom man holder fast ved en tradisjonell forståelse av makt som negativ og undertrykkende, blir det vanskelig å se at også milde og vennlige handlinger er maktefulle.
Kontaktinformasjon:
- E-post
- lene.solli@inn.no
- Telefon
- +47 61 28 83 26