De holder i fellesskapets penger, altså veldig mye penger. De har kontroll, de følger kompliserte og stadig nye regler og de formidler informasjon til politikere. De er med andre ord flinke folk! Men, kompetansen må holdes oppdatert, derfor studerer de "Grunnleggende kommuneregnskap" ved Universitetet i Innlandet (INN).
God regnskapsskikk i kompliserte prosesser
Kullet som nå er i godt i gang med studiet, teller hele 49 stykker. De startet med en fysisk samling på Gardermoen, og med en så stor klasse gir det rom for mye læring av hverandre. Den samlede erfaringen i rommet var stor!
– Mange er involvert i prosessen med å avlegge et godt kommuneregnskap, og det gjelder å ha orden i sysakene, sier Hilde Merete Øverby, økonomisjef i Aurskog-Høland kommune.
Hun peker på særskilte utfordringer i det å jobbe med kommunalt regnskap:
– Det er omfattende og relativt komplisert med tanke på alle forskrifter og krav som gjelder for offentlig sektor. Det stiller krav til god oversikt, solide interne prosesser og god internkontroll, sier hun og understreker at det gjelder både prinsipper, publisering og krav til åpenhet.
– I tillegg er det svært hektisk i visse perioder av året, med korte frister og store mengder informasjon som skal ferdigstilles, sier Hilde.
Lover, forskrifter og bærekraft
Merethe Skille, økonomisjef og assisterende kommunedirektør i Meløy kommune, sier det er viktig å ha en grunnleggende oversikt over alt av lover og forskrifter, og å kunne god regnskapsskikk for å kunne levere et årsoppgjør av riktig kvalitet.
Medstudent Espen Grøterud, ansatt i Sør-Øst 110 IKS, er enig:
– For min egen del så tar jeg dette studiet for å ha en bedre forståelse av og tilnærming til kommunens regnskap, slik at jeg ved en senere jobb i en kommune kan bidra til en bærekraftig økonomi og god regnskapsskikk. Jeg liker tanken av å spille hverandre gode, og da innebærer det å forstå hverandres roller og ansvar i en organisasjon.
Relevans, relevans, relevans
Alle tre er enige om at studiet er relevant og viktig for å kunne gjøre en god jobb.
– Det er veldig nyttig og helt essensielt for å kunne gjøre jobben jeg er satt til, sier Merethe.
Hun peker på det at å treffe medstudenter i andre roller er lærerikt, og gir bedre forståelse for andres oppgaver og ansvar i prosesser der man er helt avhengig av at alle utfører jobben i samsvar med lover og regler og god regnskapsskikk.
– En null for mye i regnskapet kan skape store misforståelser og i verste fall føre til feilbeslutninger. De folkevalgte må kunne ha full tillit til tallene, store og kostbare beslutninger må være basert på korrekt grunnlagsdata. De folkevalgte kommer kanskje helt nye inn i kommuneøkonomien og de skal ikke være profesjonelle på regnskap, den rollen er det vi som skal fylle, understreker Merethe.
Om studietilbudet
Grunnleggende kommuneregnskap, 7,5 studiepoeng, er et av flere studier som Universitetet i Innlandet tilbyr på oppdrag fra Kommunesektorens interesseorganisasjon for økonomi og innkreving (NKK).
NKK er tett på sektorens behov og fanger opp etterspørsel etter kompetanseheving i takt med de mange endringene i regelverk for offentlig økonomi og innkreving.
I samarbeid mellom NKK og Universitetet i Innlandet etterstreber vi relevans og operativ kompetanse som er nyttig for de jobbene som målgruppen har.
Bred målgruppe
– Spennet er stort. Noen fører kommunalt regnskap og andre reviderer det, alle må kunne forutsetningene for et kommuneregnskap av høy kvalitet, sier studieprogramleder Asbjørn O. Pedersen.
– Bare det å komme fra små kontra store organisasjoner kan utgjøre forskjeller i ansvarsfordeling og tilgang til kompetanse. Bevisstgjøring om helhetlig kommuneregnskap er avgjørende for vellykkede prosesser, påpeker han.
Asbjørn Pedersen er for øvrig et akademisk merkevarenavn i seg selv når det gjelder kommunal økonomi. Han er spesialist og generalist på samme tid, med svært gode tilbakemeldinger på sin faglige og pedagogiske kompetanse.
Kontakt
