English version of this page

Rafis kamp

Han brenner for å bekjempe et av vår tids store folkehelseproblemer, antibiotikaresistens. Drivkraften har han med seg fra barndommen i India.

Et gammel portrettbilde av en ung Rafi brukt i pass.

Publisert 18. mars 2025 11:09 - Sist endret 24. okt. 2025 09:22

Rafi Ahmad er professor i bioteknologi ved Universitetet i Innlandet (INN) på Hamar.

Han leder flere store internasjonale forskningsprosjekter som skal løse problemet med at antibiotika ikke virker like godt som før – det som blir kalt «den stille pandemien».

Han så tidlig hvor viktig rask behandling og riktige medisiner til rett tid var for å redde liv.

Rafi studerte farmasi hjemme i India, senere reiste han til Exeter i England for å ta mastergrad i bioinformatikk. Etter hvert fant han ut at han ville bli forsker. Han ville påvirke og utvikle.

En ung Rafi lent mot en vegg mens han stirrer i kamera.

En lege har et begrenset antall pasienter i løpet av en karriere. Med forskning kan man påvirke milliarder av menneskeliv.

En smilende Rafi ser i kamera på kontoret sitt mens han holder i et lite indisk flagg. — Han flyttet til Norge, først til Tromsø og universitetet der, senere til Hamar og INN.

Bilde av Rafi på en scene med navnet hans på talerstolen.

I dag er han en internasjonalt anerkjent forsker innen fagfeltet bioteknologi.

Kontordøra til Rafi — Fra Biohuset på Hamar leder han en forskningsgruppe og har vært sentral i å bygge opp bioteknologi-miljøet ved INN.

FN har fastslått at antibiotikaresistens er én av de fem største truslene mot global folkehelse.

Få steder i verden er det høyere resistens enn i Rafis hjemland, India.

En liten jente undersøkes av lege mens hun holdes av en kvinne med munnbind. Bildet er lånt fra Leger uten grenser. — Det er særlig i områder av verden med høy bruk av antibiotika at resistensen brer seg.

Røntgenbilder av syke lunger. — Hvis de resistente bakteriene får overtaket, kan vanlige infeksjoner som lungebetennelse eller urinveisinfeksjon bli livstruende.

Allerede forårsaker dette mange dødsfall rundt i verden. Anslagene spriker mellom 1,3 og 5 millioner dødsfall årlig. Og problemet er ventet å bli mye større i årene som kommer.

Men hva er egentlig antibiotikaresistens?

Jo. Vi har en bakterieinfeksjon i kroppen.

Vi tar antibiotika, som dreper eller hemmer de fleste bakteriene.

Men, i kroppen har vi også noen bakterier som er motstandsdyktige, altså resistente. Disse er like sterke som før.

Uten konkurranse formerer de seg og styrker seg. Plutselig har de overtaket.

Det er ikke overraskende at dette skjer: Faren for resistens har vært kjent så lenge antibiotika har eksistert.

Portrett i sort hvitt av Aleksander Flemming. — *Det er ikke vanskelig å gjøre mikrober resistente mot penicillin.* Alexander Fleming, penicillinets far

Vi bruker mye antibiotika i dag, både i husdyrhold og i medisin.

For mye.

Jo mer vi bruker, jo mer øker faren for resistens.

I land som India har mange ikke penger til å gå til legen og går heller rett til apoteket for å hente antibiotika reseptfritt, forteller Rafi.

Rafi ser på døren inn til laboratoriet, der det står en plakat med advarsel om biologisk fare. — *Antibiotikaresistens er en pandemi.*

Men nå jobber Rafi Ahmad og kollegene på bioteknologi-labben i Hamar med et tiltak som skal kunne få ned antibiotikabruken og gjøre den mer målrettet.

De vil forkorte tiden det tar fra en blod- eller urinprøve blir tatt, til man får svar på hvilken type infeksjon det er snakk om.

Rafi bak plakaten med bilogisk advarlsel. — Bak denne døra utvikler de en såkalt hurtigdiagnostikk som skal kunne gi svar på noen få timer.

Slik det er i dag tar det flere dager fra en blodprøve kommer inn på et laboratorium, til svaret er klart. I mellomtiden får pasienten ofte antibiotika uten at legen vet hvilken type og dosering som er korrekt.

Feil bruk av antibiotika koster mange menneskeliv og overforbruket fører til mer resistens.

Når en blodprøve kommer til laboratoriet, dyrkes bakteriene slik at de formerer seg og blir lettere å analysere.

Metoden som forskerne tester, forenkler dyrkingen. Blodprøver trenger bare å stå i denne inkubatoren i to til tre timer. Urinprøver trenger med denne metoden ikke å inkuberes i det hele tatt.

Nærbilde av egenutviklet prøveutstyr. — Med maskinlæring og den egenutviklede programvaren Voyager...

Rafi peker på pc-skjermen som viser prøveresultatene.

...får de svar på noen sekunder om hvilken type bakterier det dreier seg om.

Utviklingen av metoden er kommet langt, og den testes nå ut på sykehus i Tyskland.

Forskerne håper å komme i gang med forsøk på sykehus i Norge og England i løpet av 2025. Så skal de ta metoden til India i løpet av et år eller to.

Rafi jobber med en prøve i laboratoriet. — *Jeg drømmer om at teknologien vi utvikler skal gjøre en forskjell for folk som trenger den. Forskningen har ingen mening før den kommer ut til folk.*

Bioteknologi-miljøet ved Universitetet i Innlandet er fortsatt ungt og i utvikling. Siden Rafi startet her for sju år siden er antallet ansatte mer enn doblet.

På labben er det både professorer, postdoktorer, stipendiater og studenter på bachelor- og masternivå.