Universitetet i Innlandet (INN) nådde en milepæl da hver ansatt i snitt leverte én vitenskapelig artikkel på ett år. Det skjedde første gang i 2024. Ferske tall for 2025 viser at vi øker dette ytterligere.
– De nye og gode publiseringstallene er et tegn på at vi styrker oss som universitet, sier prorektor for forskning og utvikling, Marit Sletmoen.
Og grunnen til det er klar.
– Fagmiljøer som leverer synlig og relevant forskning bidrar til å gi INN både økt faglig tyngde, større troverdighet og et bedre grunnlag for videre utvikling innen forskning, samarbeid og ekstern finansiering.
Viser at vi betyr noe for Innlandet
Ifølge INNs årsplan er ambisjonen for det nye universitetet å oppnå i snitt ett publiseringspoeng per faglige årsverk. Nå har vi altså klart det to år på rad.
– Hvorfor er disse publiseringspoengene så viktige for oss og andre utdanningsinstitusjoner?
– De er viktige fordi de gir universitetene et felles og dokumenterbart mål på vitenskapelig publisering og forskningsaktivitet, forteller Sletmoen.
For et ferskt universitet er gode publiseringstall også en viktig forutsetning for å fylle den rollen INN har bestemt seg for å spille i regionen vi holder til, mener prorektoren for forskning og utvikling.
– Publiseringstallene våre viser at universitetet utvikler forskningsbasert kunnskap som kan brukes i møte med regionale behov og samfunnsutfordringer. Økningen viser at vi skaper stadig mer ny kunnskap som får betydning også utenfor universitetet.
– Hva er hovedårsakene til at INN lykkes med publiseringer?
– Det kan sees som et resultat av langsiktig institusjonsbygging. INN har over tid styrket forskningen gjennom tydeligere prioriteringer, sterkere forskergrupper og en mer utviklet forskningskultur. Samarbeid, faglige fellesskap og systematisk arbeid med kvalitet har fått større plass, forteller Sletmoen.
INNs publisering i 2025 oppsummert:
(Trykk på bildene for å få dem større)
I 2024 passerte INN for første gang én publisering per ansatt i snitt på et år. I 2025 øker dette til 1,01.
Aldri før har så mange forskjellige fagansatte på Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk (LUP) bidratt til publikasjoner. Økningen er stor fra 2024 til 2025. Tallene viser antall ansatte som har publiseringspoeng i 2025 fordelt på fakultet.
Pilene peker oppover på et område det satses på innen forskning ved INN.
Fordelingen av prosjekter med støtte utenfra - fordelt på fakultet.
Øker i ekstern støtte
Gode støttespillere i regionen har også bidratt til de sterke publiseringstallene. Blant annet har Sparebankstiftelsen Hedmark gått inn med betydelige summer for å hjelpe til med dette.
Men INNs forskningsprosjekter får ikke støtte bare regionalt. Aldri før har støtte fra Forskningsrådet og EU ligget bak så mange av publikasjonene.
– Denne utviklingen er viktig fordi den viser at forskningen vår i økende grad er koblet til prosjekter som har vunnet fram i ekstern konkurranse. Fagmiljøene ved INN lykkes med å utvikle prosjekter som er relevante, sier Marit Sletmoen.
Dette er også en utvikling som INN har jobbet bevisst med over tid for å få til. Og som det helt klart skal jobbes bevisst med fremover.
Det kommer tydelig fram i det nye strategiforslaget til universitetet.
– Eksternfinansierte prosjekter bidrar ofte til styrkning av forskningsmiljøer, mer samarbeid nasjonalt og internasjonalt og bedre grunnlag for videre publisering, rekruttering og kompetansebygging, forteller Sletmoen.
Allerede på pensum for nye lærere
Et av de eksternfinansierte forskningsprosjektene som trekkes fram er FAITHED, en stor studie gjennomført og ledet fra et miljø på Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk (LUP) på Hamar.
Med tolv millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet har den nylig avsluttede studien sett på forholdet mellom trosopplæring i trossamfunn og KRLE-undervisningen i norsk skole, for barn og unge fra religiøse minoriteter.
Han som ledet dette arbeidet i fire år er professor Anders Aschim.
– Dette prosjektet har betydd mye. Først og fremst i KRLE-miljøet og instituttet vårt på LUP. Det har blant annet utløst at vi jobber med en ny søknad til Forskningsrådet om et nytt spennende prosjekt, sier Aschim.
Men – det de har kommet frem til i FAITHED har også fått ringvirkninger utover dette.
– Kunnskapen fra dette prosjektet er allerede tatt inn på pensumlistene på lærerutdanningene. Så dette vil bety noe for kommende lærere og elever i Norge.
Også de muslimske og katolske miljøene som har blitt undersøkt i dette forskningsprosjektet har gitt uttrykk for at de drar nytte av kunnskapen FAITHED har kommet med.
Kvalitet foran kvantitet
Universitetet i Innlandet sine ansatte leverer altså gode publiseringstall for andre året på rad. Og det er bra. Men hva med kvaliteten på det som leveres?
Utviklingen internasjonalt viser at publiseringssystemet er under press fra useriøse og villedende tidsskrifter med svak kvalitetssikring og utydelige redaksjonelle standarder.
– Veksten i publisering ved INN ser så langt ikke ut til å ha gått på bekostning av kvalitet, og det skal den heller ikke gjøre. For INN er målet ikke flere publikasjoner, men flere publikasjoner av høy kvalitet i seriøse og relevante kanaler, forteller Marit Sletmoen.
Det kommer ikke av seg selv.
– For INN betyr dette at publiseringsvekst skal følges av et like sterkt arbeid med publiseringskvalitet, kanalbevissthet og forskningsintegritet. Skal INN lykkes over tid må vi jobbe med å bygge enda mer robuste fagmiljøer, sier Sletmoen.
– Hvordan vil du beskrive innsatsen til de ansatte når det gjelder publisering?
– At publiseringstallene går opp viser en stor og bred innsats fra ansatte i hele universitetet. Vi skal legge til rette for at ansatte kan fortsette dette gode arbeidet også i årene fremover, avslutter prorektor forskning og utvikling på INN, Marit Sletmoen.
Kontaktinformasjon:
- E-post
- marit.sletmoen@inn.no
- Telefon
- +47 47 28 04 47