– Dette hadde ikke blitt noe av hvis ikke Anna var med!
Professor Stian Ellefsen på Universitetet i Innlandet er krystallklar. Han er del av en forskergjeng som nylig fikk publisert en artikkel i et av verdens mest anerkjente tidsskrifter, nemlig Nature Reviews Endocrinology.
Den Anna han snakker om er Anna Krook. Professor på Karolinska Institutet i Stockholm, og en av forfatterne bak artikkelen i Nature.
Hun er også professor II på Universitetet i Innlandet.
– At vi fikk denne muligheten handler i stor grad om nettverket til Anna, og det hun har gjort av forskning opp gjennom årene. Men det handler også om at vi har spleiset det Anna driver med, med det vi forsker på hos oss på INN, forteller Stian Ellefsen.
Hva? Hvorfor?
Ifølge Store norske leksikon er professor II «... stillingstittelen til en professor i en bistilling ved et universitet, en høyskole eller en annen form for forskningsinstitusjon. Vedkomne har som regel en hovedstilling ved en annen institusjon.»
En professor II er vanligvis ansatt i en 20-prosentstilling eller mindre. En rask opptelling på Universitetet i Innlandet viser at vi har rundt 60 professorer i sånne småstillinger. Brorparten er inne på tre års engasjementer.
– Jeg tenker at for et ungt universitet som vi er, så er det noe med det å knytte til seg personer fra andre, tunge kunnskapsmiljøer. Det gir jo en faglig styrking og en kunnskapsoverføring som er bra, sier prorektor forskning på INN, Marit Sletmoen.
Og det Marit sier her stemmer jo godt med det som står i Store norske leksikon:
«Hensikten med slike ansettelser er å knytte til seg undervisningsressurser eller forskningskompetanse (…) Ordningen bidrar også til å fremme samarbeidet mellom forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner.»
Fakultetet Stian Ellefsen jobber på har hatt en klar prioritering om å få inn personer i professor II-stillinger for å styrke forskningsaktivitetene i de ulike fagmiljøene.
Anna Krook ble rekruttert sammen med ni andre for tre år siden.
– Dette har vært en villet satsing, og kan til og med sees på som en kynisk kapitalisering på eksterne fagpersoner og nettverket deres. Målet har vært å skape konkret samhandling i forsknings- og utviklingsvirksomhet, sier Ellefsen.
Løfter oss alle og forskningen
Tross antydning til kynisme som en del av bakgrunnen her – Anna Krook og Stian Ellefsen har mye felles.
– Vi elsker begge muskler! kommer det kjapt fra Anna.
Stian, og forskergruppa han er del av på INN, har sett på hva som skjer i musklene ved fysisk aktivitet. Anna har forsket på hva som skjer i musklene når du har type II diabetes.
– Vi har forskjellig fokus, men sammen blir dette veldig bra, sier de to.
Artikkelen deres handlet om å se på kjønnsforskjeller i hvordan muskelen oppfører seg under trening for folk med diabetes II.
Det var Anna som ble spurt av en av redaktøren i tidsskriftet om å skrive en artikkel. Anna sa ja, men ville ha med seg forskningsmiljøet på Lillehammer. Og sånn ble det.
– Dette samarbeidet har vært utrolig fruktbart. Sånne som Anna bringer til torgs nye perspektiver og nye metoder, og gir oss en type tverrfaglighet som er veldig vesentlig i all forskning. Til syvende og sist gir dette økt forskningskvalitet og gjør fagmiljøene våre mer konkurransedyktige, sier Stian Ellefsen.
Anna Krook ble rekruttert inn i stillingen, som de fleste professor II-ere blir. Hun og Stian møttes på en konferanse, og ble kjent med hverandres fagfelter for ti år siden. Da de skulle hente inn krefter utenfra kom Anna sitt navn på bordet.
– Disse stillingene er veldig viktige og veldig bra når de fungerer, som det gjør i dette tilfellet her. Fagmiljøet og Anna har i tillegg god kjemi, og hun er til stede i miljøet vårt, forteller Ellefsen.
Det er ikke bare Universitetet i Innlandet som tjener på dette samarbeidet.
– Synergien er virkelig reell. Det er et utrolig potensial å koble det dere gjør i Lillehammer og det vi gjør i Stockholm. Jeg tror vi bare så vidt har skrapet overflaten av det potensialet som ligger her, sier Anna Krook.
Bevisste og fleksible
– Dette her er helt klart et godt eksempel på et professor II-samarbeid som har fungert veldig godt.
Det er Marit Sletmoens dom over samarbeidet mellom idrettsforskningsmiljøet på Lillehammer og det Anna Krook og kollegaene driver med i Stockholm.
– Har vi en strategi og en bevisst tanke bak rekrutteringen av professor II-ere på INN?
– Min holdning er at dette er veldig nyttig, men at vi skal være bevisst på hvordan vi bruker det, sier INNs prorektor for forskning.
Hun mener blant annet det kan være nyttig å tenke igjennom når man skal knytte til seg folk i disse stillingene, og når det holder med tett samarbeid med andre forskere og forskermiljøer.
– Bør man ikke prioritere å bruke penger på å ansette folk i fulle stillinger i stedet hos oss?
– Det er et valg vi bør tenke bevisst igjennom, men disse stillingene gir tilgang til solide fagfolk uten å måtte ansette i fulle stillinger. Det gir en fleksibilitet, og er en fin måte å løfte et miljø i perioder uten de varige forpliktelsene som en fast stilling fører til. Det er en stor verdi for oss, sier Sletmoen.
Og verdien av å knytte til oss gode professor II-folk kan ikke måles, spør du Stian Ellefsen.
– Det at vi har fått publisert dette i Nature Reviews Endocrinology er en milepæl for fagmiljøet vårt og for hele institusjonen. Dette er en synliggjøring som jeg mener er utrolig verdifull på mange måter. Jeg tror dette vil gjøre oss mer attraktive. Jeg vil si dette her er uvurderlig!
– Hvordan har samarbeidet vært for deg, Anna?
– Det har vært veldig givende for meg også. Det tar litt tid å komme i gang, men nå går toget i full fart. Det er viktig å vite at forskning tar tid. Vi begynte på denne artikkelen for mer enn et år siden. Nå er den ute. Og vi har flere andre prosjekter på gang!
