Trump har gått til tollkrig og kastet verden ut i økonomisk ustabilitet. Russland prøver å sluke Ukraina. Mange kjenner på en håpløshet når de tenker på krigen mellom Israel og Hamas.
Vi bombarderes med falske nyheter, og det er vanskelig å tro på ting som sies eller deles.
Verden ser rett og slett litt mørk ut for mange av oss.
– At verden, fra her vi står, er i ferd med å gå over fra å ha en stor grad av forutsigbarhet, til at den ikke er så trygg som før, gjør at vi anstrenger oss ekstra for å skjønne hva som skjer. Det gjør oss urolige, forteller professor i psykologi på Universitetet i Innlandet, Jonas Rennemo Vaag.
Vi tok en prat med han og psykologi-kollega Petra Filkukova, om situasjonen vi står oppe i nå.
Kan slå ut fysisk
Jonas er altså professor i psykologi. Han har lang erfaring som kliniker, blant annet fra akuttpost og psykosepost, og har vært tett på folk i krise.
Han sier at det å være bekymret for verden rundt seg nå, ikke er det samme som å virkelig stå i en krise for et menneske, men at det er fellestrekk ved opplevelsen.
– Er det naturlig for oss å kjenne på at man er litt redd nå?
– Ja, det tenker jeg.
– Hva skjer med oss fysisk når vi blir overveldet av det som skjer rundt oss?
– Det gir en naturlig økt anspenthet. Du kan sove urolig. Du kan bli satt ut av at folk tar opp temaer som handler om verdenspolitikken. Når du hele tiden blir påmint at verden er urolig, er det forståelig at man har en reaksjon på det, forteller Jonas.
Hvis dette slår ut ordentlig, og vi blir fastlåst i bekymring, kan vi havne i en situasjon der vi ikke har energi til å følge opp dagliglivet.
– Det er anstrengende over lang tid å unngå ubehaget som vekkes når vi opplever å være utsatt for potensiell fare, ifølge psykologiprofessoren.
Rennemo Vaag sier at du ikke nødvendigvis får den der panikkfølelsen, men at det å være i en situasjon med litt høyere press enn vanlig, gjør at terskelen for å bli satt ut av andre hendelser er lavere.
– Kombinasjonen av det å måtte forholde seg til et urolig nyhetsbilde, samtidig som vi skal ha et liv hjemme, kan være utfordrende. Det er naturlig å skyve ting vekk. Vi mennesker har en generell tendens til å unngå ubehag, uansett om det er noe vi burde ta tak i akkurat nå, eller noe vi burde forberede oss for, sier Rennemo Vaag.
Sosiale medier gjør det ikke noe bedre
Petra Filkukova er førsteamanuensis og kollega med Jonas på Universitetet i Innlandet. Hun sier et fenomen innen psykologien kalt confirmation bias, eller bekreftelsesfella, kan slå til i den situasjonen vi er i nå.
– Vi kan i psykologien se tendens til at man hvis man allerede har noen holdninger, så pleier vi mennesker å lete etter informasjon som stemmer med det du allerede mener. Vi husker også bedre det som stemmer med våre egne holdninger, sier Filkukova.
– Betyr det at hvis du er bekymret for noe – vil du da lete etter informasjon som støtter opp om de bekymringene du har?
– Ja, den sammenhengen er der og henger sammen med psykiske vansker som stress for eksempel.
Filkukova har forsket mye på falske nyheter og hvordan vi påvirkes av sosiale medier. Hvis du ikke har det noe bra, og bekymrer deg for verden rundt deg, kan sosiale medier gjøre deg en bjørnetjeneste.
Meningene dine blir nemlig forsterket i sosiale medier.
– Sosiale medier bruker algoritmer som følger med på hva du gjør. Ser du mye på kattevideoer, så får du opp flere og flere kattevideoer. Det samme gjelder holdningene dine. Du får opp mer av det du mener.
Petra Filkukova mener dette er med på å gjøre verden mer polarisert. En studie hun har gjort tyder på at personer som reagerer med sterke følelser på ting tror mer på falske nyheter enn andre, som igjen kan bygge opp under bekymringene dine.
– Vi kan se ut ifra undersøkelsen at hvis en person opplever sterkere negative følelser enn andre, som irritasjon eller bekymring, stoler de lettere på falske artikler, forteller Petra.
- Les også: Hadde du trodd på denne nyheten?
Gode råd
Så – hva skal vi gjøre da, vi som tenker litt vel mye på alt det fæle som skjer i verden.
– Vi er nødt til å forholde oss til den virkeligheten som er der, men det betyr ikke at du nødvendigvis skal sitte og «refreshe» nyhetsmediene kontinuerlig. Sett heller av tid til når du trenger å oppdatere deg, slik at du også har overskudd til å engasjere deg i aktiviteter som gir mening, sier Jonas Rennemo Vaag.
– Kanskje det holder å se Dagsrevyen i løpet av en dag, eller les en avis når du har overskudd til det? fortsetter han.
– Har du noe råd til oss, Petra?
– Det er ikke så mye vi kan gjøre, men et råd kan være å ikke spre falske nyheter, og ikke stole på alt du leser. Beskytt deg selv mot påvirkning.
Det er mange som kjenner på en utilstrekkelighet om dagen fordi vi ikke får gjort noe med det som skjer.
En måte vi mennesker kan forholde oss til omverdenen på når det kjennes håpløst, er å unnvike den. En annen måte er å gjøre noe med det du bekymrer deg for. Og det kan faktisk hjelpe.
– Hvis du fortsatt kjenner på en uro, og har lyst til å engasjere deg i noe, kanskje du bare skal gjøre det? I en konfliktfylt verden er det mulig å gjøre samarbeid til en motvekt. De fleste av oss har mulighet til å bidra lokalt. Ta et ansvar i vennegjengen, familien eller i lokalsamfunnet. Det å gjøre noe av betydning for andre bidrar til å bygge ressurser, og har ofte også bieffekten at vi får det bedre med oss selv, ifølge Rennemo Vaag.
– Du skal bry deg om verden og engasjere deg, men ikke la det ødelegge for om du får gjort noen ting. Det er naturlig å bekymre seg sånn verden er nå, avslutter professoren i psykologi på Universitetet i Innlandet.
Kontaktinformasjon:
- E-post
- jonas.vaag@inn.no
- Telefon
- +47 62 43 04 74
- E-post
- petra.filkukova@inn.no
- Telefon
- +47 61 28 74 24