Hadde du trodd på denne «nyheten»?

Falske nyheter kommer i mange fasonger. Mange av oss, og særlig de eldre, blir lurt av oppdiktede historier formet som nyheter, viser ny HINN-studie.

Bilde av PC-skjerm med artikkelen med overskrift "HIV-positiv voldtektsmann på rømmen"

En opprørende historie om en kvinne som ble voldtatt. Men er den sann? (Foto: HINN)

«En 28 år gammel kvinne ble smittet av HIV etter å ha blitt voldtatt av en arabisk mann på vei hjem fra et utdrikkingslag.»

Saken starter med tittelen «HIV-positiv voldtektsmann på rømmen».

Denne hendelsen er å lese i en av nyhetsartiklene som ble brukt for å teste hvor kritiske folk er til nyheter de leser, i en studie ledet av Petra Filkuková, førsteamanuensis i psykologi ved Høgskolen i Innlandet (HINN).

Men: Forbrytelsen har ikke skjedd og artikkelen er fullt og helt oppdiktet.

Det er ingen oppgitte kilder i artikkelen, det kommer ikke fram hvilket nyhetsmedium den er hentet fra, og det blir gitt detaljert, medisinsk informasjon om kvinnen som vanligvis ikke kommer fram i nyhetsartikler.

Likevel lot mange av de 694 personene som svarte på undersøkelsen seg lure: Gjennomsnittet mente artikkelen var over middels troverdig.

Kledd i nyhetsklær

I vårt daglige liv på sosiale medier møter vi på haugevis av falske nyheter, forkledd som ekte. Ofte spiller de på følelser for å få oss til å lese og dele.

Noen av dem er åpenbart i strid med etablert kunnskap, som at Elvis lever, at klimaendringene er oppspinn eller at jorda er flat.

Men Petra Filkuková mener historiene som ved første øyekast kan virke troverdige, som eksempelet over, er mer interessante. Dem er det mange av.

– Dette er ting som kunne ha skjedd. Det ser ut som nyheter, men er fiktive historier. Til nå har mye av forskernes oppmerksomhet vært rettet mot konspirasjonsteorier og det som helt tydelig er «fake news», sier hun.

Portrett Filkukova
Petra Filkuková har forsket på falske nyheter og særlig de som ser ut de er ekte. Hun er førsteamanuensis ved Institutt for psykologi (Foto: HINN)

De som står bak, kan ha ulike motiver for å spre slike historier, både politiske og kommersielle.

Filkuková har tidligere undersøkt hvilken informasjon befolkningen trodde på i starten av koronapandemien, blant annet hvor mange som trodde at 5G-nettverk eller Corona-øl var ansvarlig for spredning av covid-19 og andre mer eller mindre absurde teorier.

– Det var forsvinnende få som trodde på dette. I studien jeg nå har gjort, er bildet et litt annet. Falske historier som høres ut som noe som kunne ha skjedd, har potensial til å være mer virkningsfulle.

Eldre viste størst tillit til artiklene

Studien til Filkuková tar for seg en gruppe eldre mellom 65 og 76 år og en gruppe unge voksne med gjennomsnittsalder 22 år. Det har tidligere vært forsket lite på hvordan den eldre aldersgruppen leser digitale medier.

Respondentene fikk to artikler som begge var reinspikka tullball: Voldtektshistorien og en historie om en mann som ligger i koma etter et gjengangrep på åpen gate.

Så svarte de på en skala fra 1 til 7 hvor troverdige de mente artiklene var.

I den yngste gruppa svarte 58 prosent enten 5, 6 eller 7, altså mente de at artiklene var troverdige. Hos de eldre var det tilsvarende tallet 71 prosent.

Flertallet av både unge og gamle stolte altså på det de leste, men tilliten til artiklene var størst blant de eldre.

– De eldre var også mer innstilt på å dele artikkelen videre og oppga også i større grad at de reagerte med følelser som sinne og tristhet på tekstene, sier forskeren.

Faksimile av falsk nyhet
Slik så en av de falske nyhetene ut. 

Følelser gjør blind

Resultatene ble koblet til en skala som måler hvordan folk vanligvis reagerer følelsesmessig i dagliglivet, blant annet hvor lett de blir opprørt. Denne vitenskapelige målemetoden har navnet «Perth Emotional Reactivity Scale».

Det viste seg at det både blant eldre og yngre var slik at de som raskt og intensivt reagerer på negativ informasjon, hadde en større tendens til å stole på nyhetssakene.

– Deres negative reaksjon, for eksempel sinne, gjør dem blinde for de mindre troverdige sidene ved artiklene. De er blindet av følelser. Falske nyheter er ofte utformet nettopp for å vekke sterke følelser, mener Filkuková.

Petra Filkuková fant også – noe overraskende for henne – at det ikke var noen forskjell mellom de som ellers følger mye med på nyheter og de som ikke gjør det.

– Man skulle tro at jo mer du bruker media, jo bedre blir du til å avsløre falske nyheter. Slik var det ikke, verken blant de unge eller de eldre.

Det overrasket henne også at de som hadde størst tillit til tradisjonelle medier, ikke klarte å avsløre feilinformasjonen i større grad enn andre. Faktisk er det en tendens i tallene til at de som stoler mest på tradisjonelle medier, også har noe høyere tillit til de oppdiktede historiene.

Alle har et ansvar

Alt kan manipuleres i dag, også bilder og videoer. Det kan være vanskelig for oss mediebrukere å skille mellom artikler som har som mål å finne sannheten og artikler som har som mål å tilsløre sannheten – eller regelrett spre løgner.

Der har vi alle et ansvar.

– Ta et skritt tilbake, ro deg ned og prøv å vurdere troverdigheten til historien med kaldt hode. Før vi deler nyhetssaken videre med andre, må vi gjøre en vurdering av om vi stoler på kilden eller ikke, ellers risikerer vi at vi uten å mene det bidrar til å spre falske nyheter, sier Petra Filkuková.

Referanse:

Petra Filkuková og Johannes Langguth: Blinded by Emotions:The Association between Emotional Reactivity and Trust in Fictitious News Stories on Crime. Studia Psychologica, 2021.

Kontakt: 

Bilde av Petra Filkukova
Førsteamanuensis
E-post
petra.filkukova@inn.no
Telefon
+47 61 28 74 24

Av Erlend Moe
Publisert 7. feb. 2022 16:25 - Sist endret 10. mars 2022 18:08