Solomon har undersøkt landskapsoverganger langs en gradient fra kyst til innland i tre norske regioner. Ved hjelp av mer enn åtte ti-år med data fra landbrukstellinger (1918–1999) har han funnet store endringer.
– Prosjektet mitt viser en nedgang i grasarealet i alle regionene, og i antall dyreenheter i de fleste av dem, forteller stipendiaten.
Omfanget av endringene varierer regionalt, og sommerturismen har hatt større betydning i Sogn og Fjordane-regionen, der tradisjonelle kulturlandskapstrekk også i større grad er bevart.
Prosjektet undersøker dessuten jaktuttakstettheter, og fordelingen av viltartsamfunn i sammenheng med arealdekke og høyde over havet. Det identifiserer også fem ulike viltartsamfunn knyttet til forskjellige landskapsforhold.
Til slutt undersøker det nyere (2011–2022) sosioøkologiske endringer og drivkreftene bak dem – omstilling i jordbruket, fraflytting og endret bruk av arealer samt demografisk og økonomisk omstrukturering.
– Funnene mine viser en nedgang i tradisjonelle kulturlandskapstrekk langs gradienten fra kyst til innland, selv om omfanget av endringene varierer regionalt, forteller Solomon Mulat Beyene.
Ved å kombinere analyser av utviklingen i grasareal og husdyrhold, viltartsamfunn og sosioøkologiske endringer langs den samme gradienten gir avhandlingen et bredere bilde av langsiktige og samtidige landskapsendringer og regionale forskjeller.
Han tror ph.d.-arbeidet hans kan ha betydning.
– Funnene kan hjelpe landskapsplanleggere og landskapsforvaltere med å forstå disse endringene, og samordne landskapsplanlegging og viltforvaltning på tvers av administrative grenser, forteller Solomon.
Tittelen på avhandlingen er: «Landscape transitions in Norwegian cultural landscapes: Social-ecological patterns across a coastal-inland gradient».
- Her finner du mer informasjon om disputasen til Solomon Mulat Beyene 20. november 2026
- Here you can find more information about Solomon Mulat Beyene´s defence the 20th of November, 2026
Hovedfunn i doktorgradsarbeidet:
- Grasarealene gikk tilbake i alle de tre regionene mellom 1918 og 1999, men omfanget av nedgangen og utviklingen i husdyrholdet varierte regionalt. Naturlige grasarealer brukt til beite og slått gikk tilbake, mens dyrkede grasarealer brukt til beite økte. Dette tyder på en endring i kulturlandskapets sammensetning og bruk. Antall dyreenheter gikk ned i Sogn og Fjordane og Hedmark, men økte svakt i Oppland.
- Endringene i kulturlandskapet varierte langs gradienten fra kyst til innland. Hedmark hadde den største nedgangen i grasareal og antall dyreenheter. I Sogn og Fjordane var nedgangen i grasareal betydelig mindre, og nedgangen i antall dyreenheter mer moderat. Regionen hadde også en større andel sommerturisme.
- Det ble identifisert fem ulike viltartsamfunn, knyttet til landskapssammensetning og høyde over havet snarere enn administrative grenser. Jaktuttakstettheten varierte også regionalt. Elg, rådyr, orrfugl og storfugl hadde signifikant høyere jaktuttakstetthet i innlandsregionene Hedmark og Oppland, mens hjort hadde signifikant høyere jaktuttakstetthet i kystregionen Sogn og Fjordane.
- Alle de tre studieområdene gjennomgikk samtidige sosioøkologiske endringer mellom 2011 og 2022, med en utvikling mot den mer skogdominerte og urbaniserte enden av den sosioøkologiske gradienten.
- Det ble identifisert fire sammenvevde drivkrefter bak endringene i kulturlandskapet: omstilling i jordbruket, opphør av arealbruk, demografisk omstrukturering og økonomisk omstrukturering. Avhandlingens funn understreker betydningen av en integrert forvaltning på landskapsskala som bidrar til å bevare multifunksjonelle kulturlandskap.