Befolkningsvekst og intensivert husdyrproduksjon fører til miljøforringelse, tap av biologisk mangfold og utfordringer knyttet til dyrevelferd.
I Norge har vi tradisjoner for frittgående husdyr. Med hjelp av såkalt virtuell inngjerdingsteknologi (GPS-halsbånd), så Erik Versluijs en mulighet til å studere atferden til storfe i barskog.
– Jeg har undersøkt hvordan miljømessige, klimatiske og tidsmessige faktorer påvirker storfeatferd ved hjelp av gjerdehalsbånd utstyrt med GPS og akselerometre, forteller han til inn.no.
I tillegg til dette utforsket han hvordan virtuelle gjerdeteknikker, atferdsklassifisering og effektene av disse faktorene på atferden kan bidra til studiet av dyrevelferd.
– Jeg vurderte ytelsen til virtuelle gjerdehalsbånd i avsidesliggende landskap, og fant at GPS-ytelsen blir negativt påvirket i kupert terreng. Ved hjelp av høyoppløselige akselerometerdata utviklet jeg en atferdsklassifiseringsmodell for å identifisere ti vanlige atferder, som ble brukt til å undersøke sammenhenger mellom storfeatferd og ulike påvirkningsfaktorer.
Resultatene viste at dagslys ble foretrukket for beiting og sosiale atferder, mens hvile dominerte om natten. Høyere temperatur økte beiting under tett trekronedekke.
Versluijs mener han med arbeidet sitt har demonstrert potensialet i akselerometerdata for å gi detaljerte innsikter i storfeatferd.
– Integrering av GPS- og akselerometertenkologi gir praktiske rammeverk for å forbedre dyrevelferd, overvåke flokker og optimalisere driftspraksis i flerbrukslanskap, forteller han.
Erik Versluijs har gjennomført ph.d.-en sin på doktorgradsprogrammet Anvendt økologi og bioteknologi. Tittelen på avhandlingen hans er «Free-Ranging Cattle in the Boreal Forest: Predicting behaviours and exploring behavioural drivers with virtual fencing technology».
- Her finner du mer informasjon om disputasen til Erik Versluijs 30. januar 2026
- Here you can find more information about Erik Versluijs´s defence the 30th of January, 2026
Hovedfunn i doktorgradsarbeidet:
- Virtuelle gjerdehalsbånd i avsidesliggende områder har noe lavere nøyaktighet (i gjennomsnitt 11 meter). Smart utforming av gjerdene kan likevel kompensere for dette ved å unngå kupert terreng som gjerdelinjeområder.
- En minimumsstørrelse på fem hektar anbefales for å unngå gjerderelaterte presisjonsproblemer i boreal skog.
- Inntil ti vanlige atferder kan forutsies ved hjelp av høyoppløselige akselerometerdata (10 Hz).
- Frittgående storfe har økt sannsynlighet for å beite under trekronedekke ved høyere temperatur, trolig for å unngå varmestress.
- Frittgående storfe har høyest sannsynlighet for å hvile om natten, og beiter oftest rundt solnedgang og soloppgang.