Genetisk mangfold kan variere mellom populasjoner som holder til i ulike typer landskap, fordi levemiljøet i ulike landskaper kan tilby ulike levevilkår.
Haugen har sett nærmere på dette hos Triturus cristatus - eller storsalamanderen. Hun har sammenlignet salamandere som lever i skog med næringsfattige dammer, med salamandere som lever i jordbruksområder med næringsrike dammer.
Resultatene viste et uventet mønster.
– Salamanderne i skogen hadde høyere genetisk diversitet til tross for lavere genetisk utveksling, sammenlignet med salamanderne i jordbrukslandskapet, forteller Hanne Haugen.
Gjennom modellsimuleringer fant hun ut at forskjellen kunne henge sammen med hvor ustabil voksenoverlevelsen var fra år til år.
– Stor ustabilitet gav raskt tap av genetisk mangfold og gjorde populasjonene mer avhengig av å motta nye gener fra nærliggende populasjoner. Ved lav ustabilitet var populasjonene i bedre stand til å bevare genetisk mangfold, selv ved lav genetisk utveksling.
Funnene peker på viktigheten av gode lokale habitater som beskytter mot varierende værforhold som kan gi ustabil voksenoverlevelse, og dermed tap av genetisk diversitet.
– Dette blir enda viktige i lys av den forventede økning i ekstremvær som følge av klimaendringer, sier Haugen.
Hanne Haugen har gjennomført ph.d.-en sin på doktorgradsprogrammet Anvendt økologi og bioteknologi. Tittelen på avhandlingen hennes er "On buckets and sieves: disentangling the influence of landscape context on genetic dynamics in amphibian populations".
- Her finner du mer informasjon om disputasen til Hanne Haugen 23. januar 2026
- Here you can find more information about Hanne Haugen´s defence the 23rd of January, 2026
Hovedfunn i doktorgradsarbeidet:
- Genetisk diversitet var høy i skogpopulasjonene til tross for lav genflyt.
- Genetisk diversitet var relativt lav i jordbrukspopulasjonene til tross for høy genflyt.
- Stor variasjon i årlig overlevelse hos voksne salamandere har mye å si for bevaring av genetisk diversitet.
- Stor variasjon i voksenoverlevelse gir raskere tap av genetisk diversitet, lavere effekt av positive forvaltningstiltak og større avhengighet av genflyt.
- Hvis man kan dempe variasjonen i årlig voksenoverlevelse kan populasjonen bli i større grad i stand til å bevare genetisk diversitet til tross for lave nivåer av genflyt. Da blir den også mer responsiv ovenfor positive tiltak fordi den genetiske diversiteten ikke forsvinner raskt, men kan akkumuleres.