English version of this page

Bønder, klimaendringer og nye plantesorter

Hvordan kan afrikanske bønder spille en mer aktiv og effektiv rolle i utviklingen av mer målrettede plantesorter når klimaendringene påvirker jordbruket negativt? Det har Mabel Nabateregga forsket på, og 19. februar forsvarer hun doktorgradsarbeidet sitt.

Dame på kne på et jorde mens hun forsker på plantesorter

Mabel Nabateregga disputerer 19.02.2026.

Foto: Privat
Av Ole Martin Ringlund, kommunikasjonsrådgiver
Publisert 10. feb. 2026 11:42 - Sist endret 10. feb. 2026 23:39

Klimaendringer gjør jordbruk vanskeligere, særlig for småbønder som er avhengige av nedbør og som har begrenset tilgang til moderne teknologi. 

Selv om det er utviklet mange forbedrede plantesorter de siste tiårene, er bruken fortsatt lav fordi disse sortene ofte ikke passer med bøndenes faktiske dyrkingsforhold og behov.

– Jeg har i doktorgradsavhandlingen min undersøkt hvordan bønder kan spille en mer aktiv og effektiv rolle i utviklingen av mer målrettede sorter når det gjelder dette, forteller Mabel Nabateregga. 

Forskningen hennes har tatt utgangspunkt i en deltakerbasert “citizen science”-tilnærming, der bønder tester og sammenlikner ulike plantesorter direkte på sine egne gårder. Studiene omfattet flere viktige vekster, blant annet bønner, kassava, mais, sorghum og peanøtter, og ble gjennomført på flere steder i Øst- og Vest-Afrika.

– Funnene viser at bønder kan samle inn presise data som er sammenlignbare med data innhentet av faglært teknisk personell. Bøndene klarte også å fange opp forskjeller i hvordan sortene presterte under ulike miljøforhold, noe som er avgjørende for klimatilpasning, forteller Nabateregga. 

I tillegg identifiserte forskningen hvilke egenskaper bøndene verdsetter mest, og grupperte bønder i sosioøkonomiske kategorier for å gi et bedre grunnlag for å utforme foredlingsmål.

– Alt i alt viser arbeidet at bondeledede tilnærminger kan forbedre beslutninger i planteforedling, øke bønders bruk av nye sorter og styrke matsikkerheten under endrede klimaforhold, ifølge stipendiaten.

Tittelen på avhandlingen til Nabataregge er «Crop breeding for climate adaptation supported by crowd-sourced citizen science in sub-Saharan Africa».

Hovedfunn i doktorgradsarbeidet:

  • Bønder kan stoles på når det gjelder å måle hvordan avlingene presterer, men metodene må tilpasses deres lokale dyrkingsforhold.
  • Data som bønder samler inn om avlinger i korn- og belgvekster, som for eksempel vanlig bønne, er presise og samsvarer med det fagfolk finner.
  • Både erfarne og «vanlige» bønder gir pålitelige resultater også for vegetative vekster som kassava, og de kan vise hvordan avlingene presterer i ulike miljøer.
  • Bønder verdsetter særlig egenskaper som tørketoleranse, høyt avlingsnivå, robusthet og egnethet for samdyrking, men det kan være forskjeller knyttet til kjønn og sosioøkonomisk bakgrunn. Dette er avgjørende for etterspørselsdrevet planteforedling.
Emneord: disputas, jordbruk, afrika