– Min forskning undersøker hvordan ulike faktorer påvirker atferd og samspill mellom rovdyr i Norges boreale skoger, forteller Martinez selv til inn.no.
Rocio Cano Martinez har vært tilknyttet ph.d.-programmet Anvendt økologi og bioteknologi ved Universitetet i Innlandet, og skal forsvare doktorgraden sin 16. desember.
For å finne ut av spørsmålene over her dette brukte Rocio viltkameraer og snøsporingsdata. Dette gjorde at hun kunne studere hvordan store rovdyr, habitatforhold, tilgang på byttedyr og menneskelig aktivitet påvirker mindre rovdyr som rødrev, grevling og mår.
– Jeg fant at landskapsegenskaper og mattilgang hadde større innvirkning på disse dyrene enn tilstedeværelsen av store rovdyr som gaupe og ulv. Dette skyldtes sannsynligvis at bestandstetthetene til de store rovdyrene er lave, forteller hun.
Videre fant stipendiaten ut at sesongvariasjoner og svingninger i smågnagerpopulasjoner også påvirket samspillet mellom rovdyrene, og spesielt i strenge vintre når maten var knapp.
Og ikke minst påvirket vi som mennesker det som skjedde i skogen. Menneskelig aktivitet førte nemlig til at enkelte arter ble mer nattaktive.
– Disse funnene understreker viktigheten av å ta hensyn til både naturlige og menneskeskapte faktorer i forvaltningen av rovdyrpopulasjoner, da deres atferd kan endres betydelig av et bredt spekter av påvirkninger, er Martinez sin oppfordring.
Stipendiaten mener forskningen hennes kan bidra til å bedre forvaltningsstrategier i boreale økosystemer med sterke sesongvariasjoner og menneskelige påvirkninger.
Tittelen på avhandlingen er «Carnivore species interactions and influential factors in a boreal ecosystem».
- Her finner du mer informasjon om disputasen til Rocio Cano Martinez 16. desember 2024
- Here you can find more information about Rocio Cano Martinez's defence on the 16th of December, 2024
Hovedfunn i doktorgradsarbeidet:
- Bunn-opp-krefter dominerer: I dette boreale økosystemet hadde bunn-opp-krefter som ressurstilgjengelighet en sterkere påvirkning på aktiviteten til mellomstore rovdyr enn topp-ned-effektene fra større rovdyr. Dette understreker viktigheten av ressurstilgjengelighet i struktureringen av rovdyrsamfunn i lavproduktive miljøer.
- Svingninger i smågnagerpopulasjoner: Sykliske svingninger i smågnagerpopulasjoner bidrar til uforutsigbarhet i føderessursene, noe som igjen forsterker bunn-opp-prosesser og påvirker rovdyrinteraksjoner og habitatbruk. Disse svingningene påvirker rovdyrenes dynamikk på måter som varierer ut fra hver arts konkurransestrategi.
- Positive assosiasjoner dominerer: Strenge vinterforhold og begrensede matressurser ser ut til å føre til at rovdyr deler områder og ressurser, noe som resulterer i lokale positive assosiasjoner, selv blant potensielle konkurrenter.
- Menneskelige forstyrrelser og atferdsresponser: Rovdyr viste varierte responser på menneskelige forstyrrelser. Mens store rovdyr og mår ble negativt påvirket, viste rødrev og grevling positive assosiasjoner til mennesker, sannsynligvis på grunn av god tilgang til matressurser. I tillegg økte enkelte arter sin nattlige aktivitet som en respons på menneskelig nærvær, noe som viser atferdsmessig fleksibilitet. Disse tilpasningene kan imidlertid medføre økologiske og fysiologiske kostnader.
Kontaktinformasjon:
/forskning/doktorgradsutdanning/disputaser/disputassaker-2024/disputas-rovdyrene-i-skogen/index.html, 144:3: ${include:contact}: https://www.inn.no/finn-en-ansatt/rocio-martinez.html?vrtx=vcf does not exist