I løpet av to dager fikk studentene en introduksjon til studiet, arbeidet med caseoppgaver og diskuterte hva det innebærer å studere, samarbeide og lære på masternivå. Oppstarten begynte med informasjon om studiet, Campus Kongsvinger, Innlandet Science Park og mulighetene studentene har i Kongsvinger. Deretter gikk programmet raskt fra praktisk informasjon til noen av de sentrale forventningene som følger med et masterstudium, blant annet akademisk skriving og studentenes eget ansvar for læringen.
Professor og forskningsleder ved CREDS, Bård Tronvoll, introduserte studentene for akademisk skriving og akademiske arbeidskrav. Akademisk skriving er en ferdighet studentene trenger i alle fag, forklarte han. Gjennom arbeidskrav, eksamener og oppgaver skal studentene kunne vise både hva de har lært, og at de forstår det de skriver om.
Godt læringsmiljø
Oppstarten handlet samtidig om noe som går utover det faglige: hvordan studentene sammen kan skape et godt læringsmiljø. Universitetslektor Hans Olaf Delviken utfordret studentene til å ta aktivt ansvar for dette.
– Et godt læringsmiljø oppstår ikke av seg selv, sier Delviken.
Studentene ble oppfordret til å bli kjent med hverandre, dele erfaringer og gjøre det trygt å stille spørsmål. På masternivå har studentene ofte ulik utdannings- og yrkesbakgrunn, og denne variasjonen kan være en viktig ressurs i læringen.
Det ble også snakket om faglig uenighet og om å tåle usikkerhet. Studentene ble oppfordret til å være nysgjerrige på hverandres perspektiver og til å spørre når de er uenige. Målet er ikke å unngå uenighet, men å skape et miljø der studentene kan utfordre hverandre faglig, samtidig som det er trygt å delta.
Kunstig intelligens
Bruken av kunstig intelligens var også en del av samtalen. Studentene ble blant annet minnet om at det å kunne produsere et svar ikke nødvendigvis betyr at man forstår svaret. På masternivå må studentene kunne forklare og stå inne for arbeidet de leverer. På dag to fikk studentene prøve ut flere av disse prinsippene i praksis. De arbeidet i grupper med caseoppgaver før de presenterte arbeidet for resten av studentene. Arbeidet ga dem anledning til å se på aktuelle problemstillinger fra ulike perspektiver, samtidig som de fikk øve på samarbeid, diskusjon og formidling.
En av gruppene arbeidet med hvordan personer med ulike funksjonsvariasjoner kan inkluderes i et mer aktivt sosialt liv. Gruppen presenterte en idé om en digital plattform som kan gjøre det enklere å finne aktiviteter, møte andre og delta i fysisk og sosial aktivitet. De knyttet inkludering til blant annet helse, deltakelse og samfunnsnytte.
Presenterte case
Flere grupper presenterte sine egne casearbeider, og studentene fikk dermed tidlig se bredden i erfaringer og perspektiver som finnes blant medstudentene.
For Delviken er nettopp denne variasjonen en viktig del av læringsmiljøet. Han håper studentene skal være nysgjerrige, åpne og rause med hverandre og bruke forskjellene i gruppen som en styrke.
Tronvoll trekker også frem betydningen av å bygge gode relasjoner til medstudentene gjennom de to studieårene. Tidligere studenter har gitt tilbakemelding om at utdanningen har vært relevant og gitt et solid grunnlag for arbeidslivet, samtidig som de har trivdes i et godt studie- og klassemiljø.
Oppstartsdagene ble dermed mer enn en introduksjon til selve studieprogrammet. Studentene fikk også sin første mulighet til å begynne å bygge det læringsmiljøet de skal være en del av gjennom studiet – samtidig som de tok de første stegene inn i de faglige, profesjonelle og samarbeidsorienterte utfordringene som venter.