– Alle gjør sitt for at vi skal lykkes

Louise, Vilde, Johanne, Jørgen, Karen og Vibeke har en ting til felles. De tok sjansen på master- og videreutdanning ved Universitetet i Innlandet for å få faglig og menneskelig utvikling.

Portrettfoto av kvinne i grønn jakke.

Louise Tjøsvoll pendler fra Nord-Norge til Rena for å studere. Foto: Håkon Boye Bergum/Universitetet i Innlandet. 

Av Håkon Boye Bergum
Publisert 9. des. 2025 11:24 - Sist endret 13. feb. 2026 14:19

Louise Tjøsvoll reiser lengst for å få faglig påfyll. Hun pendler helt fra Helgelandskysten til Rena for å studere master i offentlig ledelse og styring.

– For meg handlet det om at jeg trengte et bredere fundament. På studiet gir hver samling ny energi, og det jeg lærer kan jeg brukte direkte i jobben som enhetsleder i et helseforetak. Den faglige og personlige utviklingen veier opp for alt, sier Tjøsvoll.

Valget om å kombinere jobb og familieliv med studier så langt hjemmefra var overveid og en verdifull investering.

– Det som slår meg mest er at jeg opplever så mye varme. Både foreleserne og folk i biblioteket – alle egentlig – gjør sitt for at jeg og de andre studentene skal lykkes. De legger mye til rette, og gjør det lett å få til, sier Tjøsvoll.

Kvinne som tar en bok ut av en bokhylle på et bibliotek.
Louise kombinerer det samlingsbaserte studiet med familieliv og fulltidsjobb. Foto: Håkon Boye Bergum/Universitetet i Innlandet. 

Rett fra bachelor til master

Mens Louise ikke hadde mye kjennskap til INN fra tidligere, så var gode opplevelser på bachelornivå en sterkt medvirkende årsak til at både Johanne Jerijervi og Vilde Lehre Leirbekk gikk rett videre fra bachelor til masterstudier.

– Når jeg var så godt i gang med studier, så føltes det naturlig å fullføre det jeg hadde startet på. Det er gøy å lære fra andre som har mer arbeidserfaring enn meg, da vi er en svært sammensatt klasse, sier Jerijervi, som etter å ha fullført bachelor i pedagogikk nå studerer master i spesialpedagogikk.

Kvinne i hvit genser ved siden av en rollup
Johanne fullførte bachelorgraden våren 2025. Nå har hun gått videre på master samme sted. Foto: Universitetet i Innlandet. 

– I veldig mange bransjer er det nødvendig å ta en master for å gjøre seg mer attraktiv på arbeidsmarkedet. For min del så ønsket jeg å fordype meg innen rådgivning, og på sikt jobbe i for eksempel et familievernkontor eller som sosiallærer, sier Jerijervi.

Dame som titter på en PC-skjerm på en lesesal.
Flere muligheter i arbeidslivet er en av flere årsaker til at Johanne nå tar masterutdanning. Foto: Universitetet i Innlandet/Håkon Boye Bergum. 

Deltidsjobber ga verdifull erfaring

Vilde Lehre Leirbekk har det til felles med Jerijervi at hun hadde flere relevante deltidsjobber da hun tok bachelorgrad ved INN. Det peker hun på som en forklaring på at hun ikke hadde behov for å jobbe etter fullført bachelorgrad før hun startet på master.

– Jeg klarte å kombinere jobb og studier godt, og derfor ville det blitt mer krevende å ta en pause og så begynne igjen senere, sier Lehre Leirbekk.

Kvinne i mørke klær og lyst hår som ser på en dataskjerm.
Vilde kombinerer nå masterstudier med jobb i Eager på Gjøvik. Foto: Universitetet i Innlandet/Håkon Boye Bergum. 

Hun tok bachelor i regnskap og økonomirådgivning før hun fortsatte på master i økonomi og ledelse – med fordypning i økonomistyring.

– Jeg hadde egentlig ikke et bestemt øyeblikk der jeg bestemte meg for master – det vokste frem det siste året på bachelorgraden. En siviløkonomutdanning gir mange muligheter, og det å sikre seg den tittelen var helt klart et pluss, men ikke avgjørende, sier Lehre Leirbekk, som i år også har oppnådd statsautorisasjon som regnskapsfører.

Portrettfoto av en lys kvinne med mørke klær.
Det er bare positivt å lære mer, mener vår masterstudent Vilde. Foto: Universitetet i Innlandet/Håkon Boye Bergum. 

Hun er nå i startfasen i arbeidet med masteroppgaven, der hun skal rette oppmerksomheten mot AI i beslutningsstyring knyttet til finansnæringen.

 – AI er veldig relevant i økonomi- og regnskapsbransjen. Man kommer ikke unna det, så det er bare positivt å lære mer, sier Lehre Leirbekk.

Del av det første kullet

Mens Louise, Vilde og Johanne enten gikk rett videre fra bachelor til master hos oss eller hadde et lengre studieopphold, gjorde Jørgen Lotten noe midt imellom.

Etter å ha fullført bachelor i skogbruk på Evenstad ventet han ett år til den helt nye masteren i bærekraftig skogforvaltning ble etablert samme sted.

Mann i gullt antrekk med hjelm på hode som arbeider i skogen.
Foto: Jørgen jobber ved siden av studiene som prosjektleder for vegetasjonskontroll i Elvia. Foto: Håkon Boye Bergum/Universitetet i Innlandet. 

– Jeg følte meg ikke helt ferdig studert, og på Evenstad kjenner jeg godt til folkene og miljøet, så det var et veldig trygt og godt valg å bli del av det første kullet. Jeg har en fleksibel arbeidsgiver, men dette er mitt prosjekt, noe som er viktig for meg å holde fast på, sier Lotten.

Han kombinerer studiet med å jobbe 100 prosent som prosjektleder for vegetasjonskontroll i Elvia.

–Hvis du synes et master- eller videreutdanningstilbud virker interessant, så bør du søke. Jeg studerer med blant annet personer som er småbarnsforeldre og andre som nærmer seg pensjonsalder. Min innstilling er at om motivasjonen og innstillingen er på plass, så er det noe alle klarer.

Mann som jobber på en iPad.
Jørgen Lotten er del av det første kullet på master i bærekraftig skogforvaltning på Evenstad. Foto: Håkon Boye Bergum/Universitetet i Innlandet. 

Vibeke Kolvik fra Stjørdal og Karen K. Østgård fra Tynset studerer master i avansert klinisk allmennsykepleie ved studiested Elverum.

– Studiet er veldig bra og aktuelt. Det gir oss en bredere kompetanse så vi står litt stødigere i vurderingene våre. Man kan tidvis føle seg litt alene i helsevesenet, men ekstra faglig tyngde hjelper veldig på, sier Østgård.

To kvinnelige sykepleiestudenter på biblioteket.
Karen K. Østgård ( til venstre) og Vibeke Kolvik er del av det samme masterkullet i avansert klinisk allmennsykepleie. Foto: Håkon Boye Bergum/Universitetet i Innlandet. 

Kolvik har ingen tidligere erfaring med INN, men sønnens anbefaling av Innlandet og at det lett å komme seg fra og til gjorde at hun valgte Elverum.

– Jeg tar master- og videreutdanning for å sikre at jeg har flere ben å stå på. Studiet er ikke helt nytt, men det er nytt ute i arbeidslivet, så det er også kjempeartig å brøyte litt vei for de som kommer etter oss, sier Kolvik.

Kvinnelig sykepleiestudenter som jobber på en dokke.
Vibeke Kolvik ble anbefalt Innlandet av sønnen, og ble overbevist om å ta videreutdanning i Elverum. Foto: Håkon Boye Bergum/Universitetet i Innlandet. 

Begge de to jobber 100 prosent ved siden av at de tar det samlingsbaserte studiet, og arbeidsgiverne legger godt til rette.

– Jeg har fått fine og gode rammer rundt slik at jeg kan gjøre det jeg har lyst til. Arbeidsgiver er også nysgjerrig på det jeg lærer, så jeg får brukt det jeg lærer i arbeidshverdagen. Det har utrolig mye å si at forutsetningene er gode for å lykkes, sier Kolvik.

Kvinnelig sykepleier på labben.
Karen K. Østgård pendler fra Tynset til Elverum for å ta masterutdanning. Foto: Ole-Andre Lagmandokk/Universitetet i Innlandet. 

–Det er absolutt verdt det, sier Østgård.