– Jeg syns det er gøy med ny teknologi og store maskiner. Men det er lett å bli blenda. Det er lett å glemme naturgrunnlaget og det som ligger i bunn. Fotosyntesen og de biologiske forholda er de samme, minner Hans Christian Endrerud (61) om.
Han er førsteamanuensis ved Institutt for jordbruksfag på studiested Blæstad.
– Det er viktig å være klar over bakgrunnen, hvordan ting henger sammen og ikke minst det å kjenne til hva som er gjort før, sier han.
Og er det én som har denne kunnskapen på Blæstad og i jordbruksfaget, er det nettopp han.
– Det som vi kanskje burde ha som et eget fag, men som vi muligens har litt av likevel her på Blæstad, det er sånn endringskompetanse. For framtiden kommer jo ikke til å se ut som i dag.
Flere bein i skolen
For gårdsgutten fra Nordre Land gikk ferden til Blæstad via studier ved Norges landbrukshøgskole, doktorgrad ved Landbruksteknisk Institutt, og undervisnings- og prosjektstillinger ved utdanningsinstitusjonen i Ås. Før han vendte hjem til gården på Nordre Land med en plan om å jobbe i skoleverket.
Han rakk både lærerjobber i grunnskolen og et år som rektor i voksenopplæring i løpet av de første årene etter årtusenskiftet. Samtidig ble telefonene fra Høgskolen i Hedmark hyppigere.
– Jeg begynte å undervise på timesbasis, så ble det en 20 prosents stilling, og så en 50 prosent. Til slutt måtte jeg ta et valg om jeg skulle undervise på ungdomsskolen eller på høgskolen, og da valgte jeg høgskolen.
Han fikk fast stilling, og 18 mils pendlervei i 2008. Det mener han det er verdt.
– Ballasten med å ha vært innom forskjellige skoleslag er veldig fin å ha med seg. Men her er det moro, spennende og rett og slett givende å undervise, sier han og utdyper:
Å veilede studenter etter hva slags nivå de er på, og å være med på å kanskje påvirke ting i riktig retning, det er ålreit. Og et viktig samfunnsansvar.
Stor utvikling på Blæstad
Småbrukerskolen på Blæstad i Vang ved Hamar så dagens lys for over 100 år siden. Undervisningsstedet fikk høgskolestatus i 1989, før det ble innlemmet i Høgskolen i Hedmark.
– Det har vært et par perioder som har vært litt turbulente, sier han og viser blant annet til omorganisering og diskusjon om eventuell flytting av jordbruksfagene.
Men utdanninga ble værende på Blæstad, som i 2023 kunne feire 100-årsjubileum i fart, etter en stor studierevisjon i 2020.
Oppdraget vårt har vært å utvikle utdanninga. Og det har vi absolutt gjort.
– Må løfte blikket
Selv har han bidratt til å utvikle nye kurs og emner, alltid med blikket på både kvalitet og studentrelasjoner, praktisk rettet undervisning, koblinga mellom teori og praksis og nær kontakt med praksisfeltet.
Med andre ord: Å studere det jordnære, gir liten mening uten samtidig å løfte blikket.
– Det handler om å forvalte jorda på best mulig måte. Og da er det å vise og forklare sammenhenger viktig.
– På hvilken måte?
– Vi må ha kjennskap til de store rammene og trekke paralleller ut til samfunnet ellers. Det er ikke bare arealbruken som er under press, det gjelder også økonomien, i både privat og offentlig sektor. Det er krav om rasjonalisering og effektivisering, ting må gå raskere. Og da er det jo viktig å være klar over hva du kan påvirke, og til hvilken pris.
Og det, skal vi tro førsteamanuensisen, er noe Blæstad-studentene får god innsikt i.
Det kjennetegner Blæstad-studentene, at de blir godt kjent med de ulike faktorene og samspillet mellom dem. Hvordan det ene påvirker andre. Naturgrunnlaget og jorda. De teknologiske mulighetene og løsningene. Planter, dyr og husdyr.
Universitet som samfunnsaktør og -bygger
– Hvordan kan Universitetet i Innlandet spille en rolle – i den store sammenhengen?
– Vi som universitet bør klare å se fem, ti, femten og tjue år framover. Hva er det samfunnet trenger i dag, og hva er det det vil forlange om noen år? Hva er det de vi utdanner nå skal holde på med? Hva slags kunnskap, ferdigheter og generelt kompetansefelt trenger de? Vi må også huske at de vi utdanner nå, det er de som skal utdanne neste generasjon.
Han er likevel tydelig på at universitetet ikke bare skal lytte til samfunnsdebatten, men også være med å styre den.
– Vi skal ikke dilte etter. Det er vårt samfunnsansvar å være med å bygge veien sjøl, gjennom å bidra med kunnskap. Det er viktig å balansere mellom de ulike rollene som samfunnsaktører og samfunnsbygger. Og ikke minst som kunnskapsformidlere.
Ikke minst om fotosyntesen, og hvordan den er grunnlaget for alt.
Les mer
Les også intervjuer med andre av våre kollegaer som har vært lenge i gamet, med ulike oppgaver, på ulike studiesteder: