– Jeg sendte melding til brødrene mine og sa at nå, nå jobber jeg ved et universitet!
Og sannelig driver ikke universitetslektoren ved Institutt for økonomifag ved studiested Rena og tar en doktorgrad ved universitetet også.
Men først fra start, som hun oppsummerer slik:
– Den 4. september 1995 giftet jeg meg med en nordmann, som jobbet ved Høgskolen i Hedmark. Den 3. oktober sluttet jeg i jobben min som rådgiver i landbruksdepartementet i Tyskland, og den 15. november startet jeg ved Høgskolen i Hedmark.
Den største utfordringen var at hun ikke kunne norsk.
– Jeg fikk et halvt år på meg til å lære norsk og ta Bergenstesten. Den gikk bra, og jeg kunne starte å undervise.
Fagene var Internasjonal markedsføring og Kulturkunnskap og forhandlinger.
Hun kan spinne på egne erfaringer når kulturforskjeller er tema. Det er jo langt fra Duisburg, et av de tettest befolkede områdene i Tyskland, til Rena.
Men jeg synes faktisk det er ganske ålreit å bo her.
I bresjen for flere nyheter
Hun påstår hun trives. Det tok i alle fall ikke lang tid før hun blomstret: Allerede etter ett år tok Daniela over ansvaret for studiet, og utviklet snart et treårig tilbud i markedsføring og internasjonalisering, først som en testversjon før bachelorutdanningen kom.
Flere år senere jobbet hun med en bachelor i serviceledelse og markedsføring, og søkte om å starte med en forsøksordning for å ta opp studenter med fagbrev.
– Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon, som nå altså er Virke, tok kontakt for å høre om vi ikke kunne utvikle et studium for næringen.
Etter tre år ble det en varig ordning, og y-veien erklært en suksess.
– Det er veldig spennende å jobbe med en slik miks av studenter, noen med studiekompetanse andre med fagbrev. De med fagbrev kan tilføre veldig mye med sin kunnskap.
I dag underviser hun i kommunikasjon og kundebehandling, tjenestemarkedsføring og servicedesign.
– Det handler om prosessutvikling, kontroll og forbedring.
Lei av faget, har hun ikke blitt.
– Tenk på det, om lag åtte av ti jobber er i handels- og servicenæringen. Så det er klart det er en spennende jobb!
Populær lærer
Hun har opparbeidet seg et rykte for å være en foreleser som får god kontakt med studentene sine.
Ja, jeg får veldig god kontakt. Og gaver etter tre år. Og så hender det noen sier til meg at «du vet jo at du er den beste læreren». Det synes jeg er veldig hyggelig.
– Hva er det med deg som gjør deg så populær?
– Jeg tror det aller viktigste er at man ser studentene og spør dem hvordan det går.
Og så er hun opptatt av at undervisningen ikke bare skal bestå av en dame med krøllete hår som står foran i rommet og prater med tysk aksent.
– Jeg prøver å lage undervisningen levende og legge til rette for gode diskusjoner, der alle kan bidra med sine erfaringer og eksempler. Det er viktig å bygge på den erfaringen studentene allerede har. Og ... ja, så prøver jeg å være litt morsom, men på en pedagogisk måte.
Også mange utvekslingsstudenter har gjennom årene latt seg inspirere av Daniela på campus Rena.
Nylig tikket det inn en melding fra en tidligere student fra Portugal, som gikk her for minst 15 år siden.
– Nå hadde han forsvart doktorgradsavhandlingen sin, og skrev for å fortelle at jeg hadde inspirert ham faglig. Han fortalte også at han aldri har jobbet så strukturert i hele sitt liv, som da han jobbet med prosjektoppgaven her.
Doktorgradsstudent
Nå trenger hun den strukturen selv, mer enn noen gang. For i løpet av høsten 2025 planlegger hun å disputere som doktorgradskandidat ved INTOP. Tema er servicedesign.
Studieprogramansvaret har hun derfor gitt fra seg.
– Det ansvaret er vanskelig å kombinere med forskning. Jeg bruker selvfølgelig forskningstiden min, og så har jeg fått noe fritak, bruker helgene – og er enda litt mer strukturert enn vanlig.
Hun har i løpet av de siste årene studert pedagogikk og tatt flere studiepoeng i doktorgradskurs enn nødvendig.
– Hvis man ikke utvikler seg selv, blir man ingen god underviser.
Savner flere møtesteder
– Du ble veldig glad da du ble universitetsansatt. Hva er det beste med å jobbe her?
– Det er at man får jobbe fritt og selvstendig!
Hun utdyper:
– Altså, som fagansatte har vi veldig mange muligheter. Vi har ganske frie tøyler med tanke på hvordan man utvikler faget sitt og hvordan man utvikler seg selv. Det er opp til en selv!
Men det er også ting hun savner. Som flere møtesteder for de faglige.
– Det syns jeg har blitt borte med sammenslåingen. Vi hadde mer av det før. Ved Høgskolen i Hedmark møttes vi for å presentere og diskutere ideer. Det savner jeg. Jeg skulle ønske jeg kunne bli bedre kjent med kollegaer på Lillehammer, for eksempel. Da hadde det vært enklere å utvikle samarbeid og finne felles muligheter.
Hun påpeker at det gjelder studentene også.
– Vi har jo ikke alltid følelsen av å være på et stort universitet. Men jeg gleder meg til den videre utviklingen!
Les mer
Les også intervjuer med andre av våre kollegaer som har vært lenge i gamet, med ulike oppgaver, på ulike studiesteder: