Mor og datter studerer sammen

Gunn Oddveig Rindhølen (53) lot seg friste til å ta mer utdanning da datteren Elin Marie Sveen (29) kom med forslaget. Nå studerer de beredskap og krisehåndtering i vannbransjen sammen.

Datter og mor sitter ved siden av hverandre i klasserommet, snur seg og ser på fotografen. Storskjerm og flere studenter i bakgrunnen.

Ikke helt som to dråper vann, men mor Gunn Oddveig Rindhølen (53) og datter Elin Marie Sveen (29), studerer beredskap og krisehåndtering i vannbransjen sammen. Foto: Espen Kristiansen/Universitetet i Innlandet

Av Linda V. Kiønig

Publisert 31. mars 2025 10:42 - Sist endret 31. mars 2025 13:19

De har opplevd ekstremværet Hans fra hver sin kant i arbeidslivet. Flom, jordskred og oversvømmelser utfordrer i beredskapsrollen. Nå studerer de sammen for å bli best mulig rustet til å håndtere kriser i vannbransjen.

De tar et studieprogram på 30 studiepoeng, der målgruppen er personer som har administrative eller ledende jobber knyttet til vann og avløp i sin virksomhet. Universitetet i Innlandet tilbyr studiet på oppdrag fra Norsk Vann.

Ulike roller, felles utfordringer

Gunn Oddveig er ingeniør og jobber med vann og avløp, vei og annen infrastruktur i Vågå kommune. I en liten kommune må man dekke mange funksjoner, det er ikke spesialister til alle oppgaver, slik at man må bare ta det som kommer.

– Da ekstremværet Hans rammet oss slo det rett inn i det kommunale ansvaret for vannforsyning, bygdefoket trengte informasjon, media trengte statusoppdateringer og beredskapsgruppen jobbet med planlegging og koordinering, forteller Gunn Oddveig.

Hun har altså erfart at å være godt forberedt og å ha planlagt for det ekstreme, er avgjørende for skadebegrensning og velferd. Kunnskap og verktøy må komme i forkant av hendelsene.

Elin Marie har jobbet i flere år som maskinfører hos et lokalt firma. Hun har nå begynt hos AF-gruppen og har kvalitetssikring som en av sine oppgaver. Hun ser altså hendelser og oppgaver fra andre siden, fra de som er ute og påtar seg entreprenøroppdrag som igjen berører og er berørt av infrastrukturen for vann og avløp.

De er viktige aktører når krisene inntreffer, for å gjøre operativ innsats. De har utstyret og kompetansen.

– Det er viktig å være i forkant sammen, selv om vi representerer hver vår virksomhet, sier mor og datter.

Det hender vi diskuterer litt underveis i studiet, ja. Og det er ikke alt vi er enige om. Men det går fint an å være uenige, det lærer vi mye av. Og så er det nå engang slik at det lett kan bli litt jobbprat ved middagsbordet når beredskapsutfordringene er tett på oss.

Akkurat nå holder de på med innspurten i vårens emne «Operativ kriseledelse og krisekommunikasjon» . Og da er det bare naturlig å være i samme arbeidsgruppe og å skrive eksamensbesvarelse sammen.

Tett på bransjen

Studiet «Beredskap og krisehåndtering i vannbransjen» har blitt til ved et samarbeid mellom Universitetet i Innlandet og blant annet bransjeorganisasjonen Norsk Vann.

Studiet skal være relevant og koble teori og praksis. Studentene får økt forståelse for beredskap, krisehåndtering og sikkerhet knyttet til vannbransjen.

Risikoanalyse, beredskapsplanlegging, kriseøvelser, krisekommunikasjon, kjennskap til trusler mot vannforsyningen, sikring av installasjoner og personell er sentrale kunnskapsmål.
Nettverk og samarbeid er viktig på studiet. Gunn Oddveig sier at de har lært veldig mye av å treffe medstudenter med en helt annen bakgrunn og erfaringer.

Studenter som sitter ved pulter i et klasserom. — Det er en engasjert klasse som lærer mer om beredskap og krisehåndtering i vannbransjen ved Universitetet i Innlandet. Foto: Espen Kristiansen/Universitetet i Innlandet

– Å få innsikt i de ulike rollene som studentene har gir en stor merverdi, da vet vi mer om hva andre aktører møter i krise- og beredskapssituasjoner. Bare det å komme fra små kontra store fagmiljø kan utgjøre en stor forskjell. Tilgangen til spesialistkompetanse eller generealistkompetanse kan ha mye å si for hvordan man planlegger og løser oppgavene, reflekterer hun.

Elin Marie er veldig fornøyd med studiet, og tenker at det godt kan bli mer akademisk fokus på hvilke roller privat sektor har i krise- og beredskapssammenheng i vannbransjen.

– Fokuset er gjerne offentlig sektors ansvar, men privat sektor møter de samme krisene og bidrar stort i å trygge samfunnet, påpeker hun.

Å være forberedt på det uforutsette

Studieprogramansvarlig Bjørn Tallak Bakken påpeker at man aldri vet hva som kommer, men at man langt på veg kan være forberedt på kriser og beredskapssituasjoner gjennom planlegging og kunnskap.

Mange av de som har ansvar for trygghet i vannbransjen trenger å øke sin kompetanse. Verden endrer seg og med det oppgaver og roller. Etter- og videreutdanning innen krise og beredskap er svært viktig for å ha kompetanse i møte med krisene.

Unversitetet i Innlandet tilbyr studiene «Beredskap og krisehåndtering i vannbransjen» og påbyggingsstudiet «Ledelse av krise- og beredskapsarbeid i vannbransjen», begge på 30 studiepoeng.

Bransjen har respondert postitivt på studietilbudene. Til nå har cirka 200 studenter deltatt, og det har vært en bredt sammensatt studentgruppe; både veterinærer, kommunalt- og statlige beredskapsmedarbeidere og anleggsbransjen er representert.

Gunn Oddveig synes at opplegget er kjempefint. Hun peker på mange gode og spennende diskusjoner som løfter de praktiske problemstillingene inn i studiet og knytter dem opp mot teori.

– Kunnskap er lett å bære, sier hun, og tilføyer at hun godt kan tenke seg å ta påbyggingsstudiet hvis muligheten byr seg.