Thomas Rønning med ny bok

– Mange aner ikke at de har krav på penger tilbake

Nylig kom førsteamanuensis og advokat Thomas Rønning ut med det som omtales som et nytt hovedverk om condictio indebiti – altså retten til å få tilbake penger man ikke skulle ha betalt.

For folk flest høres det kanskje komplisert ut. Men ifølge Rønning er dette noe som kan treffe oss alle.

– Dette skjer oftere enn folk tror

– Vi har alle hørt om folk som skylder penger. Men det motsatte – at noen betaler for mye eller betaler noe de ikke skulle – er faktisk ganske vanlig, sier Rønning.

– Det kan være feil i lønn, strømregninger, bankoverføringer eller digitale betalinger. Spørsmålet er: Har du krav på å få pengene tilbake?

Dette er kjernen i læren om condictio indebiti, som stammer helt tilbake fra romerretten, men som fortsatt utvikles gjennom norske domstoler.

En bok basert på mange års forskning

Den nye boka er en videreføring av doktorgraden han fullførte i 2024, etter flere år med forskning på temaet.

– Jeg ønsket å samle og systematisere et område av jussen som mange opplever som litt uklart, sier han.

Boka er på over 500 sider og går grundig til verks. Likevel mener han temaet burde vært mer kjent også utenfor juridiske miljøer.

– Det handler i bunn og grunn om rettferdighet.

– Ikke alltid rett fram

Så enkelt er det likevel ikke å få pengene tilbake.

– Mange tror det automatisk er slik at hvis du har betalt feil, så får du pengene igjen. Men sånn er det ikke, sier Rønning.

I norsk rett må hver sak vurderes konkret, og domstolene legger ofte vekt på rimelighet.

– Har mottakeren brukt pengene i god tro? Hvor lang tid har det gått? Og hvem er nærmest til å bære risikoen for feilen?

– Det er slike spørsmål som avgjør utfallet.

Praktisk juss – ikke bare teori

Selv om boka er faglig tung, understreker han at dette er juss som brukes i praksis hver dag.

– Det finnes et stort antall rettssaker om dette, og det dukker stadig opp nye problemstillinger, særlig med økt digitalisering, sier han.

Han peker på at rettsområdet også har utviklet seg mye de siste tiårene, med nye “gråsoner” som domstolene må ta stilling til.

Et forslag til nye regler

I boken tar Rønning til orde for at også norsk rett har en hovedregel om tilbakebetaling, og at den konkrete interesseavveiningen er et unntak fra et slikt utgangspunkt. Videre at den helhetlige avveiningen kan struktureres i et tredelt vurderingstema:

- Skal unntak gjøres må mottaker være i aktsom god tro om at betalingen er riktig.

- Videre deles de ulike momentene opp i «skal»-momenter og «kan»-momenter. De førstnevnte er de tyngste og må vurderes. Det dreier seg om tiden som har gått fra feilbetalingen til tilbakebetalingskrav fremmes, samt om mottaker har omdisponert økonomien sin i tillitt til at betalingen var riktig. «Kan»-momentene er resten av momentene som domstolene vurderer, og disse tillegges særlig vekt dersom de drar i samme retning.

Rønnings struktur gjør at det er klarere hva som må vurderes, hvilken vekt det skal ha, og vurderingsrekkefølgen. Mot slutten av boka går Rønning enda lenger: Han foreslår faktisk en mulig lovregel på området.

– I dag er dette i stor grad ulovfestet rett. Jeg mener det kan være behov for tydeligere regler som gjør det lettere å forutsi utfallet.

– Dette angår vanlige folk

For Rønning er det viktigste budskapet enkelt:
– Følg med på betalingene dine. Feil skjer oftere enn du tror.

• Les anmeldelsen av boka i Advokatbladet her