Den 20. september arrangerte Høgskolen i Innlandet (HINN) den internasjonale workshopen "Through Challenges and Disruptions: Evolution of the Lex Olympica", med fokus på juridiske og historiske aspekter ved de olympiske lekene og olympisk lovverk.
– Siden gjenopptakelsen av de olympiske leker i 1896 har lex olympica, med den olympiske pakten som sin sentrale del, gjennomgått enorme endringer. Den har ikke bare økt i volum, men også i kompleksitet og rekkevidde. Workshopen inviterte jurister og historikere til å reflektere over hvordan olympiske lover og reguleringer har utviklet seg i løpet av de siste 128 årene, sier arrangør og professor i rettsvitenskap Yuliya Chernykh.
Tidligere i år publiserte Chernykh et kapittel med fokus på OL-kontrakter for vertskapsbyer og deres eurosentriske tyngde. Hun fortsetter å arbeide med olympisk våpenhvile og idrettskontrakter ved Handelshøgskolen Innlandet.
Imponerende deltakerliste
Workshopen samlet eksperter, forskere og praktikere fra Canada, Danmark, Tyskland, Finland, Norge, New Zealand, Storbritannia og USA.
Det ble diskutert et bredt spekter av emner, blant annet olympisk våpenhvile, utøving av sport som en menneskerettighet, krigsrelaterte sanksjoner, den historiske utviklingen av antidoping og kjønnstesting, fremveksten av e-sportregulering og Idrettens voldgiftsrett.
Neste steg blir å publisere en spesialutgave av International Sports Law Journal som fokuserer på idéene som ble presentert og diskutert i workshopen.
Er menneskerettigheter truet i OL?
Professor Mark James (Manchester Law School) var en av hovedtalerne. Han er sjefsredaktør i International Sports Law Journal og bidro med kyndige perspektiver på den olympiske pakten (Olympic Charter) og hvordan Den internasjonale olympiske komitéen (IOC) håndhever den.
– Det er uklarhet i hvordan noen av kravene i den olympiske pakten er definert. Denne tvetydigheten gir IOC et svært vidt handlingsrom til å bestemme om, når og hvordan de skal reagere på mulige brudd på pakten og relaterte retningslinjer, forklarer James.
Han snakket om menneskerettigheter med særlig fokus på ytringsfrihet.
Det følger nemlig av regel 50(2) i den olympiske pakten at "ingen type demonstrasjon eller politisk, religiøs eller rasemessig propaganda er lov på olympiske steder, arrangementsplasser eller andre områder".
Uklarheten i loven understrekes av IOC sin noe uforutsigbare håndheving av den, og James gir følgende eksempel:
Under åpningsseremonien i Paris 2024 fikk den algeriske delegasjonen lov til å kaste roser i Seinen for å minnes drapet på 120 demonstranter av fransk politi i 1961, mens det under Sochi 2014 ble truet med utvisning av det norske langrennslandslaget for å ha på seg svarte armbånd til minne om dødsfallet til Astrid Uhrenholdt Jacobsen sin bror Sten Anders.
En annen utfordring er at OL avholdes i forskjellige land som har egne lovgivninger.
– IOC hevder at de både er autonome fra politisk innblanding og apolitiske i sin drift, noe som betyr at de er motvillige til å tvinge vertsland til å endre lovene sine for å være i samsvar med pakten, sier James.
Dette ble demonstrert i Paris 2024. Kvinnelige idrettsutøvere fikk lov til å bruke hijab, ettersom pakten ikke forbyr religiøse hodeplagg, men ikke om de var franske. Frankrike har et generelt hijabforbud som overstyrte olympiske reguleringer.
– IOC kan, og jeg mener bør, være mer aktive i å kreve at vertsland overholder menneskerettighetene gjennom forpliktelsene i kontrakten for vertskapsbyen og den olympiske pakten, på samme måte som de krever at vertsland vedtar lovgivning som beskytter de kommersielle og intellektuelle eiendomsrettighetene til de olympiske lekene, konkluderer Mark James.
Kjønn og doping utfordrer rettferdighet
Hovedtaler og førsteamanuensis Jörg Krieger (Aarhus Universitet, HINN) presenterte historiske aspekter under workshopen, med hovedfokus på historiografien rundt "rettferdighet" i OL og hvordan dette har påvirket doping- og kjønnsreguleringer.
– Kjønns- og dopingreguleringer henger sammen fordi begge kan karakteriseres som undertrykkende regler for å regulere deltakelse basert på vitenskapelige teknikker, og begge omhandler hva som utgjør rettferdighet i sport, forklarer Krieger.
Angående utfordringer knyttet til regulering av doping i OL, sier han følgende:
– Historisk sett er utfordringen med antidoping at det ble innført mye senere enn prestasjonsfremmende stoffer og metoder.
Idrettsutøvere har forsøkt å forbedre prestasjonene sine med alle mulige midler siden begynnelsen av moderne sport. Det var først senere at konservative idrettsadministratorer bestemte seg for at doping skulle betraktes som "uetisk".
– Dermed ligger idrettsutøvere alltid noen skritt foran antidopingsystemet, fortsetter han.
Historien viser varierende holdninger til bruk av rusmidler i idrett. For eksempel, under den kalde krigen hadde både supermaktene Russland og USA olympiske utøvere som brukte amfetamin og anabole steroider for å demonstrere nasjonal overlegenhet.
Mer vitenskapelige metoder, som dopingtesting, har gradvis blitt innført i OL for å regulere "rettferdighet" blant konkurrenter. Men, noe som kanskje er vanskeligere å måle, er kjønn.
– Det er mye offentlig diskusjon om kjønnsidentiteter i samfunnene våre nå. Siden eliteidrett – og særlig de olympiske leker – er en arena hvor vi kan se samfunnsfenomener utspille seg offentlig, er det uunngåelig at kjønnsproblematikken også blir et tema her, sier Krieger.
I 2022 vedtok World Aquatics en lov som kun tillater transkvinner som har gjennomgått overgang før fylte 12 år å konkurrere i kvinneklasser i svømming. Den transkjønnede amerikanske svømmeren Lia Thomas tapte saken sin mot Idrettens Voldgiftsrett og fikk dermed forbud mot å konkurrere i Paris 2024.
– Eliteidrett har veldig spesifikke kjennetegn og defineres ut fra prestasjon og likhet (enten det er riktig eller galt), og derfor gjelder ikke de samme kriteriene for inkludering som i samfunnet. Domstolene støtter for øyeblikket idrettsorganisasjonenes restriktive holdning til utøvere som ikke faller inn under tradisjonelle binære kjønnsidentiteter, og jeg ser ikke for meg at dette vil endre seg i overskuelig fremtid, avslutter Krieger.
Olympisk arv og framtidige muligheter
Workshopen ble avsluttet med en guidet tur i Norges Olympiske Museum i Lillehammer.
Deltakerne kunne lære mer om historien bak de olympiske lekene og den olympiske arven i Lillehammer og Norge fra Sebastian Kühn, kurator for museet og ph.d.-stipendiat ved HINN.
– Med Lex Olympica-workshopen fortsetter vi å utforske det enorme potensialet som Lillehammer og vårt universitet har for å ta opp idrettsjus og den olympiske bevegelsen, konkluderer Yuliya Chernykh.
Les mer:
- The Influence of European Legal Culture on the Evolution of Lex Olympica and Olympic Law (Mark James)
- Olympic Laws: Culture, Values, Tensions (Mark James & Guy Osborn)
- Dope Hunters: The Influence of Scientists on the Global Fight Against Doping in Sport, 1967-1992 (Jörg Krieger)
- Women in the Olympics (Jörg Krieger & Lindsay Parks Pieper)
Kontaktinformasjon:
- E-post
- yuliya.chernykh@inn.no
- Telefon
- +47 61 28 75 44
- E-post
- jorg.krieger@inn.no
- Telefon
- +47 62 43 04 46