I 1967 vedtok Norge Forvaltningsloven. En lov med klare regler for hvordan det offentlige skal behandle saker de får i hendene. Målet med loven var å fremme rettssikkerheten til oss som bor her i møtet med det offentlige.
I nesten 60 år er det denne loven som har gjeldt. Inntil i sommer.
Ny forvaltningslov ble vedtatt i Stortinget i juni 2025, og den er det viktig at kommuner, statsforvaltere, departementer, direktorater og alle som har med forvaltning å gjøre setter seg inn i.
– Den viktigste grunnen til at vi arrangerer denne todagers konferansen er å spre informasjon om den nye loven og forvaltningsrett generelt, forteller universitetslektor Vidar Brobakken på vegne av fagmiljøet på rettsvitenskap på INN som arrangerte konferansen.
Nyttig – dette måtte vi på
Deltakerne på konferansen kom fra kommuner, statsforvalteren, NAV og direktorater. Også en del jurister fra privat næringsliv hadde tatt turen.
Den soleklart største delegasjonen kom fra Statsforvalteren i Innlandet.
Over 50 ansatte derfra var blant deltakerne på den aller første Forvaltningsrettkonferansen på Universitetet i Innlandet.
I spissen for den delegasjonen var Katrine Tømmerdal Nordby, seniorrådgiver og jurist hos statsforvalteren.
– Dette er den viktigste loven vi forholder oss til som saksbehandlere i det offentlige. Vi må oppdatere oss på den nye forvaltningsloven og få med oss de endringene som er, fortalte hun.
Hun satt veldig pris på at en slik oppdatering kunne skje i regionen.
– Det er veldig fint å kunne dra på et sånt kurs i Innlandet, og at vi ikke trenger å dra til Oslo for slike oppdateringer. Det er bra vi har fått et universitet i Innlandet som kan arrangere dette, sa Tømmerdal Nordby.
Variert program
Mye har endret seg siden 1967 da den første norske loven som stiller alminnelige krav til saksbehandlingen i offentlig forvaltning ble vedtatt.
Den nye loven skal modernisere offentlig forvaltning, tilpasse den til digitalisering og styrke rettssikkerheten for innbyggere.
– Hva får de ut av å delta på denne konferansen de som kommer hit?
– For det første får de kjennskap til den nye loven. Hva er vedtatt av viktige endringer, og hva blir videreføringer fra den forrige loven, er viktige ting vi skal innom, forteller Vidar Brobakken.
Til å oppfylle dette målet har arrangørene dratt veksler på eksperter fra eget fagmiljø, men også hentet inn solide krefter utenfra fra både offentlig og privat sektor for å tilby et bredt spekter av foredrag om forskjellige deler av den nye loven.
– Vi har mange sterke fagfolk i det juridiske miljøet vårt på universitetet som er langt framme på forvaltningsrett i Norge. De har noe å bidra med i å spre kunnskap om den nye loven. Det er viktig for oss å være til nytte og formidle den forskningen vi driver med innenfor forvaltningsrett, sier Vidar Brobakken.
Blant annet er det en stor bolk med Språkrådet om klart språk i den offentlige forvaltningen. Det er viktig at vi skjønner hva det offentlige sier til oss!
Mange av de som deltar på konferansen er i gang med å implementere den nye loven. Det er mye som skal på plass før loven trer i kraft i 2027. Derfor er det nyttig med påfyll av kunnskap.
Økt samarbeid
Universitetet i Innlandet har som uttalt mål å bety noe for omgivelsene våre, og bidra i samfunnet rundt oss.
Dette lå også under avgjørelsen om å forsøke å få i gang en konferanse om forvaltningsrett, forteller arrangør Vidar Brobakken.
– Vi har mye samarbeid med offentlig forvaltning, næringsliv og advokater, særlig i Innlandet, men ønsker å øke samarbeidet, og knytte de enda tettere til oss. Derfor tenkte vi det var smart med en konferanse vi skal prøve å arrangere hvert år.
Også fagmiljøet på rettsvitenskap vil dra nytte av å få de som jobber på feltet på besøk.
– På en sånn konferanse snakker man jo med folk der ute og får vite hvor skoen trykker. Det kan jo være vanskelig for oss som sitter inne på universitetet med bøkene våre å følge med på alt som skjer ute i bransjen. Her får vi høre hva som er de praktiske problemstillingene de jobber med, avslutter Vidar Brobakken.
