Hva kreves av menneskelig yteevne i krise og krig? Hvordan oppleves det å stå i en reell, skarp situasjon – når det ikke lenger er øvelse, men alvor? I møte med krise og krig stilles det store krav til menneskelig yteevne. Soldater må håndtere usikkerhet, høyt stress og komplekse situasjoner der beslutninger må tas raskt og konsekvensene kan være svært alvorlige. Erfaringer fra operative oppdrag viser at hvordan mennesker reagerer under press i stor grad henger sammen med hva de har trent på, hvordan de er forberedt – og hvordan de fungerer som del av et lag.
I podkastserien Operativ yteevne har vi spilt inn en episode om nettopp denne tematikken sammen med Forsvarets sjefssersjant Rune Wenneberg. Wenneberg regnes som en av Norges mest erfarne soldater, med over tre tiår i Forsvaret og operativ erfaring fra blant annet Libanon, Bosnia, Kosovo, Irak og Afghanistan. Gjennom sin karriere har han hatt en rekke roller i Forsvaret, og han har i dag en sentral posisjon i utviklingen av profesjonskulturen og kompetansen i organisasjonen.
I podkastepisoden «Hva kreves av menneskelig yteevne i krise og krig?» deler Wenneberg erfaringer fra sin egen utviklingsreise som soldat. Han forteller blant annet om hvordan han som 21-åring i FN-tjeneste i Libanon opplevde å bli beskutt for første gang – en hendelse som ga en brutal erkjennelse av at han ikke var godt nok forberedt på situasjonen han sto i.
Jeg konkluderte med at jeg både ferdighetsmessig og holdningsmessig var ganske uforberedt på den situasjonen.
– Rune Wenneberg, Forsvarets sjefssersjant
Denne opplevelsen ble et vendepunkt i hans profesjonelle utvikling. Gjennom videre tjeneste og stadig mer krevende oppdrag lærte han hvordan systematisk trening, mental forberedelse og erfaring gradvis gjorde ham i stand til å håndtere langt mer komplekse og krevende situasjoner på en god måte.
Det du har trent på, er det du er i stand til å gjøre. Det er ikke noen magiske ferdigheter som plutselig dukker opp i skarpe situasjoner med høy belastning og stress.
– Rune Wenneberg, Forsvarets sjefssersjant
Stress, trening og forberedelse
Når mennesker utsettes for akutt stress, påvirkes både kroppen og tankeevnen. Stressreaksjoner kan føre til redusert oversikt, feiltolkning av informasjon og vanskeligheter med å ta beslutninger. Erfaringer fra operative situasjoner viser at slike reaksjoner er naturlige. Nøkkelen ligger derfor ikke i å unngå stress, men i å forstå hvordan det påvirker oss – og lære å regulere reaksjonene.
Stresset kommer. Forvent at det kommer, og ha verktøy til å regulere det.
– Rune Wenneberg, Forsvarets sjefssersjant
Dette innebærer at man både må forvente og akseptere at stressreaksjoner oppstår i krevende situasjoner. Samtidig må man være forberedt på at stress kan redusere evnen til å oppfatte informasjon, ta beslutninger og forstå ordre. Nettopp derfor blir eksempelvis tydelig kommunikasjon, enkle budskap og aktiv bekreftelse på at oppgaver er forstått avgjørende når situasjonen er alvorlig.
Samtidig viser erfaringer fra operative oppdrag at realistisk trening og grundig forberedelse er helt avgjørende for å kunne prestere under press. Ferdigheter som er godt innøvd, krever mindre mental kapasitet og kan utføres selv når stressnivået er høyt. Under en operasjon i Irak opplevde Wenneberg at en teknisk feil på et våpensystem oppstod i en situasjon der han bare hadde trent på å håndtere den feilen én gang tidligere. Under press førte dette til at han mistet oversikten over situasjonen, noe som satte både han selv og laget i fare. Da en tilsvarende hendelse oppstod senere, etter mer og bedre trening, klarte han å løse problemet raskt og samtidig opprettholde kontroll over den operative situasjonen. Dette illustrerer et viktig prinsipp: ferdigheter som skal fungere i krise og krig må trenes realistisk, repeteres ofte og automatiseres gjennom systematisk trening. I krevende situasjoner blir ferdigheter sjelden bedre enn det man har trent på.
Fysisk kapasitet som grunnlag for operativ evne
God fysisk kapasitet er en helt grunnleggende forutsetning for å kunne løse stridsoppdrag. I mange operasjoner må soldater bevege seg over lange avstander med tung utrustning, ofte i krevende terreng og under tidspress. Samtidig skal de opprettholde situasjonsforståelse, ta beslutninger og være klare til å løse oppdraget når de når målet.
I slike situasjoner er det ikke tilstrekkelig å bare klare å forflytte seg frem. Soldatene må ha tilstrekkelig fysisk overskudd til å kunne kjempe, samarbeide og håndtere komplekse oppgaver også etter at de har vært utsatt for betydelig fysisk belastning.
Hvis ikke vi er i stand til å slåss når vi kommer på målet, så er vi ikke verdt noen ting.
– Rune Wenneberg, Forsvarets sjefssersjant
I skarpe situasjoner stilles det ofte store krav til soldaters evne til å bevege seg raskt, ta dekning, håndtere våpen og utstyr, hjelpe sårede kamerater og opprettholde kontroll i situasjoner preget av høy intensitet og stress. Under slike forhold er fysisk kapasitet helt avgjørende for både egen og andres sikkerhet, og for om oppdraget lykkes.
God fysisk kapasitet bidrar til å redusere den relative belastningen kroppen utsettes for. Når belastningen oppleves som lavere i forhold til egen kapasitet, blir det lettere å opprettholde oversikt, fatte gode beslutninger og håndtere uforutsette hendelser.
Det gir mentalt overskudd. Det gir deg utholdenhet. Det gjør at du tåler mer juling når du står i det.
– Rune Wenneberg, Forsvarets sjefssersjant
Dette er en av grunnene til at fysisk trening har en så sentral plass i militær utdanning og trening. Målet er ikke bare å forbedre fysisk prestasjon, men å utvikle soldater som har tilstrekkelig kapasitet til å fungere operativt under høy belastning over tid. I praksis handler dette om å kunne bære tung utrustning, forflytte seg effektivt, tåle søvnmangel og samtidig opprettholde både beslutningsevne og kampkraft.
Det vil aldri være en ulempe å være så godt fysisk trent som overhodet mulig.
– Herman Skogan, fagbefal ved Seksjon for menneskelig yteevne ved Hærens våpenskole og universitetslektor ved Universitetet i Innlandet
God fysisk kapasitet blir dermed ikke bare et spørsmål om fysisk form, men om operativ evne. Jo større kapasitet soldaten har, desto større handlingsrom får både individet og avdelingen i møte med krevende oppdrag.
Menneskelig yteevne handler om helheten
Erfaringer fra operasjoner viser at evnen til å prestere i krise og krig ikke handler om én enkelt faktor. Menneskelig yteevne påvirkes av flere grunnleggende elementer som virker sammen, blant annet fysisk og mental kapasitet, søvn og restitusjon, ernæring og den samlede belastningen mennesker utsettes for over tid.
Menneskelig yteevne handler om helheten – mennesker som sover godt, spiser godt, restituerer godt, er fysisk sterke og mentalt robuste.
– Rune Wenneberg, Forsvarets sjefssersjant
Det er avgjørende at trening og oppfølging tar utgangspunkt i de faktiske kravene som stilles i operativ tjeneste. Erfaringer fra operasjoner viser at samspillet mellom trening, restitusjon og håndtering av belastning over tid er helt avgjørende for å opprettholde operativ kapasitet. Når disse faktorene forstås og følges opp helhetlig, kan organisasjoner i større grad legge til rette for at personell opprettholder yteevne og robusthet i krevende situasjoner.
Hør mer i podkasten
Ønsker du å høre mer om hva som kreves av menneskelig yteevne i krise og krig, og erfaringer fra faktiske operative situasjoner, kan du høre hele samtalen i denne podkasten:
Kontakt
- E-post
- eirik.grindaker@inn.no
- Telefon
- +47 61 28 81 78