Ernæring spiller en kritisk rolle i militære operasjoner, både for å opprettholde fysisk kapasitet og mental skarphet. Uten tilstrekkelig mat og drikke vil soldater oppleve redusert yteevne, noe som kan få store konsekvenser i krevende situasjoner. Dette gjelder ikke bare akutt under feltøvelser, men også over tid. Smart mat og drikke kan påvirke både helse og prestasjon.
Hvis energiinntaket blir for lavt, både på kort sikt og over tid, kan det føre til redusert beslutningsevne – og i verste fall at man ikke er stridsdyktig. Her kan små grep gjøre en stor forskjell
– Anna Solheim, klinisk ernæringsfysiolog og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Innlandet
Ernæring får derfor en særlig viktig betydning i operative sammenhenger. Soldater utsettes ofte for høy fysisk belastning, krevende miljøforhold og lange perioder med aktivitet og begrenset restitusjon. I slike situasjoner blir tilstrekkelig energi- og næringsinntak avgjørende for å opprettholde både fysisk kapasitet, mental yteevne og evnen til å ta gode beslutninger. Samtidig kan utilstrekkelig ernæring over tid påvirke kroppens restitusjonsevne, øke risikoen for skader og redusere den operative utholdenheten.
Utfordringer med matinntak i felt
Ernæring under feltøvelser og militære operasjoner utfordres av flere faktorer. Stress og høy belastning kan redusere appetitten, selv om energibehovet er høyt. Klima og værforhold kan gjøre det mer krevende å innta måltider, og søvnmangel kan påvirke kroppens regulering av sult og metthet.
I tillegg kan begrenset tilgang til mat og drikke under operasjoner gjøre det vanskelig å opprettholde et tilstrekkelig energiinntak. Mange soldater velger også å begrense matinntaket for å unngå utfordringer knyttet til toalettrutiner i felt, noe som kan føre til både dehydrering og lavere energitilførsel.
Energi og energibalanse i felt
Soldater i felt har ofte et svært høyt energiforbruk, ofte mellom 3500 og 5500 kcal per dag. Studier viser at soldater under feltøvelser ofte havner i negativ energibalanse, der energiforbruket overstiger energiinntaket.
Over tid kan dette føre til tap av muskelmasse, redusert styrke, svekket immunforsvar og lavere kognitiv kapasitet. Derfor er det viktig å utvikle strategier som sikrer tilstrekkelig energiinntak, selv under krevende operative forhold.
Kroppen fungerer litt som en elbil som begynner å gå tom for strøm – den begynner å gå på sparebluss og prioriterer kun funksjoner som er nødvendige. Det kan gå på bekostning av for eksempel å bygge muskelmasse eller hormonproduksjon.
– Anna Solheim, klinisk ernæringsfysiolog og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Innlandet
Ernæringsstrategier for felt og operasjoner
For å opprettholde energinivå og prestasjonsevne i felt er det viktig å ha en bevisst tilnærming til matinntak. Soldater kan ikke alltid stole på appetitten alene, men må ofte spise regelmessig selv om sultfølelsen ikke er tydelig.
Matinntak i felt kan ikke baseres på appetitt – man må spise mer eller mindre på rutine og prosedyre.
– Thomas André Valnes, sjef for Seksjon for menneskelig yteevne i Hæren og Heimevernet
Feltrasjoner bør være lett tilgjengelige, og soldater oppfordres til å spise hele rasjonen. Karbohydrater er spesielt viktige under høyintensive oppgaver og mental belastning, da de gir rask tilgang på energi.
God hydrering er også avgjørende. Selv moderat dehydrering kan påvirke både fysisk kapasitet og kognitiv funksjon.
Lederansvar og ernæringskompetanse i felt
I felt og under militære operasjoner er det ikke alltid tilstrekkelig å basere matinntaket på den enkelte soldats egen vurdering eller appetitt. Høy belastning, stress og uforutsigbare situasjoner kan føre til at soldater spiser og drikker mindre enn kroppen faktisk trenger. Derfor blir ledernes rolle viktig for å sikre at ernæring prioriteres også i krevende operative situasjoner.
Ledere i Forsvaret må ha grunnleggende kunnskap om ernæring og energibehov, og forstå hvordan utilstrekkelig matinntak kan påvirke både fysisk kapasitet, mental yteevne og beslutningsevne. Gjennom planlegging, tilrettelegging og tydelige rutiner kan ledere bidra til at soldater får i seg tilstrekkelig mat og drikke, selv når operasjonstempoet er høyt.
En bevisst tilnærming til ernæring på ledernivå kan derfor være avgjørende for å opprettholde både prestasjonsevne og helse over tid i felt.
Lederkompetanse er en nøkkelfaktor for å sikre at soldater får i seg nok energi i felt.
– Thomas André Valnes, sjef for Seksjon for menneskelig yteevne i Hæren og Heimevernet
I denne podkasten kan du høre mer om ernæring i felt og militære operasjoner:
Praktisk eksempel fra arktiske operasjoner
Et konkret eksempel på hvordan ernæring kan følges opp i praksis er Fjernoppklaringseskadronens 100-dagers vinterøvelse i Finnmark, kjent som FAM100. Under denne øvelsen opererte tretten soldater over tre måneder i arktiske forhold med temperaturer ned mot minus 30 grader og lange oppdragsperioder i krevende terreng.
Soldatene gjennomførte oppdragssykluser på mellom tre og fjorten dager før de returnerte for rekondisjonering og planlegging av nye oppdrag. Gjennom perioden tilbakela de over 2500 kilometer, hovedsakelig med snøscooter og ski, samtidig som de løste oppdrag knyttet til overvåking, rekognosering og offensive operasjoner.
I slike omgivelser kan energiforbruket være ekstremt høyt. Beregninger viste at soldatene kunne ha et daglig energibehov på mellom 5000 og 8000 kcal, betydelig høyere enn normalt energiforbruk.
For å møte dette behovet ble det utviklet en ernæringsplan basert på energitette matvarer og fleksible rasjonsløsninger. I tillegg til feltrasjoner ble energirike produkter som fettkilder, sjokolade, energibarer og snacks brukt for å øke energiinntaket. Målet var å sikre tilstrekkelig energi samtidig som volum og vekt i pakninger ble holdt nede.
I slike operasjoner handler det om energitett mat – fett og raske karbohydrater som sjokolade, smør og olje. Det viktigste er å ha mat du faktisk liker – mat du ikke liker, den blir ikke spist.
– Nicolai, operatør i Fjernoppklaringseskadronen
Foreløpige analyser viste at soldatene i stor grad klarte å bevare muskelmassen gjennom perioden, samtidig som noe fettmasse ble redusert. Dette tyder på at energiplanen bidro til å opprettholde fysisk kapasitet gjennom en lang og krevende operasjonsperiode.
Erfaringene fra denne øvelsen er ikke bare viktige for avdelingen selv, men også for utviklingen av kunnskap i Forsvaret og i NATO.
– Thomas André Valnes, sjef for Seksjon for menneskelig yteevne i Hæren og Heimevernet
Hør mer i denne podkasten
Hør denne podkasten for å få mer innsikt i ernæringsplanen som lå til grunn for FAM100 – hvordan den ble utviklet, hva den besto av, og hvordan den fungerte i praksis under langvarige operasjoner i arktiske forhold. Podkasten belyser også patruljens erfaringer med utfordringer knyttet til appetitt, matlagring og energiinntak, og hva dette kan bety for fremtidige operasjoner.
Kontakt
- E-post
- eirik.grindaker@inn.no
- Telefon
- +47 61 28 81 78