Vi har blitt mer og mer bevisst på myr som et viktig lager for klimagasser. Det er anslått at total karbonmengde i myr rundt i verden utgjør omtrent like mye som det finnes i atmosfæren.
Men alt er bare anslag.
I arealinformasjonskart skiller man i dag kun mellom grunn og dyp myr. Dyp myr er alle myrer som er dypere enn en meter. Men hvor dype vet man ikke.
– Ved beregning av klimaeffekten av en utbygging i et myrområde, for eksempel en vei eller et boligfelt, legges det ofte standarder til grunn. For transportvirksomhetene anbefales det å beregne to meters myrdybde, dersom det ikke er gjort egne undersøkelser av myra, forteller førsteamanuensis ved Universitetet i Innlandet, Mona Bakke Myrvang.
En nyutgitt rapport fra Myrvang og kollegene på Institutt for jordbruksfag på Blæstad, viser hvor vanskelig det er å anslå hvor dype myrene er, og med det hvor mye karbon som ligger lagret der.
– Vi ble overrasket over at noen av myrene var svært dype, vi målte helt til ni meter i en myr, og de fleste myrene var langt dypere enn to meter, sier førsteamanuensen.
Store mengder CO2
Forskere og studenter ved Universitetet i Innlandet har undersøkt i alt 11 myrer i samarbeid med Kongsvinger kommune. Miljødirektoratet har bidratt med midler til prosjektet.
Studentene kartla vegetasjonen, målte myrdybder med lange myrsonder og tok prøver av myra. De brukte drone og georadar.
Når forskerne vet dybden på myra, kan de også beregne karboninnholdet ved hjelp av et kalkulator-verktøy kalt CarbonViewer.
I en av myrene de undersøkte, Rafjellsmyra, er det lagret omkring 100 000 tonn CO2-ekvivalenter, tilsvarende nesten dobbelt så mye som det samlede årlige utslippet fra hele Kongsvinger kommune.
– Må dra ut i naturen
Mona Bakke Myrvang sier noen myrer rundt i landet allerede er kartlagt, men informasjonen er lite tilgjengelig, og mye er ikke digitalisert. Tidligere grøftede myrer kan også ha forsvunnet fra kart fordi de har endret naturtype til skog. Det gjør det vanskelig for kommuner å vurdere klimaeffekten av arealbruksendringer.
– Myrer som er kartlagt bør inn i arealressurskartene som det offentlige benytter. Vi oppdaget for eksempel mer eller mindre ved en tilfeldighet i gamle arkiver at myrdybden allerede var målt på en av myrene vi vurderte å undersøke.
Hun mener resultatene fra Kongsvinger understreker behovet for å dra ut i felt og måle hver enkelt myr, for å få et nøyaktig klimaregnskap ved for eksempel planlagte arealbruksendringer.
– Det holder ikke å forholde seg til standarder når det er snakk om dype myrer, man må rett og slett ut i felt og måle, avslutter myrforsker Myrvang.
- Les også: Studenter karbonkartlegger myr, juni 2023.
- Les også: Studenter delte kunnskap om myrkartlegging, januar 2024.
Kontaktinformasjon:
- E-post
- mona.myrvang@inn.no
- Telefon
- +47 61 28 74 20
- E-post
- peder.lombnas@inn.no
- Telefon
- +47 62 43 03 84