– Vi må finne ut av hvordan KI skal forme høyere utdanning

– Jeg gleder meg til mange ting, altså. Og det er ikke bare en klisje. Jeg har allerede fått oppleve studiestart, med spenning og glede i lufta. Det er stort. Men jeg gleder meg også til det daglige arbeidet med å prøve å omsette oppdraget vårt, strategien og visjonene til konkret arbeid med blant annet studieporteføljen og kvaliteten i utdanningene våre.

Og så er det de store spørsmålene som ingen ennå har fasiten på.

– Da tenker jeg aller mest på KI akkurat nå.

KI må få konsekvenser

– Vi må finne ut av hvordan KI skal forme høyere utdanning. Ingen av oss har svaret på det. Det er et litt skremmende spørsmål, men samtidig spennende å ta tak i.

Og med det mener han at det handler om mer enn fusk og ikke-fusk.

– Vi må selvfølgelig finne gode svar på hva som er lov og ikke lov å bruke i ulike utdanningssammenhenger. Men det store spørsmålet er hvilken kunnskap, kompetanse og ferdigheter samfunnet trenger om fem eller ti år, når vi må forvente at KI er veldig mye mer integrert i alt vi gjør.

Det må få konsekvenser for utdanningene, mener Horsfjord.

– Det vil være et kjempekonkurransefortrinn for Universitetet i Innlandet, for Innlandet og for Norge hvis vi greier å finne ut av de tingene. Og motsatt vil det være en stor ulempe hvis vi ikke greier å møte det som kommer.

• Se også: KI ved INN

Tilbake til Innlandet

Den nye prorektoren er altså opptatt av å se framover, men vi må også spole litt tilbake:

Horsfjord er utdannet teolog og har en doktorgrad i internasjonal interreligiøs dialog fra teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

Mange ved INN og i Innlandet husker ham fra de drøye fem årene han var førsteamanuensis og professor ved Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk, og jobbet med religionsfag i grunnskole- og barnehageutdanningen.

– Jeg trivdes veldig godt her da, og opplevde det meningsfullt å arbeide med en stor profesjonsutdanning.

Senere har han opparbeidet seg ledererfaring som dekan ved VID vitenskapelige høgskole.

Nå er han tilbake – ved en institusjon som i mellomtiden har blitt universitet.

– Så kom denne muligheten. Til å jobbe bredt, med hele studieporteføljen til et universitet.

Han er bevisst på at den nye posisjonen gir et annet utsiktspunkt enn sist han jobbet her.

– Hvordan en institusjon framstår, avhenger jo også av hvor man ser den fra. En institusjon ser annerledes ut fra en lederposisjon enn fra ett bestemt fakultet. Og jeg tenker at det å kunne se det fra flere vinkler, er nyttig.

Viktigere slik verden har utviklet seg

Det gjelder også blikket utover.

– I en verden som har endret seg raskt de siste årene, tenker jeg at høyere utdanning er enda viktigere i et demokrati- og beredskapsperspektiv. Verdiene vi står for i høyere utdanning, med sannhetssøking som et solid grunnlag for det vi mener og gjør, er helt avgjørende å verne om og utvikle videre.

Samtidig står universitets- og høgskolesektoren i en mer krevende økonomisk og demografisk situasjon.

– Vi må finne nye måter å drive universitetet på i en tid hvor bevilgningene ikke øker, og veksten i antall studenter flater ut.

Men det skal ikke gå på bekostning av INNs rolle som pådriver for utdanning og forskning i regionen. Tvert imot.

– Vi må være minst så gode som de andre universitetene

Universitetet har en viktig rolle både i å rekruttere studenter fra regionen, og i å bidra til å rekruttere kompetent arbeidskraft til Innlandet, mener Horsfjord. Klarer INN både å beholde unge fra regionen og å få studenter utenifra til å oppdage Innlandet gjennom studiene, kan det få stor betydning.

– Det er et oppdrag jeg har lyst til å være med på.

– Har du noen tanker om hvordan vi lykkes med det?

– Heller ikke i dette spørsmålet får du noen programerklæring fra meg nå. Men først og fremst må vi være veldig gode. Minst så gode som de andre universitetene. Vi må ha en god bredde, og vi må ha studieplasser på de studieprogrammene det faktisk er behov for.

Dette krever tett samarbeid med kommuner, arbeidsliv og samfunnsliv. Horsfjord trekker blant annet fram universitetskommuneavtalene som et område der INN allerede har gjort mye bra, og understreker viktigheten av at samarbeidet må gå begge veier:

– Vi må ha oversikt over hvilken kompetanse som trengs, ikke bare på kort sikt, men ti og tjue år fram i tid. Slik kan vi hjelpe studenter til å gjøre gode valg. Men det handler også om å ansvarliggjøring arbeidslivet. Vi er for eksempel avhengige av praksisplasser i flere utdanninger. Trenger arbeidslivet en viss kompetanse om noen år, må de ta imot praksisstudenter i dag.

• Se også: Samarbeid med oss

– Universitetet må oppleves som et fellesskap

Det regionale oppdraget handler blant annet om å få flere til å velge INN. Men hva skal møte dem når de først blir studenter?

Foreløpig er det såpass tidlig i semesteret at det summer i kantina på studiested Elverum. Hvordan få denne stemninga til å vare hele året på et flercampusuniversitet som over flere år har hatt stor vekst i nettbaserte, samlingsbaserte og andre fleksible utdanningstilbud?

– Det å komme til et nytt sted, bli kjent med folk, sitte i kantina og snakke om oppgaver – eller om filmer og musikk etter forelesningen – og være med i et studentmiljø eller en studentforening: Alt dette er en del av studietiden. Det handler også om å utvikle seg, bli voksen og forberede seg på yrkeslivet, sier den nye prorektoren, som allerede har rukket å engasjere seg i prosjektet Levende campus.

Han understreker at de fleksible utdanningene ved INN har vært en suksess som skal fortsette – men i større grad for de målgruppene de er ment for, altså voksne som ønsker videreutdanning, og ikke unge som skal studere for aller første gang.

– Utfordringen er å sørge for at vi når de riktige gruppene med de forskjellige tilbudene våre. Men de studentene som kommer hit, må oppleve at når de kommer hit, så møter de også oss som jobber her. At vi bruker de samme arealene, møtes i kantina og ser hverandre. At universitetet oppleves som et fellesskap.

Når stadig mer kan skje digitalt, og KI utfordrer både hvordan og hva vi lærer, blir det altså også et spørsmål om hva studiestedene kan tilby som ikke lar seg erstatte av en skjerm.

– Man må jo oppleve at man går glipp av noe når man ikke er her.

Møt flere av våre ansatte

• Å bygge framtidas lærere og pedagoger trumfer det meste
• 160 års kompetanse i nyfødt universitet
• Nysgjerrig på hvordan det er å jobbe hos oss?

Kontakt

Vebjørn Horsfjord

Prorektor Utdanning

E-post

vebjorn.horsfjord@inn.no

Telefon

+47 97 51 50 75