.jpg)
I mange år har det vært snakket om hvordan vi skal balansere det å planlegge for befolkningsnedgang og strammere økonomi, samtidig som det skal skapes levedyktige lokalsamfunn med bolyst og attraktivitet. Det kan synes som en gordisk knute, men er det ikke i slike situasjoner at vi må tørre å tenke radikalt nytt?
Det har vært interessant og tidvis urovekkende å følge prosessen og debatten om skolestruktur i Innlandet. Det som er kommet frem i media er ikke spesielt nytenkende, og vitner ikke om at vi står overfor en utfordring som krever helt nye grep.
Dette er ikke en fremtidsvisjon, det er realiteten nå, og vår alles utfordring er hvordan vi skal forholde oss til det. Vi har flere valg; Vi kan fortsette som før og håpe at ting vil endre seg i fremtiden. Det er en enkel løsning, men lite forsvarlig og ikke bærekraftig. Et annet alternativ er å velge å sette foten ned, og kutte i tilbud slik at den økonomiske balansen gjenopprettes. Dette ser ut til å være den løsningen som nå er valgt. Den har skapt mye støy og folk hevder den virker negativt på målet om å utvikle levedyktige lokalsamfunn.
En tredje tilnærming er at vi tenker helt nytt, at vi nærmer oss ‘den gordiske knuten’ på helt nye måter.
Debatten om skolestruktur
Hva er blitt gjort for å tenke alternative, innovative løsninger i skolestrukturdebatten? Er det vurdert forsøk med utprøving av nye modeller for skole og lokalisering? Hva med å prøve ut heldigitale skoler? Dette er allerede forsøkt i Sverige, så det finnes erfaringer å høste derfra. Varianter av ambulerende skoler eksisterer også, hvor lærerne er de som flytter på seg mens elevene blir værende. Eller hva med varianter av teknologi-aktiverte skoler som kobler sammen skolebasert og hjemmebasert læring? Eller kan en tenke seg en utprøving der videregående skole og ungdomsskole blir samlokaliserte og kanskje til og med slått sammen til en enhet? Dette er bare noen løse eksempler for å understreke betydningen av å bruke denne anledningen til å tenke helt nytt, og prøve ut varianter av skoleorganisering som både er økonomisk bærekraftig og som ivaretar lokalsamfunnsperspektivet.
Fylkeskommunen er tildelt rollen som regional samfunnsutvikler, og har ansvar for en helhetlig og ønsket utvikling i eget fylke. Hvis vi antar at sentralisering av de videregående skolene ikke er ett av suksesskriteriene for denne rollen, så må fylkeskommunen jobbe innovativt, målretta og med stort mot for å finne nye løsninger. Vi bidrar gjerne!