Prosjektet vil svare på:
- Hvilke målsetninger har ulike grupper av skogeiere for sin skog?
- Hvordan har målsetninger og demografiske karakteristikker endret seg de siste ti år?
- Hvordan nå ut til ulike skogeiere med informasjon om hogst, klima- og miljøhensyn?
- Hvordan fungerer dagens insentiver (skogfond, tilskudd mm.) for ulike grupper skogeiere? Vil andre insentiver kunne nå ut til andre grupper av skogeiere?
- Hvordan nå ut til ulike skogeiere med informasjon om skogskjøtsel? Vil annen skjøtselsutførelse, informasjon eller avtaler gjøre dem interesserte i skjøtsel?
- Hvordan fungerer dagens skogpolitiske virkemidler for ulike grupper av skogeiere og hvordan øke effekten av virkemidlene?
Mer enn tre fjerdedeler av skogen i Norge er eid av private enkeltpersoner, fordelt på nesten 120 000 eiendommer. Skogeiere bruker og forvalter skogen på ulike måter. Noen hogger mye tømmer, mens andre legger større vekt på bevaring av gammel skog eller andre aspekter. Samfunnets forventninger og krav til skogbruket om å ta hensyn til klima og natur er økende. Samtidig gjør klimaendringene at det mange steder blir mer krevende å skjøtte skogen. De aller fleste skogeiere hogger sjeldent og mange har begrenset kunnskap om skogbruk, men mange skogeiere har sterke bånd til sin skog og ønsker å ivareta mange verdier i skogen. Samtidig er det store områder som ikke forynges godt etter hogst, noe som reduserer mulighetene for langsiktig tømmerproduksjon og CO2-opptak. Salg av såkalte økosystemtjenester fra skog er økende i mange land, men det er lite kunnskap om skogeiernes interesse for å gå inn på slike avtaler, som vil kunne være et supplement til frivillig vern.
Prosjektet skal undersøke hvilke verdier i skogen som er viktigst for ulike skogeiere, og hvordan deres mål og behov har endret seg over tid. Vi vil også finne ut hvordan informasjon, økonomiske insentiver og andre tiltak kan bidra til skogeieres beslutninger om hogst, planting og annen skjøtsel av skogen. Videre skal vi analysere skogeieres holdninger til salg av økosystemtjenester og hvordan tømmerpris, renter og andre faktorer påvirker deres salg av tømmer.
Prosjektet samler inn data fra gruppeintervjuer og en landsdekkende spørreundersøkelse hvor det kobles på data fra offentlige regisre. Vi har et uttalt mål om nå nå ut til alle typer skogeiere, også de som ikke hogger tømmer eller ikke er medlem av skogeierorganisasjoner.
Spørreundersøkelsen sendes ut til nesten 10 000 skogeiere i oktober-november 2026. Statistisk Sentralbyrå trekker ut skogeiere og sender ut undersøkelsen. Skogeiere trekkes tilfeldig ut etter at populasjonen av skogeiere er delt inn i grupper basert på fylker, størrelse (areal) og tidligere hogst (strata) for mer effektiv datainnsamling.
Resultatene skal gi bedre kunnskap om hvordan skogeiere kan få informasjon og støtte som passer deres situasjon. Det ble sist gang sendt ut spørreundersøkelse som ga lignende data om populasjonen av personlige skogeiere i Norge i 2014. Undersøkelsen er utviklet for at vi skal kunne sammenligne resultatene og studere utvikling i holdninger og adferd.
Funnene deles med skogeiere, skogbruksnæringen, myndigheter og andre interesserte. Målet er at kunnskapen skal bidra til gode beslutninger og en skogforvaltning som ivaretar både tømmerproduksjon, naturgoder og andre verdier.