Se på denne gjengen

– Dette er ambisiøse forskertalenter som vi ønsker å beholde, sier forskningsdirektør Marte Tøndel.

Hun oppsummerer programmet med tre stikkord: prosjektutvikling, mentorering og karriereveiledning.

– Et ekstra arbeidsmiljø

I løpet av det siste halvannet året har de vært med på tre fysiske seminarer, ti webinarer og fire todagers samlinger, i tillegg til frivillige skriveseminar.

Underveis har de møtt noen av universitetets egne, veletablerte «forskningslokomotiver», og de har fått tips og råd om publisering og formidling fra ressurspersoner innen forskningsstøtte.

En plass på Vingespenn-programmet innebærer dessuten økt forskningstid, egen mentor – intern eller ekstern, og et reisestipend.

På siste samling er det tid for å oppsummere erfaringene:

– Skrivesamlingene vært gode. Det er noe med å komme seg vekk fra alt det andre som skjer, og man blir tvunget til å komme i gang med skrivinga når man er sammen med andre som gjør det samme, sier en av deltakerne.

De andre nikker.

–Det har en verdi i seg selv å samles. Å kunne tenke større uten å oppleve spisse albuer. Og å lære av hverandre. Vi vet jo at det er mange ressurser i INN, men vi sitter langt unna hverandre. Dette har rett og slett blitt et ekstra arbeidsmiljø som er verdifullt, sier den neste.

God nytte av mentor

Og etter et og et halvt år: Hva har Vingespenn gjort mulig for deg?

–  Jeg har særlig fått hjelp av mentor til å bli bevisst på hvilke områder jeg er sterk på, og hvilke områder jeg trenger å videreutvikle. Helt konkret har han bidratt både til at jeg sendte inn en NFR-søknad og at jeg leverte min opprykkssøknad før sommeren, sier Lars Bjørke fra Fakultet for helse- og sosialvitenskap – som nylig ble utnevnt til professor.

Han legger ikke skjul på at ny tittel var et mål ved oppstarten av Vingespenn-programmet.

–  Jeg har brukt mentor aktiv på veien dit.

Andre trekker fram at de har styrket seg på prosjektutvikling og søknadsskriving. De har også lært mer om å håndtere avslag på søknader om forskningsfinansiering – etter at masse jobb og innsats er lagt ned.

Et eget avslagsseminar var viet til nettopp dette: Hvordan man kan bruke et avslag til å komme videre med arbeidet?

Samarbeider om KI-roboter

Det har også kommet et helt konkrete prosjekter ut av programmet.Tre av deltakerne har funnet sammen i prosjektet «AI-roboter i høyere utdanningsinstitusjoner».

Det er Petter Hagen Karlsen fra engelsk, språk og kulturdidaktikk ved Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk, Victoria Rustad Bjerke fra innovasjon, organisasjon og ledelse ved Handelshøgskolen og Tarjei Ellingsen Røsvoll fra rettsvitenskap, også ved Handelshøgskolen.

– Prosjektet er et tverrfaglig, eksplorativt forskningsprosjekt om Embodied AI – fysiske roboter utstyrt med kunstig intelligens, i universitets- og høyskolesektoren, forklarer trioen.

Prosjektet kombinerer perspektiver fra pedagogikk, organisasjon og ledelse, juss og filosofi for å undersøke hvordan mennesker forholder seg til, samhandler med og tar i bruk KI-baserte roboter i utdannings- og arbeidskontekster.

–Forskningsdirektør Marte Tøndel, dette er jo et kjempeeksempel på hvordan vi kan leve opp til universitetets nye visjon «Tverrfaglig kraft for samfunn i endring»?

– Samarbeid på tvers er styrket i vår nye strategi, men det har alltid vært en motivasjon for Vingespenn.Vi vil at forskerne skal bli kjent med hverandre, fordi vi vet at det å dele erfaringer på tvers av fagområder i organisasjonen er en verdi i seg selv.

Endrede forhold for forskere

På siste samling peker forskningsdirektøren på at det er noen «game changere» som har forsterket seg i løpet av Vingespenn-perioden.

– Universitetene har mindre budsjetter og flere har vært eller er i omstilling. For mange har mye av svaret på strammere budsjetter vært en tydeligere og sterkere satsning på å søke eksterne midler. Det gjelder oss også, og vi ser en betydelig økt konkurranse om midler fra EU og Forskningsrådet. For INN er dette tydelig både i en forventning fra eierne våre, og det er understreket i den nye strategien vår.

Kunstig intelligens får selvfølgelig også konsekvenser for forskerne, mener hun.

– Ikke bare økter KI konkurransen om eksterne midler da det tar kortere tid å skrive søknader. Men tiden da en velskrevet søknad var et signal om kvalitet, er under press og finansiørene arbeider med å finne andre måter å vurdere kvalitet i prosjekter og søknader.

Tøndel peker på at KI også kan endre selve forskerrollen for noen forskere. 

– Vi hører om eksempler på forskere som har KI-agenter som snakker med hverandre og kan man se for seg at forskerrollen kan likne mer en dirigent eller prosjektlederrolle. Da blir kunnskap om og erfaring fra forskningsprosesser viktig. 

– Målet er at Vingespenn som kompetanseutviklingsprogram skal gi rom for refleksjon og diskusjon om forskningskvalitet og forskningsetikk, og løfte tanker rundt hva er en forskerkarriere og hva er viktig for oss.

– Nå skal vi se på programmet sammen med ressursgruppen for Vingespenn og starte planleggingen av neste runde med tanke på utlysning i løpet av neste år, sier Tøndel.

Kontakt

Johanne Kielland Servoll

Forskningsrådgiver

E-post

johanne.servoll@inn.no

Telefon

+47 45 60 59 70

Marte Tøndel

Forskningsdirektør

E-post

marte.tondel@inn.no

Telefon

+47 99 09 20 90