– Nå er det nødvendig med en aktiv energipolitikk

Krisen vi har fått i strømmarkedet må håndteres med en aktiv stat både i forhold til strømselskapene og EU, mener professor Ole Gunnar Austvik. To løsninger peker seg ut. 

Portrettbilde av Ole Gunnar Austvik foran demning

Professor Ole Gunnar Austvik foran demningen på Hunderfossen i Gudbrandsdalen. Han mener at staten bør styre fyllingsgraden i norske vannmagasiner mye strengere for å løse strømkrisen vi er inne i. 

Foto: Ole Martin Ringlund/HINN

Ole Gunnar Austvik er professor i politisk økonomi og petroleumsøkonomi ved Høgskolen i Innlandet. 

Nylig publiserte han en rapport, «En energinasjon og verden omkring», skrevet på oppdrag fra LO. Oppdraget var å gi en oversikt over viktige økonomiske og politiske utfordringer Norge som energinasjon står overfor.

Og komme med forslag til løsning på utfordringene.

– Jeg mener en av de store utfordringene vi står overfor er at staten ikke utnytter den handlefriheten vi faktisk har til å styre dette markedet. Handlefriheten vår er større enn vi praktiserer, sier professoren som tidligere har jobbet på BI og NUPI, og er tilknyttet Harvard. 

Han mener strømkrisen kan løses ved å innføre eksporttoll på strøm, og ved å lagre vann strategisk. 

Koker politisk rundt strøm

I starten av august ble det satt nok en prisrekord for strøm her til lands. For første gang passerte prisen for en kilowatt strøm for et døgn fire kroner. 

Og sånn har det vært lenge. Prisene har steget til himmels og den ene rekorden har slått den andre i hjel.

Folk flest er frustrerte og skjønner ikke hvorfor det ikke kan gjøres noe med den situasjonen vi har havnet i. Sammen med økte drivstoffpriser, økte renter og økte matvarepriser gjør strømprisene at regningene hoper seg opp.

Samtidig koker det politisk. Regjeringen får så ørene flagrer for ikke å gjøre nok, Ap-ordførere landet rundt krever svar og deler av det politiske miljøet på Stortinget krever makspris på strøm og vil avslutte ferien for å ha krisemøter om situasjonen.

Industrien tror de kommer til å se konkurser på grunn av de høye strømprisene.

Vannmagasin
Norske vannmagasiner har rekordlav fyllingsgrad denne sommeren (Foto: Colourbox)

Må styre fyllingsgraden

Grunnene til de høye strømprisene er blant annet den urolige verdenssituasjonen vi har og strømeksporten vår. I tillegg er det svært lav fyllingsgrad i vannmagasinene.

De kortsiktige løsningene på dette har vært regjeringens strømstøtte – en løsning som ikke kan vare evig. Det letes etter mer langsiktige løsninger. 

Og der har Ole Gunnar Austvik et par forslag han mener Norge definitivt bør vurdere å få utredet og gjennomført.

–  I et marked som svinger over sesonger og som er viktig politisk, er det et vanlig inngrep i vestlige land å ha lagerhold for energi. Vi har strategiske petroleumsreserver globalt for olje. EU bygger gasslagre, og vi har en helt unik mulighet til å lagre strømmen vår i form av vannmagasiner, sier han.

–  Det å ha et lager for vinteren mener jeg er en nokså opplagt sak vi bør sørge for. Vi må sørge for at vi har alltid har en tilfredsstillende fyllingsgrad og ikke går tomme. 

–  Det har vi ikke i dag?

–  I dag selger vi for mye ut til en kortsiktig fortjeneste. Det er ikke noe galt med strømselskapene. De gjør bare det de skal gjøre for å tjene penger, men det er en manglende regulering på at du har en fyllingsgrad som samfunnet i sum er tjent med.

Gassrørledning
En avgift på eksport av energi kan være veien å gå for å få en langsiktig løsning på strømkrisen, mener Ole Gunnar Austvik. (Foto: Colourbox)

–  Hvordan ville du ha gjort dette?

–  Staten må bestemme at lagerhold er viktig. Så må vi utrede hvor stor fyllingsgrad vi trenger, sier Austvik.

–  Hvordan skal dette reguleres?

–  At det for eksempel ikke er lov for strømselskapene å eksportere før du har kommet opp på, eller er over, det nivået som er bestemt.

–  Men dette kan det bli bråk av?

–  Nei, jeg tror ikke det hvis man gjør det på riktig måte. Jeg tror dette kommer til å bli forstått både av strømselskapene og av EU. Dette er måten det blir gjort på i energimarkedene rundt om i verden, og EU bruker det selv.

En avgift på eksport

Handelspolitisk har det vært vanlig å bruke toll for å regulere markeder.

Flere ganger opp gjennom historien har land brukt en avgift på eksporten for blant annet å hindre utførsel av varer som man ønsker å beholde i landet.

Austvik mener det kan være lurt å hente frem igjen dette virkemiddelet nå som en mulig del av løsningen på krisen.

–  Dersom en skal holde lave priser hjemme og selge til europeisk markedspris ute, kan en eksporttoll i prinsippet være et virkemiddel som jeg mener det vil være spennende å gå etter. India har nettopp gjennomført det på en del stål og malm for å senke innenlandsprisene, til fordel for virksomheter som bruker dette som innsatsfaktorer.

–  Hvordan gjøre dette konkret?

–  Forenklet, hvis markedsprisen er tre kroner, og vi ønsker at den skal være femti øre, så kan staten ta en avgift på to kroner og femti øre. Da vil selskapet selge for femti øre, enten de selger til norske eller utenlandske selgere, forteller Austvik.

Han mener en slik avgift kunne tenkes å være variabel slik at den tar inn inntekter fra alle priser over ett nivå definert som en maksimalpris hjemme, eventuelt som en tidsbegrenset ordning.

EU-kjepper i hjulene?

Bilde av forsiden til rapporten
Rapporten som Austvik har skrevet på oppdrag for LO skal gi en oversikt over viktige økonomiske og politiske utfordringer Norge som energinasjon står overfor.

I utgangspunktet setter EØS-avtalen begrensninger på det å legge en avgift på både import og eksport, men Austvik mener tiden er inne for å forhandle om dette.

–  Vi har en krise og EØS-avtalen er laget i en annen tid. Nå er sikkerhet generelt kommet på topp av den politiske dagsorden overalt, ikke minst i EU. Jeg tror det er rom for å se nærmere på om det er mulig å få til en ordning.

Grunnen er følgende.

–  Norsk eksporttoll til det europeiske strømmarkedet vil ikke være diskriminerende overfor utenlandske aktører siden hele avgiften betales av norske produsenter, i praksis som en direkte skattlegging av deres overskudd, sier Austvik. 

Austvik mener også at energimarkedet internasjonalt, både i EU og vesten generelt, er en sektor som har forståelse for store politiske inngrep. Det har det hatt siden oljekrisene på 70-tallet. Vi har blant annet sett inngrep mot for høye olje- og gasspriser, og lagerholdninger på olje og gass.

–  Dette er markeder som ikke fullt ut er perfekte og som har store samfunnskonsekvenser når tilgangen i perioder reduseres eller prisene blir for høye.

Og når et marked ikke leverer på en samfunnsmessig tilfredsstillende måte, må staten være aktiv for rette det den kan, mener Austvik.

– Slik er det i alle markeder, spesielt de som representerer samfunnsmessig kritisk infrastruktur som energiforsyninger. Staten har lov til å være aktiv innenfor EØS-avtalen, men den må ville det! 

Og det bør den ville nå. 

–  Det er akseptabelt og forstått at et land må gripe inn for å sikre et lands stabilitet når det er energikrise. En energikrise er ifølge det internasjonale energibyrået at man ikke har tilgang til energi eller at man må betale en høyere pris enn man tåler. Vi er der nå, avslutter Ole Gunnar Austvik.

Hunderfossen kraftstasjon og demning
Det er få luker som slipper igjennom vannet på kraftstasjonen på Hunderfossen i Gudbrandsdalen om dagen. (Foto: Ole Martin Ringlund/HINN)

Kontaktinformasjon

Bilde av Ole Gunnar Austvik
Professor
E-post
ole.gunnar.austvik@inn.no
Telefon
+47 61 28 82 46

Mobilnummer: +47 906 77 251

Emneord: strøm, energi, strømkrise Av Ole Martin Ringlund
Publisert 4. aug. 2022 14:03 - Sist endret 8. aug. 2022 08:38