Skriver historien om norsk kvinnefotball

Kvinnefotballen tar store steg, men det er fortsatt en lang vei å gå, mener Bente Ovedie Skogvang. 

Historisk bilde fra fotballkamp med kvinner

Fra kvinnefotballens tidlige fase, her fra en kamp på Tolga på starten av 1980-tallet (foto: Anno Museum/Arbeidets rett). 

Hun har sett det selv: Guttelagene får de beste treningstidene, de nyeste draktene, egne bager, trenere med utdanning. Jentelagene stiller i andre rekke.

Bente Skogvang portrett
Bente Ovedie Skogvang har fulgt kvinnefotballens utvikling i mer enn fire tiår (Foto: Elisabeth Gjerdingen).

– Jeg har blitt rasende noen ganger. Jentene selv skjønner jo ingenting av at det skal være forskjell på dem og like gamle gutter, sier Bente Ovedie Skogvang.

Skogvang er førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet og har kjønn og fotball som sitt viktigste forskningsfelt.

Hun har skrevet om kvinnefotballens historie i Norge, og nå skriver hun på det som skal bli en bok om historien fra 1919 til i dag – fra de første oppvisningskamper som var ment som morsomhet på festdager til dagens stadig mer profesjonaliserte kvinnefotball.

Selv har hun drevet med fotball siden 1977, som spiller, trener, leder og dommer. Faktisk dømte hun OL-finalen i 1996, første gang kvinner fikk delta i fotball i mesterskapet.

Og hun har fulgt barne- og ungdomsfotballen i mange år. Sett utviklinga, men også tregheten i utviklinga på både topp- og breddenivå.

– Det har skjedd mye positivt de siste årene, men fortsatt er det slik at gutter og menn har bedre rammebetingelser, høyere status og kan leve som profesjonelle fotballspillere i større grad enn kvinner, sier hun.

Utvikling fra topp til bredde

Til sommeren er det fotball-EM i England. Der vil vi forhåpentligvis nok en gang få se bevis på den rivende utviklingen i toppen av internasjonal kvinnefotball.

For det har virkelig skjedd mye de siste 5-10 årene: De store klubbene i Norge og i Europa har satset på kvinnelag – nå heter verdens beste kvinnelag Barcelona og Lyon og de beste i Norge Brann og Vålerenga. Det blir satt publikumsrekorder, sponsorinntektene og medieinteressen har økt, de internasjonale mesterskapene sendes på tv og flere spiller profesjonelt også i Norge.

Men bak dette er ikke satsingen på jentefotballen på nivå med guttefotballen i klubbene rundt i Norge, noe NRK har satt søkelyset på i det siste. Norske toppklubber bruker tre ganger så mye på utvikling av guttespillere som på jentespillere, viser NRKs undersøkelse.

Bente Ovedie Skogvang tror utviklingen på toppen på sikt kan ha betydning også i ungdomsfotballen, slik at klubbene gir dem samme muligheter til å oppnå suksess som gutta får.

– Når det blir penger i toppen vil det nok ha en effekt nedover i systemet. Men det er mye gammel klubbkultur som sitter i veggene, og endringer krever bevisst satsing i lang tid og at det tas strukturelle grep. Den enkelte klubb kan vedta en rettferdig fordeling av ressurser til de forskjellige lagene.

Hun mener det er veldig positivt at Norges Fotballforbund, Norsk Toppfotball og Toppfotball Kvinner nylig har inngått et samarbeid for å skape like muligheter for begge kjønn i toppfotballen her til lands. Samarbeidet har som mål blant annet at det blir flere helprofesjonelle spillere på kvinnesiden og at flere av toppklubbene på herresiden skal satse på kvinnelag.

 

– Det har vært vanntette skott mellom kvinne- og herrefotballen. Jeg tror det er viktig at det blir en større åpenhet for å tenke på tvers, sier Skogvang.

Norge var i front

En gang var kvinnelandslaget vårt helt i verdenstoppen. Når historien om norsk kvinnefotball skal fortelles, er VM-gullet i 1995, EM-gullet i 1987 og 1993 og OL-gullet i 2000 høydepunkter.

De nordiske land var tidlig langt framme, og de er det fortsatt: Fem nordiske land er med i sommerens EM i England. Norge er rangert som nummer 11 i verden og blant de største stjernene i mesterskapet er norske Ada Hegerberg, Caroline Graham Hansen og Maren Nævdal Mjelde.

Men de store fotballnasjonene som Frankrike, England og Spania har kommet etter, og det ser Skogvang som et godt tegn for kvinnefotballen.

– Det er et kvalitetstegn at de store landene er med. Et annet positivt trekk er at det blir flere og flere landslag. I 2017 var det 143 landslag på FIFA-rankingen, nå er det 178.

Fotball er altså blitt verdensomspennende også for kvinner, etter at vi i Norge og Norden gikk foran på 1980- og 90-tallet.

Og 6.juli sparkes altså årets fotball-EM i gang i på gigantiske Old Trafford i Manchester.

Kontaktinformasjon

Bilde av Bente Ovedie Skogvang
Førsteamanuensis
E-post
bente.skogvang@inn.no
Telefon
+47 62 43 00 53

Referanser:

Bente Ovedie Skogvang: Fra "Kvinnefotball-VM" til "Fotball-VM" - Utviklingen av fotball for kvinner fra 1919 til 2021. I «Idrett, kjønn og ledelse», Anne Tjønndal (red.), 2021

Bente Ovedie Skogvang og Kari Fasting: Football and sexualities in Norway. Soccer and Society, 2013

Bente Ovedie Skogvang: Scandinavian women’s football: the importance of male and female pioneers in the development of the sport, International Journal of the History of Sport, 2019

Av Erlend Moe
Publisert 7. juni 2022 08:57 - Sist endret 1. aug. 2022 10:17