– Fritidsboligeiere blir først og fremst sett på som kunder og som en kilde til inntekter. De har nettverk og ressurser, men bruker dem ikke nødvendigvis aktivt i lokalsamfunnet.
Det sier forsker Merethe Lerfald på Østlandsforskning ved Universitetet i Innlandet. Hun stilte seg spørsmålet: Hvordan ser egentlig bedriftsledere og kommuner på bidragene fritidsboligeiere har til regional utvikling?
I en studie publisert i Tourism Planning & Development presenterer hun funnene sine.
Først og fremst en kunde
Det er gjort mye forskning på fritidsboligutvikling. Den forskningen har ofte tatt utgangspunkt i de som eier fritidsboliger. Denne gangen er det fokusert på hva en annen gruppe mener om saken.
Lerfald har snakket med ledere i bedrifter som er tett på hytteutvikling i elleve kommuner i Hallingdal og Sør- og Midt-Gudbrandsdalen. I tillegg har hun snakket med enkelte ansatte i administrasjonen, og politikere, i kommunene.
Begge disse regionene har mange flere fritidsboliger enn vanlige boliger, og begge har tette, konsentrerte områder der disse boligene ligger. Det jobbes også mye med fritidsboligutvikling her.
I disse områdene i Norge er det betydelig kapital som overføres fra urbane til rurale områder.
– Det er klart det har en stor betydning i disse områdene. Men det er først og fremst i form av penger. Ikke human kapital, forteller Lerfald.
– Jeg har med denne artikkelen nyansert den vanlige oppfatningen at fritidsboligeiere ønsker å bidra til lokal utvikling. For bedriftseierne er fritidsboligeiere primært er en kilde til kapital. Det er positivt, for det gir kraft til videre utvikling for disse bedriftene.
Prioriterer egen fritidsopplevelse
Mange av de som kjøper og eier hytter og leiligheter i disse områdene har betydelige ressurser i form av penger, og mange har solid humankapital som utdanning, kompetanse og erfaring.
Motivasjonen for å eie noe i disse turistdestinasjonene er et ønske om å bruke fritiden sin der. Når de først engasjerer seg, er det ofte ut av egeninteresse. Engasjementet handler rett og slett mye om fritid og rekreasjon.
– Sånne ting finner du. De kan bli med i styrer for løypepreparering, eller bidra på den lokale golfbanen for eksempel. De er jo på hytta for å realisere fritiden sin. Det å ha tilgang til en god golfbane, gode sykkelstier og fine skiløyper er gunstig for opplevelsen de søker her, forteller Merethe Lerfald.
– Dette kan være vinn-vinn fordi det kan bidra til å gjøre destinasjonen mer attraktiv både for fritidsboligeierne og de fastboende.
Ingen forventninger til at de skal bidra
– Hva synes de du har snakket med om at de som eier fritidsboliger ikke bidrar så mye når det gjelder å utvikle disse områdene?
– Det som fort ble veldig tydelig er at for disse bedriftene er fritidsboligeieren en som har et ønske om en fritidsbolig. Det er først og fremst en transaksjon. Men de er også opptatt av å følge opp hver enkelt kunde. Fornøyde kunder er viktig for å tiltrekke nye potensielle kunder, forteller Lerfald.
– Hvis man skulle involvert fritidsboligeierne mer – hva kan man gjøre? Er det mulig å utnytte dem bedre?
– Kommunene i slike turistdestinasjoner prøver, men i hvilken grad de klarer å engasjere dem er jeg usikker på. Når kommuner arrangerer temakvelder og slikt, handler det oftest om ting som finansiering av skiløyper, eiendomsskatt og annet som omhandler den fritidsboligen de har, forteller hun.
Merethe Lerfald mener dette ikke er så overraskende i og med at det fritidsboligeierne stort sett har til felles er at de har fritidsbolig på samme sted.
– Jeg tror jeg bare så vidt har pirket borti noe her ved å ha fokus på bedriftene innenfor fritidsboligforskning. Det burde bli forsket mer på dette, avslutter Merethe Lerfald på Østlandsforskning ved Universitetet i Innlandet.
