En god start betyr mye

Mange millioner ukrainere har flyktet fra sitt eget land. Krigsflyktningene har også kommet i stort antall til oss. Slik tar vi best imot dem.

Agata 5 år, sitter på en koffert og ser trist ut

Foto: Becky Bakr Abdulla/Flyktninghjelpen

Publisert 23. mars 2022 10:44 - Sist endret 24. okt. 2025 09:20

Bilde av Agata på armen til sin mor — **Sammen med mamma Valeria (35)** ble hun kjørt til grensen til Polen. Det var pappa som kjørte. Han måtte snu og reise hjem.

_{(Foto: Becky Bakr Abdulla/Flyktninghjelpen)}

Moren Valeria på vei inn i en buss — **Det er mange som er i samme situasjon** som Agata og Valeria. Krigsflyktninger på vei til Norge og andre land i Europa.

_{(Foto: Marijn Fidder/Caritas Germany)}

Cecilie Dangmann, høgskolelektor ved Høgskolen i Innlandet, forsvarte doktorgraden sin om flyktninger dagen etter krigen i Ukraina brøt ut. 160 ungdommer fra Syria svarte på spørsmål om egen helse og livskvalitet kort tid etter bosetting i Norge.

Det vi fant i studien var at de fleste hadde det fint og klarte seg bra, men ungdom er i en viktig utviklingsfase i livet og en god start kan derfor ha stor betydning for deres fremtidige helse og deltakelse i samfunnet.

Cecilie Dangmann

Mann som sitter ute og spiller på piano. — **Davide Martello fra Tyskland** tok med pianoet sitt til grensen mellom Polen og Ukraina. Der spiller han for flyktningene som kommer. Han er en av mange som stiller opp i disse dager.

_{(Foto: Becky Bakr Abdulla/Flyktninghjelpen)}

Det å hjelpe til med hverdagslige, enkle ting som å tilby transport til fritidsaktiviteter og slikt, kan være viktige bidrag i tiden som kommer.

Cecilie Dangmann

Trist dame holder rundt et barn. — **Opplevelser fra krig og flukt, og usikkerhet rundt hva som skal skje i nærmeste fremtid,** kan ta mye energi.

_{(Foto: Philipp Spalek/Caritas Germany)}

For oss som vertsland kan det være viktig å vite hva som betyr mest i en kritisk fase. Det ser ut som de praktiske utfordringene og bekymringer skaper et hverdagsstress som betyr mye, og som vi kanskje kan gjøre mer for å lette.

Cecilie Dangmann

Boligblokk som brenner. Masse sort røyk og flammer. — **Til nå har snart seks millioner ukrainere flyktet** fra landet sitt. De fleste kvinner og barn.

_{(Foto: Caritas Spes)}

Flyktninger med oppakning på vei over grensen. — **Høsten 2023 hadde langt over 60.000 ukrainere søkt om asyl** i Norge siden krigen startet. Og tallet øker raskt.

_{(Foto: Becky Bakr Abdulla/Flyktninghjelpen)}

Lars Lien er professor. Han leder ei traumeforskergruppe på Høgskolen i Innlandet og er leder i Norsk psykiatrisk forening. Han har også skrevet bok om psykisk helse og livsmestring for flyktninger som kommer hit. Han har noen klare råd til myndighetene våre.

Dame inntullet i teppe med eiendelene sine ved siden av seg. — **Råd 1:** Sørg for at folk kommer i gang med livene sine i form av arbeid, fritid og trygg bolig.
**Råd 2:** Sett folk sammen og la dem snakke om egne erfaringer.

_{(Foto: Philipp Spalek/Caritas Germany)}

To mennesker sier adjø ved å gi hverandre en klem. — **Råd 3:** De fleste som kommer har mange ressurser og det viktigste er å ikke sykeliggjøre alle traumer.

**Råd 4:** Utred umiddelbart hvordan helsepersonell og andre fagpersoner fra Ukraina kan få godkjent sine kvalifikasjoner slik at de raskest mulig kan komme i arbeid.
_{(Foto: Philipp Spalek/Caritas Germany)}

Moa Nyamwathi Lønning er postdoktor ved Høgskolen i Innlandet. I 2017 leverte hun doktorgraden sin om afghanske unge flyktninger som kom alene til Europa.