En god start betyr mye

Mange millioner ukrainere har flyktet fra sitt eget land. Krigsflyktningene har også kommet i stort antall til oss. Slik tar vi best imot dem.

Agata 5 år, sitter på en koffert og ser trist ut

Agata (5) måtte forlate hjemmet sitt i byen Kherson sør i Ukraina. 

(Foto: Becky Bakr Abdulla/Flyktninghjelpen)

Bilde av Agata på armen til sin mor

Sammen med mamma Valeria (35) ble hun kjørt til grensen til Polen. Det var pappa som kjørte. Han måtte snu og reise hjem.

(Foto: Becky Bakr Abdulla/Flyktninghjelpen)

Moren Valeria på vei inn i en buss

Det er mange som er i samme situasjon som Agata og Valeria. Krigsflyktninger på vei til Norge og andre land i Europa.

(Foto: Marijn Fidder/Caritas Germany)

Portrettbilde av Cecilie Dangmann

Cecilie Dangmann, høgskolelektor ved Høgskolen i Innlandet, forsvarte doktorgraden sin om flyktninger dagen etter krigen i Ukraina brøt ut. 160 ungdommer fra Syria svarte i avhandlingen på spørsmål om egen helse og livskvalitet kort tid etter bosetting i Norge.

Det vi fant i studien var at de fleste hadde det fint og klarte seg bra, men ungdom er i en viktig utviklingsfase i livet og en god start kan derfor ha stor betydning for deres fremtidige helse og deltakelse i samfunnet.

Cecilie Dangmann

Mann som sitter ute og spiller på piano.

Davide Martello fra Tyskland tok med pianoet sitt til grensen mellom Polen og Ukraina. Der spiller han for flyktningene som kommer. Han er en av mange som stiller opp i disse dager.

(Foto: Becky Bakr Abdulla/Flyktninghjelpen)

Det å hjelpe til med hverdagslige, enkle ting som å tilby transport til fritidsaktiviteter og slikt, kan være viktige bidrag i tiden som kommer.

Cecilie Dangmann

Trist dame holder rundt et barn.

Opplevelser fra krig og flukt, og usikkerhet rundt hva som skal skje i nærmeste fremtid, kan ta mye energi. 

(Foto: Philipp Spalek/Caritas Germany)

For oss som vertsland kan det være viktig å vite hva som betyr mest i en kritisk fase. Det ser ut som de praktiske utfordringene og bekymringer skaper et hverdagsstress som betyr mye, og som vi kanskje kan gjøre mer for å lette.

Cecilie Dangmann

 

Boligblokk som brenner. Masse sort røyk og flammer.

20. mars hadde 3,5 millioner ukrainere flyktet fra landet sitt, ifølge FN. De fleste kvinner og barn.

(Foto: Caritas Spes)

Flyktninger med oppakning på vei over grensen.

UDI har beregnet at minst 30.000 ukrainere vil komme til Norge i løpet av året. Kommunene i Innlandet har meldt inn at de er klare til å ta imot opp mot 4.000 på kort sikt.

(Foto: Becky Bakr Abdulla/Flyktninghjelpen)

Portrettfoto av Lars Lien.

Lars Lien er professor. Han leder ei traumeforskergruppe på Høgskolen i Innlandet og er leder i Norsk psykiatrisk forening. Han har også skrevet bok om psykisk helse og livsmestring for flyktninger som kommer hit. Han har noen klare råd til myndighetene våre.

Dame inntullet i teppe med eiendelene sine ved siden av seg.

Råd 1: Sørg for at folk kommer i gang med livene sine i form av arbeid, fritid og trygg bolig.

Råd 2: Sett folk sammen og la dem snakke om egne erfaringer.

(Foto: Philipp Spalek/Caritas Germany)

To mennesker sier adjø ved å gi hverandre en klem.

Råd 3: De fleste som kommer har mange ressurser og det viktigste er å ikke sykeliggjøre alle traumer.

Råd 4: Utred umiddelbart hvordan helsepersonell og andre fagpersoner fra Ukraina kan få godkjent sine kvalifikasjoner slik at de raskest mulig kan komme i arbeid.

(Foto: Philipp Spalek/Caritas Germany)

Portrettfoto av Moa Nyamwathi Lønning.

Moa Nyamwathi Lønning er postdoktor ved Høgskolen i Innlandet. I 2017 leverte hun doktorgraden sin om afghanske unge flyktninger som kom alene til Europa.

Eldre dame ved grensesperring som stiller i kamera.

Flesteparten av de som kommer i dag reiser sammen med noen voksne, men det er noe fra forskningen på de afghanske flyktningene som er viktig å huske på i dag.

(Foto: Marijn Fidder/Caritas Germany)

Bussrute med linjenavn over. Det står Gdansk.

At man får krysse grensen, og ikke blir møtt av gjerder, murer og vakter som forsøker å hindre en, og har trygge måter å komme seg videre på er helt grunnleggende.

Moa N. Lønning

(Foto: Philipp Spalek/Caritas Germany)

Hender som holder plakat; tilbyr gratis overnatting.

Selv om man kan være heldig å møte gode hjelpere underveis, er det også de som benytter krigens kaos, desperasjon og lidelse til å utnytte andre, og barn og unge er spesielt sårbare for å bli utsatt for menneskehandel, og seksuell og fysisk vold.

Moa N. Lønning

(Foto: Philipp Spalek/Caritas Germany)

Barn som sitter på et lastebilplan med oppakning.

Jeg håper doktorgraden min kan bidra til å nyansere bildet av ungdom med fluktbakgrunn som ressurssterke, og med kunnskap om hva som er viktig for en god start i Norge.

Cecilie Dangmann

(Foto: Marijn Fidder/Caritas international)