Det var så greit i «gamledager». Du kjøpte en LP-plate. Når du gjorde det, gikk en del av det du betalte rett til akkurat den artisten du ville høre musikken til.
Så begynte vi å strømme musikk. Da var det ikke så enkelt lenger. Hvordan skulle man gjøre dette med betaling til rettighetshavere og plateselskaper da?
Musikkstrømmeplattformenes modeller for å dele inntektene sine har vært gjenstand for intens debatt i nesten et tiår. Den er rett og slett ikke rettferdig, og har noen alvorlige mangler.
– Vi har sett på hvem som taper og hvem som vinner hvis man går over til en annen modell enn den man har i dag. Uansett hva man går for her, blir det nok ikke rettferdig, sier professor Patrik Wikstrøm.
Han har sammen med kollegaene sine i forskergruppen "Musikkbransjen og digitalisering" på Universitetet i Innlandet, Ola Haampland og Rune Johannessen, i tillegg til François Moreau fra Sorbonne-universitetet i Paris, nettopp fått publisert en artikkel om temaet.
Enkelt, greit og urettferdig?
(Foto: Privat)
Nesten alle de store strømmetjenestene i dag bruker noe som kalles pro-rata-modellen når de skal fordele inntektene sine. Den går ut på at alle pengene de får inn, hovedsakelig gjennom din månedsavgift, samles i en stor pott som fordeles ut igjen til de som eier låten ut fra hvor mye låten spilles.
– Dette låter jo veldig enkelt, elegant og smidig. Men man oppdaget fort visse problem, sier Patrik Wikstrøm.
Hovedproblemet mange har pekt på er at du ikke betaler for den musikken du lytter på.
– Si at jeg lytter til én sang fra én artist. Da vil jeg at pengene mine skal gå til den artisten. Slik fungerer det ikke. De som strømmes mye får en del av mine penger. Det er ikke den smale jazzartisten min som får pengene mine, men Taylor Swift, forteller Wikstrøm.
Det andre store problemet er at det har blitt vanlig med bedragerier i denne modellen. Det lures rett og slett penger ut av systemet.
Så hva er alternativet? Dette har det blitt fundert på i over ti år.
En av de alternative modellene kalles den brukersentriske modellen. Den ligner litt mer på sånn det var i «gamledager». Det vil si at pengene dine går til de du hører på.
Det er denne modellen de fire forskerne har sjekket ut konsekvensene av.
– Det vi sier i denne artikkelen er at den brukersentriske modellen har veldig positive effekter på å løse de problemene vi ser med dagens betalingsmodeller, forteller Wikstrøm.
Men den modellen er heller ikke perfekt. Den skaper nemlig bare nye problem.
– Den flytter bare betaling fra en type artister til en annen, og de plateselskapene som har de artistene som taper på dette er veldig sterke forhandlingspartnere, så de sier nei – dette vil vi ikke gjøre, sier professoren.
Fra hiphop og rap til jazz og klassisk
For å finne ut av konsekvensene av den nye modellen har de fire forskerne brukt et veldig stort datamateriale fra den franske strømmeplattformen Deezer. De har over 150.000 brukere, og 890 millioner strømminger.
Deezer har de siste årene eksperimentert med andre modeller og ville sammen med franske myndigheter ha en balansert utredning av hvordan andre modeller vil slå ut.
Forskerne satte i gang med å se på hva som skjer, og hvilke artister som vil tjene på, å gå for en modell som ligner mer på slik det var før.
For første gang kan forskere vise i detalj hvilke typer artistgrupper som blir påvirket hvis man endrer modell, og hvorfor dette skjer.
– De typer artister som vinner på dagens system er artister innen hiphop, rap og en viss type pop. Stort sett ungdommelig musikk. I den brukersentriske betalingsmodellen er det i stedet sånn musikk som du og jeg lytter til som vinner. Gammel rockemusikk, kanskje jazz og litt rare greier, sier Patrik Wikstrøm.
Det høres muligens forlokkende ut, men gir de som står bak artistene et stort dilemma.
– Hvordan skal man forklare for artistene som taper på denne modellen at dette er riktig vei å gå? spør Wikstrøm.
– Og denne modellen gjør det kanskje ikke mer rettferdig heller?
– Det er ikke mulig å gjøre dette rettferdig. Den nye modellen genererer ikke mer penger inn i systemet. Det er bare en omfordeling av de pengene som allerede er der. Hvis en gruppe får mer penger, får en annen gruppe mindre.
Kan komme krav
Enhver endring av avtaler med rettighetshavere av musikk er kun mulig med godkjenning fra de tre gigantene Universal Music, Warner Music og Sony Music.
Vil ikke de, blir det ingen generell endring av betalingsmodellene, ifølge Wikstrøm.
Det er imidlertid noen ting som taler for at det kan skje endringer – som at det er de store plateselskapene som ville tjent mest på å endre til brukersentrisk modell.
– Samlet sett vil inntektene per sang for store merker, kontrollert for alle andre variabler, øke litt, noe som kan indikere at en aksept av den brukersentriske betalingsmodellen er mulig, sier Patrik Wikstrøm.
Det andre som peker i retning av forandringer er at alle egentlig vil gjøre noe med de utfordringene dagens modell gir. Også myndighetene i flere land.
Patrik Wikstrøm og François Moreau presenterte funnene sine på en stor konferanse med det franske kulturdepartementet, og flere store rettighetshavere i Frankrike, rett før jul.
– Myndighetene i Frankrike ser på muligheten for å kanskje stille krav til strømmetjenestene, forteller Wikstrøm.
Og dette skjer ikke bare i Frankrike.
– Også i Norge har man et ønske om en aktiv politikk på dette området. Kanskje det er slik forandringene vil komme – gjennom krav og pålegg, avslutter Patrik Wikstrøm.