Doktorgradsprosjektet til Frode Johansen studerer hvordan både studenter og undervisere vurderer VR i en tidlig fase.
– Selv om VR ofte omtales som en spennende teknologi for læring, vet vi mindre om hvordan studenter, undervisere og institusjoner vurderer om teknologien faktisk bør tas i bruk, forteller Johansen.
Avhandlingen har fått tittelen «Fra vurdering til beslutning: En pragmatisk studie av VR-teknologi i høyere utdanning».
Den bygger på en spørreundersøkelse blant sykepleierstudenter som brukte et virtuelt medisinrom, fokusgrupper der studenter delte erfaringer med VR i legemiddelhåndtering, og intervjuer med undervisere fra flere utdanningsinstitusjoner om deres vurderinger av VR i undervisning.
Resultatene viser at beslutninger om ny teknologi ikke bare handler om selve teknologien.
– Følelser, forventninger, faglige behov, praktiske hensyn og støtte fra organisasjonen påvirker hvordan VR vurderes. En første begeistring kan skape interesse, men varig bruk krever tydelig læringsverdi, stabil teknologi og god støtte fra institusjonen, sier Johansen.
Ifølge stipendiaten kan kunnskapen fra prosjektet bidra til mer gjennomtenkte beslutninger om bruk av ny teknologi i høyere utdanning.
Johansen har vært del av ph.d.-programmet Helse og velferd på Universitetet i Innlandet.
- Her finner du mer informasjon om disputasen til Frode Johansen 8. mai 2026
- Here you can find more information about Frode Johansen´s defence the 8th of May, 2026
Hovedfunn i doktorgradsarbeidet:
- Teknologiadopsjon formes av samspill mellom menneske, teknologi og organisasjon, ikke av teknologiens egenskaper alene.
- Studenters første reaksjon på VR preges ofte av en sterk “wow-effekt”, knyttet til sansebasert engasjement og nyhetsverdi. Denne initiale begeistringen er ikke tilstrekkelig for varig bruk eller læringsutbytte. Langsiktig bruk krever opplevd faglig relevans og nytte.
- Vurderinger av teknologi skjer både intuitivt og analytisk, og påvirkes av erfaringer, kontekst og læringssituasjon.
- Opplevelsen av pedagogisk relevans er avgjørende for om studenter oppfatter VR som et meningsfullt læringsverktøy.
- Undervisere legger stor vekt på organisatoriske rammer, som strategisk forankring, ledelsesstøtte, ressurser og tid til utviklingsarbeid.
- Adopsjon av VR er en sosial og kulturell prosess, hvor profesjonsforståelse, identitet og faglige tradisjoner spiller en rolle.
- Teknologiens verdi oppstår gjennom hvordan den brukes og fortolkes i praksis, ikke som en iboende egenskap ved teknologien.
- VR har potensial til å øke motivasjon, engasjement og situasjonsforståelse, særlig i simuleringsbasert læring. Dette potensialet realiseres bare når teknologien er tydelig koblet til læringsmål og pedagogisk design.
- Brukerinvolvering gjennom hele utviklings- og implementeringsprosessen øker sannsynligheten for vellykket integrasjon.
- Institusjonell støtte er nødvendig, både gjennom strategiske prioriteringer, teknisk infrastruktur og faglig støtte.
- Implementering av VR krever tverrfaglig samarbeid mellom pedagoger, fagpersoner og teknologer.
- Systematisk evaluering og refleksjon er nødvendig for å sikre at teknologien faktisk bidrar til læring.
- Lokale kontekster, faglige tradisjoner og institusjonskultur påvirker hvordan teknologi vurderes og tas i bruk, noe som betyr at implementeringsstrategier må være fleksible.
Læringsmål bør styre valg av teknologi, ikke teknologien i seg selv.