Avhandlingen undersøker hvordan rase og rasisme forstås, erfares og utfordres i norske skoler, med utgangspunkt i fortellingene til åtte rasialisert minoriserte lærere som arbeider i grunnskole og videregående opplæring.
– Undersøkelsen er motivert av et vedvarende gap mellom elevers erfaringer med rasisme, og den begrensede institusjonelle og politiske veiledningen som finnes for å håndtere rasisme i pedagogisk praksis, skriver Danelle du Plessis til inn.no.
Danelle du Plessis har vært tilknyttet doktorgradsprogrammet Utdanningsvitenskapelige fag (UTVIT).
Forankret i kritisk raseteori og svart feministisk epistemologi løfter avhandlingen fram rasialisert minoriserte læreres erfaringsbaserte og profesjonelle kunnskap. Det brukes som en kilde til innsikt i hvordan institusjonelle normer og praksiser opprettholder rasemessig ulikhet, og hvordan lærere navigerer i og motsetter seg disse betingelsene i sitt profesjonelle arbeid.
– Studien bidrar med praksisnær kunnskap som kan støtte lærere, lærerutdannere og beslutningstakere i å gjenkjenne og håndtere rasisme, og i å utvikle mer strukturelt forankrede og relasjonelle tilnærminger til antirasistisk utdanning, forteller stipendiaten.
Tittelen på avhandlingen til Danelle er «Race-evasiveness and resistance in educational practice. Counter-narratives from racially minoritised teachers in Norwegian schools».
- Her finner du mer informasjon om disputasen til Danelle du Plessis 18. februar 2026
- Here you can find more information about Danelle du Plessis´s defence the 18th of February, 2026
Hovedfunn i doktorgradsarbeidet:
- Fargeblinde normer om likhet og nøytralitet tilslører strukturelle urettferdigheter og rasialiserte maktforhold, noe som gjør rasisme vanskelig å navngi og håndtere.
- Ved å undersøke institusjonelle rutiner, normer og diskurser flyttes analysen bort fra individualistiske og moralske forståelser og over mot en strukturell forklaring på hvordan rasisme fungerer i skolen.
- Rasisme i skolen skapes også relasjonelt, gjennom skjæringspunkter med språk, religion, nasjonalitet og profesjonelle normer, heller enn kun gjennom faste eller synlige rasekategorier.
- Læreres eksisterende antirasistiske praksiser gir konkret, praksisnær kunnskap som kan informere lærerutdanning og profesjonsfaglig utvikling, og synliggjør antirasisme som institusjonelt arbeid på tvers av klasserom, kollegiale relasjoner og skoleledelse.
- Tause områder i utdanningspolitikk og styringsdokumenter når det gjelder rase og rasisme gjør at antirasistisk undervisning gjennomføres gjennom individuell skjønnsutøvelse heller enn institusjonelt mandat, noe som gjør denne praksisen ujevn og betinget.