English version of this page

Trygghet viktig for nyankomne i klasserommet

20. november er det klart for disputas for Kjersti Ree-Skrefsrud. Et spørsmål hun har jobbet mye med de siste årene er: Hvordan kan skolen legge bedre til rette for at nyankomne elever blir en del av både det faglige og det sosiale fellesskapet? 

Dame med lyst hår, skjerf og lys genser står foran en tavle i et klasserom

Kjersti Ree-Skrefsrud disputerer 20.11.2026. (Foto: Privat)

Publisert 6. nov. 2026 08:28 - Sist endret 6. nov. 2026 13:25

Avhandlingen til Kjersti Ree-Skrefsrud undersøker spørsmålet over her gjennom erfaringene til elever og lærere i to mottaksklasser på mellomtrinnet. 

For å få fram elevenes egne perspektiver tegnet de kart, ledet vandringer på skolen og deltok i intervjuer. Undervisning og samspill ble også observert. 

– Det jeg har funnet er at trygge relasjoner til medelever og lærere er en forutsetning for at elevene kan prøve seg fram og bruke andrespråket, forteller Ree-Skrefsrud.

Uformelle møteplasser kan gi rom for vennskap og læring, men kan også gi opplevelser av utenforskap og sosial risiko for noen elever. 

– Elevene får flere muligheter til å delta når lærere bygger språklige stillaser slik at de kan prøve ut andrespråket, når de kan bruke språkene de kan fra før, og når undervisningen bygger på kunnskapen og erfaringene deres, ifølge stipendiaten. 

Mindre, tilpassede fellesskap kan gi trygghet og støtte på veien inn i større fellesskap.

– Avhandlingen min viser hvordan lærere og skoler kan styrke nyankomne elevers deltakelse, og understreker betydningen av lærerkompetanse og av at elevenes bidrag blir verdsatt, sier Kjersti Ree-Skrefsrud, som har gjennomført doktorgradsarbeidet sitt på ph.d.-programmet Utdanningsvitenskapelige fag.

Tittelen på avhandlingen er «Rom for deltakelse. En studie av nyankomne mellomtrinnselevers deltakelse i sosiale og faglige språklæringsfellesskap».

Hovedfunn i doktorgradsarbeidet:

  • Relasjoner er avgjørende for deltakelse: Elevene får bedre muligheter til å delta når de opplever trygghet og støtte fra lærere og medelever. I slike fellesskap kan de bruke andrespråket, prøve seg fram og gjøre feil uten stor risiko for ubehagelige opplevelser. Lærerne må arbeide aktivt for å bygge relasjoner. 
  • Uformelle arenaer gir både muligheter og utfordringer: I uformelle situasjoner kan elevene bygge relasjoner og delta i samhandling. Samtidig kan elever uten etablerte nettverk oppleve utenforskap og sosialt stress i slike sammenhenger, og de kan derfor ha behov for støtte også utenfor klasserommet. 
  • Didaktiske praksiser åpner for deltakelse: Elevene kan delta på et tidlig tidspunkt når de får bruke hele språkrepertoaret sitt, selv om de ennå ikke behersker andrespråket godt. Stillasbygging kan imidlertid gi dem mulighet til gradvis å ta det nye språket i bruk. Når lærerne bygger på elevenes kunnskaper og erfaringer, opplever elevene at bidragene deres har verdi for fellesskapet, og de kan oppnå epistemisk deltakelse. 
  • Organiseringen påvirker elevenes tilgang til fellesskap: Elevene påvirkes både av valg i den daglige undervisningen og av hvordan kommunen organiserer opplæringstilbudet for nyankomne elever. Avhandlingen viser at mindre, tilpassede fellesskap kan gi elevene trygghet, språk og relasjoner som støtter videre inn i større fellesskap. 
  • Læreres kompetanse har betydning: Elevene i denne studien har lærere som lytter til behovene deres og som har erfaring og andrespråksdidaktisk kompetanse som gjør at de mestrer å tilrettelegge for sosial, faglig og språklig deltakelse.