Gjennom intervjuer med 18 muslimske ungdommer (13-24 år), samt observasjoner fra fire ulike moskéer, undersøker Anne Grethe Kjelling hvordan muslimske ungdommer som er aktive i moskéen opplever undervisninga de får der, og hvordan de opplever religionsundervisninga i den offentlige skolen.
– Avhandlinga viser at ungdommene ikke bare er passive mottakere av kunnskap i moskéen, men også aktive deltakere som forhandler om plass, tilhørighet og ytringsrom, forteller Kjelling.
Gode relasjoner til lærerne ser ut til å spille en viktig rolle for hvorvidt de engasjerer seg, diskuterer og er uenige.
– Når ungdommene beveger seg over i skolens klasserom, ser kunnskapen de har med seg fra moskéen ut til å bli lite verdsatt faglig sett, men ungdommene bruker likevel kunnskap fra moskéen for å forhandle om hva islam innebærer – både i møte med sekulære og muslimske medelever, sier Anne Grethe Kjelling.
Hun sier de på denne måten kan imøtegå og argumentere mot stereotype forestillinger om islam – men likevel bare inntil et visst punkt, da enkelte tema er utfordrende å diskutere.
Avhandlinga gjør også et dypdykk i nære relasjoner mellom to unge kvinner og koranlæreren deres, og bidrar med et kritisk blikk på maktrelasjoner både i moskéen og utenfor.
Tittelen på avhandlingen er «Aktørskap og affektive lag i og utenfor moskéen. En utforskning av muslimske ungdommers erfaringer».
- Her finner du mer informasjon om disputasen til Anne Grethe Kjelling 02. oktober 2026
- Here you can find more information about Anne Grethe Kjelling´s defence the 2nd of October, 2026
Hovedfunn i doktorgradsarbeidet:
- Avhandlinga viser at moskéen og moskéundervisninga er viktige steder for ungdommene: det er trygge rom der det er rom for å være religiøs, og ungdommene løfter fram moskéen som et viktig sted for kunnskapstilegnelse. Noen av moskéene er preget av at lærerne der (mange av dem unge kvinner) har gått på norsk skole og tar med seg metoder og verdier derfra inn i undervisninga – for eksempel oppfordres det til å heve stemmen og delta i debatter utenfor moskéen. Samtidig formidles det konservative verdier som ikke alle informantene kan (eller vil) leve opp til, og ungdommene forhandler med disse forventningene på ulike måter.
- Ungdommene opplever at kunnskapen fra moskéen bare i begrensa grad verdsettes i den offentlige skolen, men de bruker den i sosiale relasjoner: for å forhandle og argumentere mot stereotype forestillinger om islam (ikke bare i møte med ikke-muslimer, men også når de møter muslimske ungdommer med mer "radikale" forestillinger om islam). Enkelte klasseromsdiskusjoner oppleves likevel utfordrende å delta i når de har religiøse begrunnelser for meningene sine, og når verdiene de fronter ikke «stemmer» med normen i klasserommet.
- Avhandlinga bidrar med et kritisk perspektiv på maktrelasjoner og strukturer. Måten ungdommene utøver aktørskap på i både moskéen og klasserommet, løfter fram og tydeliggjør maktrelasjoner som former disse rommene.